Hjelp til med leksene, hjelp barna med å ha med gymtøyet, hjelp dem med å ta med matpakke hver dag og gi læreren beskjed når barnet ditt ikke har forstått matteoppgavene. 

- Lærere kan oppleve det vanskelig å samarbeide med foreldre når foreldre ikke følger opp barnet. En slik manglende oppfølging kan være at barnet kommer på skolen uten å ha gjort lekser, uten matpakke og uten gymtøy, forteller Ann Kristin Kjemsaas. Kjemsaas er klinisk familieterapeut og jobber som seniorrådgiver i statped.nord, som er et statlig spesialpedagogisk støttesystem.

Les også: Dette bør barnet kunne ved skolestart

Kjemsaas har skrevet en masteroppgave om samarbeidet mellom foreldre og skole med. I oppgaven intervjuet hun lærere med fokus på læreres kompetanse om kommunikasjonen med foreldrene.

- Hovedkonklusjonen i oppgaven min er at lærere ønsker seg et godt samarbeid med foreldrene. De ønsker dialog. Men jeg  fant også at de ikke har tilstrekkelig kompetanse om kommunikasjon, og dette gjelder særlig når det oppstår  problemer  i samarbeidet. Og det er jo nettopp da vi trenger kompetanse om kommunikasjon, forteller familieterapeuten.

Lærere kan for lite om foreldre
Kjemsaas forklarer at lærerne sier at de ønsker at foreldrene skal bry seg om hva som skjer på skolen. Men læreren og foreldrene har ikke nødvendigvis avklart hva det vil si å bry seg og hvor grensene går for å bry seg for mye og å bry seg for lite.

Lærer Håvard Tjora, kjent fra TVNorge-serien ”Blanke ark”, kjenner seg igjen i beskrivelsen.

- Jeg ønsker meg aktive foreldre. Men samtidig er det et problem at lærere ikke har lært gjennom utdannelsen sin å forholde seg til foreldrene. I løpet av fire år på lærerhøyskolen hørte jeg ikke ett ord om foreldre, sier han.

Les også: Slik gir du barnet best mulig skolestart

Hva ønsker lærere av foreldre?
- Jeg liker aktive foreldre som melder inn hva som funker og ikke funker og hvordan de opplever ting jeg har sagt og ment. Da jeg var helt nyutdannet var det skremmende fordi det opplevdes som kritikk hvis foreldrene sa til meg at barnet deres syntes det var bråkete i klasserommet eller at leksene var vanskelige. Men etter hvert skjønte jeg at dette jo er kommunikasjon. Foreldrene gir meg en mulighet til å rette opp det som ikke fungerer. Etter hvert syntes jeg det var mer skremmende med dem som ikke sier noen ting. Da må jeg hele tiden selv vurdere om barnet har det bra og om det trives og lærer, sier Tjora.

Er det ok om foreldrene sender deg sms og ringer om kvelden?
- Hvis det er noe akutt, vil jeg vite om det. Jeg vil ikke troppe opp på skolen og tro at alt er bare fint når det har skjedd en stygg mobbesak på skoleveien ettermiddagen før. Men hvis det ikke haster, er det best å ikke ringe. Gjelder det leksene for eksempel, bør det vente til neste skoledag. Personlig synes jeg også at e-post går greit, sier Tjora.

Les også: Har barnet mitt konsentrasjonsvansker?

Ulik oppførsel hjemme og på skolen
Familieterapeut Kjemsaas har de siste årene opplevd en økning av henvendelser fra skole og hjem med ønske om hjelp for å løse kommunikasjons-problemer eller konflikter.

- I de konfliktsakene mellom hjem og skole jeg har jobbet med, er det særlig to konflikttemaer som peker seg ut. Det ene er at disse sakene ofte dreier seg om saker der barn har atferdsvansker og det andre er at foreldrene til disse barna opplever seg eller sitt barn krenket gjennom den måten skolen møter dem som foreldre på eller beskriver dem eller barnet på. Problemet er at skolen ofte kan oppfatte et barns uønskede adferd som dårlig oppdragelse, mens foreldrene mener at lærerne er for dårlige og ikke møter barnets behov på en god nok måte. Slik kan de to partene stå og skyte på hverandre, og det hjelper ingen

Terapeuten forklarer at skolen må bli flinkere til å høre på foreldrene. Samtidig må foreldrene være klare over at barnet faktisk kan vise andre sider av seg selv på skolen.

- Når man havner i diskusjoner om hva som er sant, kan faktisk begge ha noe rett. Barn kan vise ulik atferd i ulike situasjoner og på ulike arenaer. 

I slike tilfeller må skole og foreldre tilstrebe å lage et felles bilde av barnet som alle parter kjenner seg igjen i. I vanskelige tilfeller der konfliktnivået allerede har blitt høyt, har Kjemsaas hatt gode erfaringer med tiltak som for eksempel bruk av loggbok. Da skriver læreren – gjerne sammen med barnet – ned hva som har skjedd. På den måten oppstår det ingen misforståelser og alle blir hørt. Loggen er utgangspunktet for møtet mellom lærere, foreldrene og eleven. Metoden kan oppleves for tidkrevende til at den kan benyttes på alle elever.

- Foreldre må ikke glemme at læreren har rundt 25 elever. Og i dag er de fleste barn godt trent i å forhandle og å argumentere for egne meninger og synspunkter, fordi vi anser dette for å være viktige egenskaper hos barn i dag. Men barna vet ikke alltid at ikke alt skal forhandles rundt. De ser ikke nødvendigvis forskjellen på hva som kan diskuteres og hva som må godtas. Det kan skape en ganske heftig arbeidshverdag for lærerne, sier Kjemsaas.

Les også: For flink før skolestart?