Diaré er hyppig, løs og vannaktig avføring. Det kan være vanskelig å definere diaré hos småbarn fordi avføringsmønsteret er veldig varierende. Spedbarn kan ha avføring 12 ganger daglig eller et par ganger i uken og likevel ligge innenfor det normale. Konsistensen på avføringen er også viktig. Grøtet avføring 2–3 ganger daglig er noe helt annet enn vanntynn.

Akutt og kronisk diaré
Akutt diaré varer vanligvis et par dager og går over av seg selv. Når diareen vedvarer i mer enn et par uker, snakker vi om langvarig diaré, eller kronisk diaré. Denne tilstanden starter ofte med smittsom omgangssyke.

Hvis barnet vokser dårlig, ikke legger på seg eller ikke virker fornøyd, bør tilstanden utredes. Ikke vær redd for uttørking (dehydrering) ved hyppig og løs avføring dersom barnets allmenntilstand ellers er god.

Hva kan diaré være symptom på?

- Akutt diaré er svært ofte et symptom på en mage-tarm-infeksjon, det vi kaller omgangssyke. Den opptrer da ofte sammen med feber og brekninger. I Norge er en mage-tarm-infeksjon nesten alltid forårsaket av virus. Oftest vil tilstanden gå over av seg selv etter et par dager.

- Mye kaloririk drikke, slik at matlysten blir liten, kan gi diarélignende tilstander. Vær også oppmerksom på at stort inntak av enkelte søtstoffer som finnes i godteri, kan gi diaré.

- Antibiotikabehandling kan også gi diaré, både fordi medikamentene påvirker tarmen direkte og fordi de forstyrrer tarmfloraen slik at plagene kan bli langvarige. Dette er en av flere grunner til å unngå unødig antibiotikabehandling.

- Akutt diaré med slim eller blod i avføringen kan være tegn på en bakterieinfeksjon. Slike infeksjoner forekommer iblant etter en utenlandsreise. Man er vanligvis restriktiv med å behandle disse infeksjonene med antibiotika, men i alvorlige tilfeller kan pasienten bli innlagt på sykehus for å få væske intravenøst eller i sonde.

- Kronisk diaré kan være tegn på flere sykdommer og tilstander, blant annet matvareallergi, cøliaki, melkesukkerintoleranse og forstoppelse.

Hva bør jeg gjøre?
Selv om diaré i forbindelse med mage-tarm-infeksjoner er svært vanlig, skal det tas alvorlig fordi barnet kan miste mye væske på kort tid. Behandlingen består i å gi væske. En blanding av eplemost og Farris er svært gunstig.

På apoteket selges et spesielt preparat som også kan brukes. Væsken bør gis i hyppige og små porsjoner, særlig hvis barnet brekker seg eller kaster opp. Sukkervann, sukkerholdig saft eller brus bør ikke brukes fordi sukkerinnholdet kan vedlikeholde diareen. Hvis barnet har lyst på melk, er det ikke noe i veien for å gi det med mindre barnet faktisk har melkeintoleranse og har fått diaré av den grunn.

Unngå saft, juice og brus
Ved kronisk diaré gis ingen spesiell behandling når barnet er utredet og alvorlig sykdom er utelukket. En bør unngå søt saft, juice eller brus, det kan forsterke diareen. Biola og yoghurt er bra, det bidrar til å normalisere bakteriefloraen i tarmen.

Når bør jeg kontakte lege?
Ved akutt diaré bør du kontakte lege hvis barnets allmenntilstand er dårlig, og hvis du har mistanke om at det ikke får i seg nok væske. Tegn på væsketap er tørr bleie utover 8–10 timer, dårlig spenst i huden (ved forsiktig klyp i mageskinnet blir huden stående litt, som hos et gammelt menneske) og innsunkne øyne.

Hvis barnet bruker bleie og du er i tvil om hvor mye væske som kommer ut, kan du veie bleien og sammenligne vekten med en tørr bleie. Hvis væsketapet er alvorlig, kan det hende barnet må legges inn og få væske intravenøst.

Hentet fra Familieverdens foreldreveilederserie. Fagkonsulent: Helge Michalsen