BabyAmmingTorill Marie har ammet i 122 måneder

Torill Marie har ammet i 122 måneder

Torill Marie har ammet alle seks i mer enn ett år. Fra eldst til yngst: Linda Elise, Trond Sivert, Eivind Andreas, Sander Kristoffer, Oliver Marcus og Lucas Nikolai. Foto: privat
Av Maren Eriksen 1661 Sist oppdatert 30.06.14
I mer enn ti år av sitt liv har Torill Marie Sørhage Forberg hatt et barn ved brystet. Den yngste ammet hun til han fylte tre år.

Som ungdom hadde Torill Marie spisevegring, og veide bare 24 kilo på det letteste. Legene mente hun aldri ville kunne få barn. Ti år senere motbeviste hun dem, og ble mamma for første gang. Det skulle bli fem barn til. Og alle har blitt ammet lenger enn ett år.

– Det var ikke planen, men barna har fått pupp så lenge de ville selv. Jeg har vært hjemmeværende for det meste, så da har det vært enkelt å få til, sier hun.

Torill Marie var 28 år da Linda Elise ble født. De to yngste fikk hun etter fylte 40 år. Hun føler seg veldig heldig som har fått seks barn. Minstemann, Lucas Nikolai, sluttet hun å amme i april i år – samme måneden som han fylte tre år.

– Vi visste at han var sistemann, så vi stresset ikke med å slutte, sier Torill Marie.

Mellom de to yngste er det bare 19 måneder, og Oliver Marcus ble ammet i halve svangerskapet med Lucas Nikolai. Tredjemann i søskenflokken, Eivind Andreas, er den som ble ammet nest lengst – i to år og to måneder.

Ble vant til ammingen
Når Torill Marie tenker skikkelig godt etter, kommer hun på to tilfeller med brystbetennelse. Begge gangene holdt det med varm dusj og massasje, så det ble aldri nødvendig med medisiner.

– Jeg ble vant med å amme. Det er en livsstil når man velger å få så mange barn. Vi skiller oss ut, men har kost oss. Ammingen har gitt meg nære bånd til barna, som kanskje ikke de som ikke ammer får. Ingen av barna har fått flaske heller, så det har ikke vært aktuelt å reise bort, sier Torill Marie.

Torill Marie ammet minstemann Lucas Nikolai i tre år. Foto: privatVinterferien i år var første gang siden 2001 at hun hadde to overnattinger borte fra barna.

– Nå er det greit å ha kroppen for meg selv igjen. Ikke minst å få sove skikkelig. Barna har jo vært veldig mammadalter – avhengig av mamma med puppen. Og det har blitt mye nattamming, innrømmer hun.

Amming er helt naturlig
Ammerom på kjøpesentre har Torill Marie aldri benyttet seg av. Som hun selv sier – barna har blitt ammet overalt. De har fått mat der de var – som det mest naturlige i verden. Hun har ammet både på stranden i Syden og på fly. Og de negative reaksjonene har uteblitt.

– Jeg har ikke hørt noe direkte, men det var sikkert noen som syntes det holdt da ungene nærmet seg to år. Det har vel vært underforstått at «nå holder det snart». Men vi foreldre ser vel kanskje på barna våre som babyer lenger enn andre, sier hun.

Torill Marie omtaler seg selv som hønemor, og sier hun er litt gammeldags. Ingen av barna har gått full tid i barnehagen. De to minste, som nå er tre og snart fem år gamle, går fortsatt ikke i barnehage. Hun tror livsstilen også har gjort det enkelt å amme så lenge som Lucas Nikolai selv ønsket.

De eldre søsknene har aldri reagert eller kommentert ammingen.

– Amming er helt naturlig for dem. Sånn var det bare hos oss, sier Torill Marie.

Bare 4 prosent ammer i to år
Det finnes ikke ny forskning på hvor lenge mødre ammer. Men ifølge den nyeste forskningen jordmor Tine Greve ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming ved Rikshospitalet kan vise til, er det ikke mange som ammer så lenge.

– Halvparten av mødrene ammet fortsatt da barna var ett år. Ved 18 måneders alder ble åtte prosent fortsatt ammet, og fire prosent ved toårsalder, sier Greve.

Stort sett gjør det ingenting å amme lenge – verken for mor eller barn. Faktisk kan det ifølge Greve heller ha positive gevinster. For eksempel er det en sammenheng mellom hvor lenge man ammer, og hvor mer beskyttet man er mot å få enkelte typer brystkreft.

– Men for barnets del er det viktig at ikke morsmelken utgjør en for stor del av kostholdet. Fram til barnet er ett år er morsmelken den viktigste næringskilden. Etter dette er fast føde viktigst, og morsmelk blir mer drikke enn mat, sier Greve.

Amming er mye mer enn bare mat
Torill Marie ammet ikke barna sine så lenge bare fordi hun ville sikre dem næringen. Etter hvert handlet det mest om kos og tilknytning. Tine Greve sier det er viktig å tenke helhet når det gjelder amming.

– Amming er både næring, sykdomsbeskyttelse og tilknytning. Når man ammer får ikke barnet bare mat, men også daglig påfyll av «vaksinasjon», trøst og trygghet, sier hun.

Derfor er det også gunstig om barn ammes ved barnehagestart. Siden barnets immunforsvar ikke er helt modent enda, vil antistoffer i morsmelken bidra til å beskytte barnet mot for eksempel luftveis- og mage/tarminfeksjoner, noe barnehagebarn er utsatt for å få.

De fleste synes amming er positivt
Forskning har vist at de fleste mødre sitter igjen med en god opplevelse av ammeperioden når den er slutt. Det betyr ikke at de ikke har hatt utfordringer, men at det samlet sett har vært en fin opplevelse. Men hjelp og støtte ved utfordringer har mye å si.

– Vår generelle oppfatning er at mødre flest koser seg med ammingen. Det finnes noen utenlandske undersøkelser som tilsier at trøblete ammestart gir kortere ammeperiode, men det er slett ikke sikkert at det stemmer her til lands, sier Greve.

Hun er bekymret for at foreldre ikke alltid får ammeråd i henhold til nasjonale anbefalinger. Der heter det at barn bør fullammes i seks måneder, og ammes i minst ett år.

Langtidsamming – ett av de siste tabuene
Det ble ramaskrik da magasinet Time hadde bilde av et stort barn som ble ammet. Vi har hørt historier om barn som har blitt ammet helt opp i skolealder. Men hvor lenge er egentlig for lenge å amme?

– Det virker som det er en magisk grense på ett år hos folk flest. Fram til det er amming fint. Men så blir det fysj og fy og fælt. Men det er kulturelt betinget. Ingen av oss ville reagert om vi så bilde av en afrikansk mor som ammer et barn på 2 ½ år, sier Greve.

Hun sier at de fleste barna som blir ammet lenge, ikke er synlige for folk flest – de ammes bare hjemme.

– Langtidsamming er nok ett av de siste tabuene. Vi kan fortelle åpent om sex og andre ting, men ikke at man ammer en 18 måneder gammel unge, sier Greve.

Hun mener det må være opp til hver enkelt hvor lenge de velger å amme. Ser vi på våre næreste slektninger, apene, ammes de i tre til fire år. Så kanskje langtidsamming egentlig er det mest naturlige også for oss – fra naturens side?

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: