BabyOppdragelseTrenger små barn privatliv?

Trenger små barn privatliv?

Illustrasjonsfoto: iStock
Av Janet Molde Hollund 2602
Som foreldre ønsker vi å beskytte barna våre. Men trenger vi vite alt de gjør?

– Jeg mener fire-femåringer har rett på alenetid. De har rett til å fordype seg i leken sin, og de må ikke alltid gjøre noe som er organisert. De må ha lov til å velge seg bort fra fellesaktiviteter, og heller sitte i ro og fred, sier familieterapeut Kristi J. Solheim ved Prat samtale- og veiledningssenter.

Barnets behov
For små barn kan privatliv handle om å velge ut fra egne behov og ønsker, og bli respektert for den de er. Solheim mener barn må få lov til å være alene med vennene sine, og kanskje ikke alltid måtte ha mindre søsken med seg når de skal leke.

– Ungene må selvsagt tolerere søsken. De må være i bil og selskaper med dem, de kan ikke alltid ha dem vekk. Men barna må respekteres ut fra situasjon og hvem de er, sier hun.

Hemmeligheter
Unger er opptatt av å lage hemmelige plasser. Ute i naturen finner de kanskje en hule og lager hytter i trær. De definerer eget territorium. Så lenge barna er innenfor trygge rammer, mener Solheim at foreldrene ikke trenger å vite alt de gjør i detalj.

– De fleste mindre barna forteller om ting de opplever og er opptatt av. Men i sju-åtteårsalderen starter de gjerne med hemmeligheter, noen kanskje allerede når de er seks. Jenter ofte tidligere enn gutter – de har hemmelige tegn, hvisker til hverandre. Begynner med meg og mitt. Da må ikke foreldrene trenge seg på, mener Kristi J. Solheim.

Del fra eget liv
Familieterapeuten sier foreldre er med og legger føringer for barna, for de ønsker at de skal bli lykkelige.

– Vi hører mye forferdelig som skjer, men det er heldigvis sjelden. Det må være rom for at barn kan formidle både gode og dårlige opplevelser, og ungene må vite at foreldrene tåler at de deler dette med dem. Det bygger opp tillit. Kjenner du ungen din godt, vil du legge merke til signaler hvis noe er galt. Vi skal ikke bare spørre barn om de har hatt det kjekt, selv om det er det vi gjerne vil høre, mener hun.

Digital beskyttelse
Men på ett område mener Solheim foreldre har et større ansvar for å beskytte barna, og det handler om digitale medier.

– Her har ikke førskolebarn evne til å beskytte seg selv. Jeg mener foreldre kan være med og begrense hva barna har tilgang til. Man kan uansett ikke beskytte barn fullstendig, men snakke om hva de kan gjøre hvis de ser ekle eller skremmende bilder. Dette mener jeg bør følges med helt fram til tenåringsalder, for det er så mye de kan dumpe innom, sier Solheim.

Vær med barnet
Også Barneombudet er enig i at det er masse innhold barn ikke skal se. Men de mener foreldrene heller skal være med barnet, i stedet for å sette portaler som stenger og sjekke logger som viser hvor de har vært.

– Det er selvfølgelig opp til familiene å avgjøre hva som er best for dem. Men har dere murer mot noe i deres hus, er det ikke sikkert nabogutten har det. Det viktige for oss er at foreldrene spør og er delaktige i barnas hverdag. At de er med i leken, ser på nettspill – om det så skulle være club penguin, sier rådgiver og presseansvarlig Kari Stenquist.

Veiledere
Barneombudet sier foreldre ikke trenger ta fri fra barnet selv om de er pålogget på nettet. De voksne må stille spørsmål, se til at ungene for eksempel vet hva de skal gjøre dersom de blir spurt om personopplysninger som telefonnummer eller passord.

– Foreldre har en viktig rolle som veiledere. Si at barnet kommer inn på nettsider som ikke egner som for barn, og kommer og forteller det til sine foreldre. Da gjelder det kanskje å holde roen, og si at dette ikke er bra. Men dersom en blir sint og nekter nett-tilgang den neste måneden, vil barnet kanskje ikke fortelle deg dette hvis noe lignende skulle skje igjen. Og da skades den gode dialogen, sier Kari Stenquist.

Vær årvåkne
– De fleste vil ungene sine det beste, og årvåkenhet er bedre enn overvåking når man har barn på nettet. Vær nøye med tidsbruk og innhold i det barna holder på med, og vær tilstede og vis interesse fra de er helt unge nettbrukere, sier Kjellaug Tonheim Tønnesen i Barnevakten, en organisasjon som gir råd om barn og medier.

– Det finnes programmer som totalovervåker barna, og det er ikke bra. Finn heller andre måter å begrense barnet på, for slike systemer blir lett en mekanisk løsning på et etisk dilemma, samtidig som det ødelegger ofte for den gode dialogen med barna. Det finnes flere gode verktøy og grep som kan gjøres. Både Google og YouTube har for eksempel et innebygget filter som kan aktiviseres, eller at man velger en egen søkemotor for barn, sier Kjellaug Tonheim Tønnesen.

Det går også an å logge chatte-samtaler slik at de blir lagret i egne mapper, men dette bør gjøres i åpenhet med barna. Dersom man har behov for å sjekke chatten, for eksempel ved mistanke om mobbing, mener Tønnesen at det må gjøres sammen med barna.

– Dersom du spiller med åpne kort fra starten av, og er tilstede, viser interesse og setter sunne grenser, drypper det goder av dette senere, sier Tønnesen. Hun ser at noen foreldre ønsker å vite for mye og er kanskje for bekymret og strenge , mens andre ikke følger med i det hele tatt. Så her ser voksne veldig forskjellig på ting.

Det går an å sjekke ungenes logger på pc’en. Er det i orden?
– Det er ok spesielt på de unge nettbrukerne, men foreldre bør kjenne ungene sine så godt at de kan "lese dem" i stedet for loggene. Noen ganger kan det være nyttig for oss foreldre å følge litt med også på loggene, men vær åpne med ungene og husk at det er viktig med en god dialog og med gradvis mer ansvar for egne valg også på nettet, sier Tønnesen.

Hun mener ikke det er å krenke barnas privatliv, fordi foreldrene gjør dette stort sett for å verne om ungene sine og fordi de har ansvar for deres ve og vel. Men hver familie må finne ut hva de kan leve med, og ta sine egne valg.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: