Helt fra barna er bitte små får de inntrykk fra en hel verden av medier; bøker, bilder, film, tv, radio, pc-en osv. De siste årene har det også blitt vanligere at de små får bruke medier som smarttelefoner og lesebrett. Da kan det i enda større grad lønne seg for oss foreldre å følge med.

Les mer: Skal barnet få se nyhetene?

Les mer: Bruker TV-en som barnevakt

5-åringen hadde fri fra barnehagen og spurte fint om å få ”gå på aipædden” og se Raske menn. For mor oppleves Raske menn som morsomme og harmløse.

Han koste seg med ”dangelbær-sangen” og så den igjen og igjen. Litt senere kom storebror og da var det Raske menns høyst egentolkede ”Rødhette og ulven” som ble søkt opp. Mor lo med en stund, men litt lenger ute i stykket blir mor flau. Dette var så visst ikke noe for en femåring…

Dager etter gjør femåringen seg morsom i stemmen og sier; I’m a sexy little bitch! Mor lar seg sjokkere, og fra den dagen blir det restriksjoner for ”å gå på aipædden”.

– Mediene blir mer og mer tilgjengelige, og barna begynner tidligere og tidligere.

Det sier tobarnspappa og tidligere daglig leder for foreldreorganisasjonen Barnevakten, Øystein Samnøen. Han legger til at de mange mediene barn i dag har tilgjengelig kan være en stor utfordring for foreldrene.
 

Les mer: Har barn rett på privatliv?

– Ofte vet man ikke hva man får på Youtube før man har trykket på play. Veien er kort til uønskede opplevelser. Og det er en umulig oppgave for foreldre å ha oversikt over hva barna ser på diverse medier til enhver tid.

Vil ha merkeordning for av alle medietyper
Samnøen ønsker seg en merkeordning som kunne blitt brukt på tvers av alle medier, der innholdet ble kategorisert og man hadde en anbefalt aldersgrense. I dag har dataspill denne merkingen, noe Samnøen mener det gjør det lettere for foreldrene å si nei.

Selv satte Samnøen seg i sofaen med 10-åringen sin for å se på Nissene over skog og hei. Han var ikke klar over omfanget av den direkte språkbruken, men fant raskt ut at dette ikke var noe han ville sønnen skulle se.

Hadde det kommet opp en merking med anbefalt aldersgrense/informasjon om sterkt språk, ville Samnøen hatt en mulighet til å tenke over om dette var noe han burde la sønnen se, sier han.

– Det er lettere å sette grenser hjemme om man får vite hva som er anbefalt aldersgrense. Det er så mye man som foreldre burde og skulle. En samkjørt merking på tvers av alle medieplattformer er veien å gå.

Les mer: iPad-en er gull verdt for barna

– Barna må lære seg å filtrere selv
I dag finnes det ikke en felles merkeordning. Barn kan også med få tastetrykk komme til upassende bilder og filmer selv om en slik merking skulle komme. NRKs seksualopplysningsprogram Trekant ligger fritt tilgjengelig på nett-TV, men med anbefalt aldersgrense. Derfor mener Samnøen at det viktigste er at barna blir opplært til å filtrere selv.

– En effektiv måte å få barnet til å tenke, er å stille spørsmål. – Hva tenker du når du ser på dette? Hva med å heller se på…..? Barna må trenes opp til å ha en sunn og kritisk sans slik at det selv kan filtrere hva som er greit å se på.

Dernest må foreldrene være tydelige og begrense bruken der det er nødvendig. Barn har rett på tilgang til mange medier for å lære, ha det gøy og etablere gode medievaner. Samtidig må barna skjermes mot uheldige situasjoner.

Les også: Skal barn ha mobiltelefon

I dag ligger YouTube som fast app på Apples iPhone. Barna er ikke gamle før de forstår at ”Jutuuub” har mye artig. Inntil foreldre kan velge ut ”sikre sider” det er greit å surfe på, kan det være lurt å holde et øye med poden. Raske menn og deres saftige språk er rene søndagskoleundervisningen i forhold til mye annet barna kan finne, bare få tastetrykk unna...

Les mer: Fritid

Les mer: Oppdragelse

Les mer: Forbruker