Familie– Kroppshår er helt naturlig

– Kroppshår er helt naturlig

Anne Kalvig. Foto: privat
Av Maren Eriksen 1856 Sist oppdatert 07.05.12
Anne Kalvig bruker kroppen som et protestbanner og lar håret gro. Det har vakt sterke reaksjoner, men Kalvig mener folk må få gjøre hva de vil – også når det kommer til kroppshår.

Mens noen er avhengig av brasiliansk voksing, fjerner Anne Kalvig bare kroppshåret om de hjemme krever det.

– Håret på hodet har vi store muligheter til å gjøre som vi vil med. Men når det kommer til kvinners naturlige kroppshår, er det ingen bønn. Jeg synes vi skal ha frihet til å ha hår og ønsker å promotere et mer mangfoldig skjønnhetsideal. For malen for kvinner er veldig smal, sier forsker og kvinneaktivist Anne Kalvig.

Ved Universitetet i Stavanger driver Kalvig med kultur- og religionsforskning og har bakgrunn fra både religionsvitenskap og kjønnsteori. Hun er kvinnepolitisk engasjert og viser noe av det hun står for ved å gå imot dagens skjønnhetsideal hvor en skal ha minst mulig hår på kvinnekroppen. Hennes hårete kvinnekropp har vakt sterke følelser.

– Ja, en naturlig hårete kvinnekropp blir oppfattet som provoserende. Det er dumt, for det gir en begrensning på friheten vår, og dikterer hva som er skjønt og uskjønt både i samfunnet i dag, men også til neste generasjon, sier hun.

Naturlig og har en funksjon
Hvorfor kvinner har hår på leggene, vet Kalvig ikke. Men hun mener at kjønnshår og håret i armhulene har en funksjon.

– Hårene er der for en grunn. De skal holde på varme, fjerne svette fra huden og frigjøre luktstoffer som tiltrekker menn. Jeg kan skjønne at noen ønsker å fjerne håret for å lukte mindre svette. Men da kan man jo få problemer med huden. Dette er tander hud og håret beskytter den. Dessuten øker intimbarbering risikoen for sopp og hudirritasjoner, sier hun.

Kalvig mener å ha helsearbeidere i ryggen på dette og forteller om konsekvenser hårhysteriet har hatt for dagens unge.

– Jeg hører om ungdommer som i stedet for å juble over de første kjønnshårene finner fram høvelen og barberer og skraper seg opp. Tidligere var det jo positivt og en del av det å bli voksne, sier hun.

Hårfjerning er både tidkrevende, koster penger og er fysiologisk unødvendig. Derfor stiller Kalvig spørsmålet:

– Hvorfor ikke bare la det gro?

For mens menn kan gjøre som de vil med kroppshåret, er begrensningene for kvinner store.

– Kvinnekroppen skal være innenfor en snever mal. Den skal være minst mulig i volum, bortsett fra puppene, og den skal være hårfri, sier hun.

Kroppshår = at man er utemmet?
Kalvig forteller at sett fra et kulturanalytisk og antropologisk ståsted, assosieres hår ofte med det ville og utemmede.

– Fritt hår assosieres med kraft og styrke, og fare. Hos en temmet kvinne vil altså håret være strengt kontrollert, sier hun.

Kanskje er det derfor Kalvigs egen hårete kropp vekker så sterke følelser hos andre?

– Jeg får til og med kjeft av min egen mor for å fronte det hårete alternativet, ler Kalvig.

Også de eldste av Kalvigs fire sønner synes det er flaut at moren ikke barberer kroppshårene. Diskusjonen om behåring har versert i familien i mange år - med alvor, men også mye humor.

Kalvig verken bader utendørs eller soler seg særlig mye på sommerstid, men går hun kledd i lette sommerklær viser både hårete legger og hårete armhuler.

– Jeg får en del reaksjoner. Og må balansere hvor mye mine nærmeste og jeg selv skal måtte tåle. Blir protestene fra de hjemme for høylytte, trør også jeg til med høvelen innimellom. Men jeg gjør det helst ikke. Det bryr ikke meg at andre reagerer, men jeg turer ikke fram om det er flaut for sønnene mine. Heldigvis sier mannen min at han synes jeg er skjønn uansett, sier hun.

Kalvig innrømmer at hun ikke passer inn i samfunnets skjønnhetsideal, og ønsker seg flere allierte i arbeidet for bevisstgjøring.

– Jeg er bleik og har mørke hår på leggene. Det er jo per definisjon dritstygt. Og hadde jeg solt meg og vært brun, hadde nok ikke de mørke hårene vært så synlige. Men jeg synes ikke det er stygt. Tvert imot synes jeg det er flott, sier Kalvig.

Anne Kalvig barberer ikke leggene. Slik ser de ut nå. Foto: privat

Selv om hårfjerning har vært kjent i lange tider - også i det gamle Egypt - har det ikke vært en del av normalen slik det er i dag. Til andre tider har kvinnens kroppshår vært naturlig. Kalvig mener det er det ennå.

– Men vi glemmer å se at det er naturlig. Er det gode grunner for at vi trenger å se annerledes ut? Må man tenke gjennom dette spørsmålet, blir mange svar skyldig, sier hun.

Mål å se ut som en pornoaktør?
Idealet om en hårløs kvinnekropp mener Kalvig i stor grad kommer fra pornoindustrien. Hun forteller at industrien har gjennomsyret kulturen på mange måter både gjennom reklame, musikk og klær.

– I porno skal flest mulig av kroppens åpninger være eksponert for mannens blikk. Og selv om de fleste ikke har som mål å se ut som en pornoaktør, må vi innse at kvinneidealet i samfunnet i dag, delvis er basert på dette, sier hun.

Det er intimbarberingen hun har størst problemer med å akseptere. Hun mener det fører til overseksualisering av kvinnekroppen. Og også infantilisering.

– Tar vi bort kjønnshårene, ser man heller ikke voksen ut. Det blir en infantilisering, barnsliggjøring, av kvinnekroppen, sier hun.

Å ”ta en brazilian” er blitt et begrep. Da vokser man bort alt eller nesten alt av kjønnshårene. For Kalvig er dette det mest ekstreme uttrykket for hårfjerning.

– Jeg synes det er grunn til bekymring når det blir et så sterkt fokus på det blottlagte, objektiviserende og tilgjengelige. Det er trist når det å gå så drastisk til verk og blottlegge kjønnet sitt på den måten ikke lenger er en trend forbeholdt et fåtall, men en "normal" jenter må passe inn i, sier hun.

Og stiller spørsmålene: - Hvorfor? Hvem har det interesse for?

Når kjønnshårene tas bort, blir også kjønnsorganet mer synlig. Det kan få skumle konsekvenser, mener Kalvig.

– Man kunne jo håpe at det ville føre til noe positivt – at det ble mer åpenhet om at vi ser ulike ut nedentil. Men jeg er redd det heller fører til at flere kvinner tyr til korrigering av kjønnsleppene slik  som er vanlig i pornoindustrien, sier hun.

Uenighet er helt greit – så lenge alle synspunkt er lov
Kalvig er klar over at mange er uenige med henne, men mener mye skyldes at hårfjerning er blitt en naturlig del av den kulturen vi lever i. Hun mener det er urovekkende.

– Det er ikke sånn at jeg er imot all hårfjerning. Folk må få gjøre hva de vil. Noen velger å tatovere seg, ta piercinger og gjøre alt mulig rart med kroppen sin. Men friheten til selv å velge, og kunne være trygg med den kroppen vi i utgangspunktet har, er et viktig kvinnepolitisk krav, avslutter hun.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: