Boken “Maggie goes on a diet” er skrevet av den hawaiiske forfatteren Paul M. Kramer, og handler om 14 år gamle Maggie som blir mobbet på skolen. Først og fremst er hun tykk. Men gjennom slanking og hard trening utvikler hun seg til å bli en selvsikker og populær person.
“Magge forvandles fra å være ekstremt overvektig og usikker til å bli en normalvektig jente som blir skolens fotballstjerne”, skriver nettbokhandelen Amazon.
Foreløpig kan boken bare forhåndsbestilles. Men oppmerksomhet har den fått – verden over. Kritiske røster mener dette er boken “om du hater din datter”, den “lærer barn å hate seg selv” og “gir ditt barn nevroser”.
Diskuter i forumet: Er det greit med slankebok til barn? Skal barn lære om slanking?
– Barn skal ikke på diett
Silje Steinsbekk er førsteamanuensis ved Psykologisk Institutt ved NTNU, og har nylig avsluttet sin doktorgradsavhandling om behandling av fedme hos barn. Hun har ikke lest boken selv, men synes en bok om slanking til barn er helt absurd.
– Hovedbudskapet til alle foreldre er at barn ikke skal gå på diett. Det handler om å ha gode levevaner. Dersom du lett blir stor, er det noe du må ta hensyn til resten av livet. Men da kan dere gjøre små endringer i levevaner når det gjelder kosthold og aktivitet. Det nytter ikke å tenke bare på kort sikt, dette er noe som skal virke på lang sikt, sier Steinsbekk.
Steinsbekk jobber også ved tverrfaglig overvektspoliklinikk for barn og unge ved St.Olavs Hospital i Trondheim.
– De minste barna som behandles for overvekt trenger ikke engang involveres i behandlingen. Endringene som må til er det foreldrene som primært må gjøre. Det handler om hva man putter i handlekurven og lager til middag, og at man er gode forbilder når det gjelder fysisk aktivitet og matvaner. Etter hvert som barna blir større og mer selvstendige, må man også jobbe med hvordan de kan mestre å ta de lure valgene når foreldrene ikke er der, sier Steinsbekk.
GÅ NEDERST I SAKEN OG STEM I POLLEN.
 |
Hver femte sjuåring vil bli tynnere
Den svenske lektoren Josefin Westerberg Jacobsen har forsket på jenter og spiseforstyrrelser. Hennes doktoravhandling, som er basert på rundt 400 svenske jenter, viser at hver femte sjuåring skulle ønske at hun var tynnere. Over halvparten av jentene i alderen 16-18 år ønsket det samme. Hver åttende jente i alderen 14-18 år brukte ekstreme metoder, som for eksempel å hoppe over måltider, oppkast eller laksérmidler, for å gå ned i vekt. De eldste jentene sa de ville ned i vekt for å bli mer fornøyde med seg selv. For de yngre jentene i studien handlet det om å unngå å bli mobbet av venner.
Westerberg Jacobsen liker dårlig at Maggie i boken først aksepteres etter at hun har gått ned i vekt.
–Vi har sett mange jenter som tenker nettopp på den måten. Jenter som ikke i det hele tatt er overvektige, eller på grensen til å være overvektige, ønsker å bli slankere, sier hun til Aftonbladet.
Forfatteren avviser kritikken
Forfatteren selv, Paul M. Kramer, føler seg misforstått. Nylig møtte han kritikken i TV-kanalen ABCs “Good morning America”.
– Min intensjon var bare å skrive en fortelling for å oppmuntre og styrke barns selvfølelse, få dem til å synes bedre om seg selv, spise riktigere og bevege på seg. Barn er smarte og gjør gode valg dersom vi gir dem muligheten, sa Kramer.
Videoen er hentet fra YouTube.
Andelen overvektige øker
Nye tall fra Barnevekststudien ved Folkehelseinstituttet viser at andelen overvektige norske barn øker. Fra 2008 til 2010 økte i gjennomsnitt andelen av tredjeklassinger med overvekt og fedme fra 16 til 19 prosent.
Barnevekststudien er en landsomfattende studie som startet i 2008 for å overvåke vekstutviklingen blant norske tredjeklassinger over tid. Den ser på barnas høyde, vekt og livvidde.
Resultatene fra Barnevekststudien 2010 viser at:
- 19 prosent av jentene ble definert som overvektige, i tillegg hadde 3 prosent fedme. Til sammen 22 prosent.
- 12 prosent av guttene ble definert som overvektige, i tillegg hadde 5 prosent fedme. Til sammen 17 prosent.
– De nye tallene bekymrer oss og vi må følge nøye med framover. Etter to målinger er det for tidlig å si noe om utviklingstrenden i Norge, men Barnevekststudien skal gjennomføres annet hvert år på de samme skolene. Neste måling er i 2012 og vil kunne vise om den endringen vi nå ser er uttrykk for en økende trend, sier prosjektleder Ragnhild Hovengen ved Folkehelseinstituttet.
I februar 2011 kom Helsedirektoratet med nye retningslinjer for veiing av barn.
Anbefalte måletidspunkter for vekt er: Fødsel, utskriving fra fødeinstitusjon, sju ganger i løpet av det første leveåret, to ganger i det andre leveåret, 4-års kontroll, skolestartundersøkelsen og på 3. og 8. klassetrinn. Utover dette gjøres veiing på indikasjon (som en målrettet undersøkelse eller på forespørsel fra foresatte, barn og unge selv).