Lær barn om penger

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Illustrasjonsfoto: Shutterstock 

Mange barn lever i den tro at bankkortet er en uuttømmelig kilde av penger. Men det går an å lære ungene enkle begreper slik at de forstår økonomi.

Artikkelen fortsetter under annonsen
 
ADTECH.config.placements['d4_netboard'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d4_netboard_mobil', min: 0, max: 579 },{ id: 'bv_d4_netboard_tablet', min: 580, max: 1199 },{ id: 'bv_d4_netboard_desktop', min: 1200, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d4_netboard');

Minsten rekker kanskje så vidt opp til kassen når han står på tærne, men vil så gjerne gi pengen sin til butikkdamen selv. Det er stort å betale. Men når barna er med mamma og pappa på shopping, er det ikke sikkert at de ser en eneste mynt eller lapp. I stedet får de kanskje æren av å trykke på den grønne knappen som godkjenner bankkortbeløpet.

- En treåring skjønner at vi skal betale i butikken, og han forstår at vi trenger kort. Vanskeligere er det å skjønne at det kan ta slutt. Treåringer ser ikke verdien på varene, men kan forholde seg til at de kan få én ting. Så må de kanskje bruke litt tid på å bestemme seg hva de vil ha, sier forbrukerøkonom i DnB NOR Sidsel Sodefjed Jørgensen.

Forstår i skolealder

Forbrukerøkonom Sidsel Sodefjed Jørgensen

 

Når ungene er seks-sju år, kan vi begynne å snakke om at ikke alt kan kjøpes. Men samtidig er barn veldig konkrete, og noen kan da begynne å bekymre seg for at det ikke er nok penger og at de er fattige.

- Under finanskrisen var det nok barn som hørte foreldrene snakke om at de var redde for å miste jobben. Siden barn er konkrete, trenger de å vite at det er nok penger til mat, klær og det de trenger. Generelt går det også an å forklare at ingen kan kjøpe alt, men mange kan kjøpe mye. Da må familien gjøre noen valg, sier Jørgensen. 

Forbrukerøkonomen mener det er viktig å lære barn at de må spare før de kan få noe, og at de kanskje må vente litt fordi de må prioritere. Små barn kan ha stor glede av en sparebøsse, og det er gjerne lurt å ha en bøsse de kan åpne selv. Da kan de spare til noe de snart skal kjøpe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lær med lørdagsgodt
De aller fleste barn får lørdagsgodt, og dette kan være et greit utgangspunkt for å lære mer om penger. La oss si at ungen pleier å få en pakke Bamsemums. Da går det an å si at den tilsvarer verdien av to-tre mindre ting. Og hvis barnet velger bare en liten ting, kan det kjøpe noe større neste lørdag.

- Pleier du å gi barna en pose godteri og et blad, kan du fra seks-sjuårsalder gi dem 50-lappen i stedet. Så kan de velge om de vil bruke den eller spare. Barna kan lære at ting har ulik verdi, og jo mer de vil ha, jo mer koster det, sier Jørgensen.

Med fokus på lørdagsgodtet, kommer også diskusjon rundt ukepenger. Noen gir barn penger etter behov, mens andre får etter innsats. Forbrukerøkonomen ser gjerne at ungene får plikter før de får pengene, slik at de lærer ansvarlighet.

- Penger daler ikke bare ned fra himmelen. Og vi kan ikke ha det slik at hvis ungene bare maser lenge og høyt nok, får de viljen sin, sier hun.

Statskassen
Ved å snakke med barna om økonomi, kan foreldre ligge i forkant. En som har sett at barn har interesse og forståelse for penger, er psykolog Magne Raundalen. Han har vært i mange barnehager og snakket med fire-femåringer. Utgangspunktet for samtalen har vært begrepet ”statskassen”.

- Barna ser for seg at dette er stedet hvor Norge har pengene, og at statsministeren styrer. Femåringer skjønner at pengene kommer fra salg av olje og at foreldrene betaler skatt, sier Raundalen.

Fordi landet har utgifter, må staten få penger. Disse kan brukes til barnehage, veier, politi, sykehus og skole. Mange barn er veldig stolte av at foreldre betaler skatt. Dermed kommer praten ofte inn på yrker, og at foreldre må jobbe for å få penger.

- Mange barn tror at pengene kommer fra banken, og at jobben må betale pengene til banken. Flere foreldre jobber i det offentlige, og får dermed penger fra statskassen, sier Raundalen.  

Tips til forklaringer
Magne Raundalen sier at det å snakke med barna om statskassen og penger er spesielt spennende, fordi det utløser en stor interesse for samfunn - ja til og med politikk. Han mener det kunne kalles samfunnslære for femåringer. Med noen stikkord som utgangspunkt, åpnes muligheten til å komme inn på mange tema og gi en god dialog.

Her er noen forklaringer på kjente begreper: 

Banken: Barna er utelukkende positive til banken, fordi de mener banken passer på pengene slik at tyvene ikke får tak i dem. Du kan forklare at i banken har mamma og pappa en skuff, og den kalles konto. Det er våre penger, men det er ikke like mye som i statskassen.  De voksne passer på hvordan pengene blir brukt. Når vi betaler noe, flyttes pengene fra en skuff til en annen. Banken er egentlig den som hjelper oss å flytte penger, litt etter litt.

Bankkort: Barna kjenner til bankkortet, og vær forsiktig - unger husker lett en firesifret kode og kan rope den ut i butikken. Men de mangler begrep om hva som kan hentes på kortet. Mamma og pappa må passe på kortet. Når vi er i butikken drar vi kortet gjennom en liten pc, og den gir banken melding om at våre penger blir flyttet over til butikken sin bank. Det samme skjer når vi betaler regninger.

Minibank: Dette er en pc som kan lese bankkortet og se hvor mye penger du kan ta ut. Pc’en sjekker hvor mye penger det er i skuffen i dag, og så kan vi ta ut en lapp. Vi må passe veldig godt på lappene.

Valuta: Barn er også opptatt av reising og at de bruker ulike penger i forskjellige land. Det kan være kjekt å veksle penger, og noen koster mye mens andre koster lite.



Oppdatert 02.09.2015
annonsebilag
 
ADTECH.config.placements['d5_annonsorinnhold'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d5_annonsorinnhold', min: 0, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d5_annonsorinnhold');
 
ADTECH.config.placements['d6_annonsorinnhold'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d6_annonsorinnhold', min: 0, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d6_annonsorinnhold');

Legg inn en kommentar
 
 
 
 
bokstaver igjen
Antall kommentarer: 0


Sjefredaktør: Karine Næss Frafjord
Fagredaktør: Maren Eriksen
Journalist: Janet Molde Hollund
Forumansvarlig: Tamara Nygård

Kontakt: babyverden(a)sandviks.com
Familieverden.no arbeider etter Vær Varsom- plakatens regler for god presseskikk og følger redaktørplakaten.


tilbyr veiledning gjennom Babyverden.no og Familieverden.no, og rett bok til rett tid gjennom Goboken.no. Eller sagt på en annen måte: Vi hjelper barn og foreldre å utvikle seg sammen. Vi utgir også Svangerskapsboken, Spedbarnsboken og Fødselsboken som deles ut gratis til alle gravide og småbarnsforeldre i Norge.

 

Copyright © 2001-2016 Familieverden.no - Kopiering av materiale fra Familieverden.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale. Familieverden har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.

Familieverden.no bruker informasjonskapsler (Cookies). Her kan du lese mer om vår bruk av informasjonskapsler(cookies) på Sandviks og Familieverden sine siter

Til toppen av siden