– Som voksne oppfatter vi alt barn foretar seg som lek, men for barn er leken ramme alvor. Da gjelder det å ta leken på alvor. Lek og læring er to sider av samme sak, forteller pedagogikkprofessor Stein Erik Ulvund fra Universitetet i Oslo.

Les mer: Leketøy barn aldri går lei

Lek = læring
Når vi voksne sier om barna at ”de bare leker”, stemmer ikke det. Ifølge pedagogikkprofessoren finnes det ingen motsetning mellom lek og læring.

– Du kan leke inn både bokstaver og tall. Leken er en krumtapp i den motoriske, intellektuelle og sosiale utviklingen. Barn får mye gratis medlæring av erfaringene de gjør gjennom lek. For eksempel når de leker med plastilina, og ruller ut en pølse, kan du be barnet om å ta like mye plastilina og forme en ball av det. Deretter ber du barnet avgjøre om pølsen eller ballen er tyngst. Mange barn vil gjette at pølsen er tyngre enn ballen fordi den er lengre. Med plastilinaen kan du vise at de er like tunge. Med litt veiledning kan de leke seg til en bedre forståelse, forteller Ulvund.

Leker ikke på bestilling

Pedagogikkprofessoren understreker at lek også har en egenverdi.

– Et av de viktigste kjennetegnene ved lek er at det er lystbetont. Leken er en indre kraft – barn har en trang til å leke, og de leker spontant uten at de voksne nødvendigvis må medvirke.  Mange foreldre har prøvd å si til femåringen at han skal gå på rommet sitt og leke. Da kan du være sikker på at det ikke skjer! Barn leker nemlig ikke på bestilling. Leken er en spontan og impulsstyrt aktivitet. Barn vil leke når det passer dem, og det er jo ikke alltid på de tidspunktene som passer de voksne

– Skal vi leke mor, far og barn?
I 2-3-årsalderen begynner barna å leke det professoren kaller symbolsk lek eller rollelek. Denne typen lek kjennetegnes av at leken i seg selv eller gjenstander som barna bruker i leken har en annen betydning enn de har i virkeligheten. En kloss kan være en bil, en stolrekke kan være et tog og plassen under kjøkkenbordet er et hus. Barna leker kaffeselskap med kopper som ingen andre enn barnet selv ser, men ofte dekker de på med lekeservise og arrangerer måltider. Rolleleken når et høydepunkt når barnet blir 5-6 år.

– De vanligste rollelekene er mor og far og doktor og pasient. Barna er veldig klare over at dette er lek En 5-åring kan for eksempel si ”skal vi late som om vi reiser på ferie?”. De vet godt at leken er på liksom og de skiller mellom fantasi og virkelighet, forteller Ulvund.

Professoren har observert hvordan barn gjerne velger svært tradisjonelt når de leker. Mor er hjemme og passer barna mens far er på jobben.

– Barnet lærer mye gjennom rolleleken. Denne leken er en viktig grunn til at kjønnsrollene fester seg tidlig. Barn er på mange områder ganske tradisjonelle!

Les mer: Samspill og lek med toåringen

– Ikke stopp leken
Den symbolske leken gir også barnet en mulighet til å fantasere. Noen får fantasivenner, som kan gi mye trøst etter at for eksempel familien har flyttet. Den symbolske leken er nemlig en viktig måte å bearbeide følelser på.

– Å leke ut vonde og vanskelige følelser er en viktig del av rollelek. Om barnet opplever at besteforeldrene dør, kan det komme til å leke at noen dør. De voksne bør ikke stoppe denne leken selv om den virker grotesk. Barna må få leke det de føler og spille ut følelsene sine gjennom leken.

En annen viktig funksjon som rolleleken har, er at den gir barnet en innføring i regler, normer og verdier.

– Barn spiller ulike roller i rolleleken. De spiller mor eller far og kopierer foreldrenes væremåte. Fordi du er en modell for barnet ditt, overfører du dine verdier og holdninger til barnet. De kopierer dine væremåter i leken, på godt og på vondt, forklarer Ulvund.

Denne typen lek er også viktig for å danne vennskap. For at et barn skal kunne fungere sammen med andre, må det tåle noen krav, som å kunne vente på tur. I rollelek er dette en viktig egenskap. Barnet som leker pasient må ligge stille mens doktoren undersøker. Etterpå bytter de. Barnet lærer at det ikke kan styre alt hele tiden.

Les mer: Pusler seg til gode karakterer

Gutter og jenter
– Grovt sett kan vi dele barn i to hovedgrupper etter hvilken form for lek de foretrekker. Den ene store gruppen er opptatt av sosiale temaer i leken. De bruker leker og andre gjenstander i rollelek. Den andre hovedgruppen er mer opptatt av å bygge, eksperimentere, undersøke gjenstander og å plukke fra hverandre ting. Det er en overvekt av gutter i den siste gruppen, og av jenter i den første, forteller Ulvund.

Han forteller at selv om det finnes tydelige kjønnsforskjeller, deltar begge gruppene i alle former for lek:  Gutter leker også rolleleker, og jenter bygger og plukker fra hverandre, de gjør det bare ikke fullt så ofte.

Les mer: Hva skjer i hjernen når vi lærer?

Slik hjelper du barnet ditt til å leke med andre

– Barn kan fint leke alene og bør få lov til det uten innblanding fra voksne. Men selv om barn ikke trenger hjelp, bør alle foreldre leke med barna sine. Leken fremmer særlig språkutviklingen, og barn lærer først og fremst språket av å snakke med voksne. Voksne bør utnytte den gunstige medlæringen som leken har, og være i konsentrert lek med barnet sitt i 10-15 minutter hver dag, sier Ulvund.

Når skal de voksne blande seg i barnas lek?

– Mange mener at barn bør få være i fred når de leker uten innblanding fra voksne. Men det kan være grunn til å blande seg. Hvis leken går over til at noen blir satt utenfor og ikke får være med, eller blir plaget, må de voksne gripe inn, sier pedagogikkprofessoren. Han har også et tips til foreldre med sjenerte barn som ikke tør å gå inn i lek med andre barn.

– En av foreldrene kan begynne å leke med de andre barna mens barnet ditt ser på. Da vil barnet ditt etter hvert komme bort og bli med i leken, og da kan du trekke deg sakte tilbake. Slutter barnet ditt å leke med de andre, har du trukket deg ut for raskt.

Les mer: Barnets forståelse av livet

 Kilde: ”Forstå barnet ditt 2-5”, Stein Erik Ulvund.

Les mer: Er ditt barn som smartere enn andre?

Les mer: Når kan barna være ute alene?