Parforholdet– Ikke la partnerens sjalusi styre livet ditt

– Ikke la partnerens sjalusi styre livet ditt

Er partneren din sjalu? Kontroll og mistenksomhet er ikke bra tegn, mener samlivsterapeuter. Illustrasjonsfoto: iStock
Av Janet Molde Hollund 6425
– Vi har alle behov for å føle at vi er unike og spesielle for noen. Men du skal ikke tåle at partnerens sjalusi begrenser livet ditt, sier samlivsterapeut og psykolog Peder Kjøs.

Et parforhold handler om å ha en tett og nær relasjon til en annen person, at en er unik og spesiell for et annet menneske.
– Men dersom kjæresten din deler noe nært med en tredje part, blir relasjonen dere imellom mindre intim og spesiell. Det blir på en måte et hull i kontrakten, og mange blir sjalu, sier samlivsterapeut og psykolog Peder Kjøs.

Redsel for å bli utkonkurrert
Sjalusi handler om redsel for å bli avvist eller forlatt.
– Ofte går dette langt tilbake i tid. En har kanskje følt seg ensom, eller kjenner på usikkerhet og mindreverd, sier Kjøs.

Noen ganger kan denne usikkerheten ha plantet seg lenge før en i det hele tatt fikk kjæreste, eller skyldes et tidligere parforhold.

Kjøs sier det er veldig individuelt hvor mye folk tåler før de blir sjalu. Noen blir sjalu av at partneren omgås andre av motsatt kjønn, mens andre også kan kjenne det stikker når kjæresten er sammen med gode venner av samme kjønn.
– At partneren deler noe av livet med andre personer enn kjæresten, er noe alle må takle. Folk har jo jobb og venner, og omgås også andre mennesker. Det går en grense når en begynner med overdreven kontroll, for eksempel ved å lese tekstmeldinger og nekte partneren å være sammen med andre mennesker, sier Kjøs.

Samlivsterapeut og psykolog Eva Tryti mener sjalusi handler om angst for å miste og frykt for å bli utkonkurrert.
– Det er skummelt å miste en så viktig person som partneren. Skumlere enn å miste jobben. En blir veldig sårbar. Et godt parforhold er en av livets viktigste lykkefaktorer, så det er naturlig om vi føler en trussel, sier hun.

Sjalusi skal ikke være en del av hverdagen
Hun mener det er stor forskjell på om en tenker at noe kan skje hver gang partneren går ut av døren, eller om det skjer i spesielle situasjoner.
– Du bør ikke bli bekymret for hvor partneren skal, hvorfor han er sen og så videre i enhver sammenheng – når det i utgangspunktet ikke er noe som er truende, sier Tryti.

Men i enkelte sammenhenger har du kanskje mer grunn til bekymring.
– Kanskje er det en mer reell trusselvurdering dersom kjæresten skal på overnattingstur med jobben, eller skal på reunion med klassen fra videregående – hvor også eksen kommer. Da går det an å snakke med partneren om at en kjenner litt på dette. At det er litt skummelt, spesielt hvis det er alkohol involvert, sier Tryti.

Både Tryti og Kjøs mener en skal være på vakt dersom en opplever at partneren er sykelig sjalu.
– Kontroll og mistenksomhet er ikke noen gode tegn. Du skal tåle ganske lite av at andre vil kontrollere deg. En kan sette grenser, men ikke begrense den andres liv, sier Peder Kjøs.

– Hvis du får en vond magefølelse tidlig for den andres sjalu oppførsel, skal du være obs. Hvis du tenker at oppførselen var rar og på siden av det som du oppfatter som vanlig, så bør du tenke deg om. I alle fall hvis kjæresten i etterkant ikke ser at han eller hun gikk for langt. Sett hardt mot hardt tidlig, oppfordrer Tryti.

Er sjalusien sterk helt fra starten? Vær på vakt.
Sterk sjalusi dukker ofte opp tidlig
– Dersom en ikke oppdager sterk sjalusi i starten, er det fordi en ikke helt så tegnene. Kanskje tenkte en at det betydde at kjærligheten var så sterk, sier Kjøs.

Han sier at rådet ofte blir å la den sjalu parten jobbe med sin egen utrygghet.
– Det kan ikke være slik at den ene skal begrense den andre og hele tiden måtte inngå kompromiss for at partneren skal føle seg trygg. Sjalusi er et problem, både for den som føler seg utrygg og den som føler seg kontrollert, sier Kjøs.

Går an å komme videre etter utroskap
Men noen ganger har man grunn til å være mistenksom, fordi man har opplevd å bli lurt før.
– Utroskap gjør folk usikre, men mange kommer videre. I de fleste tilfeller handler det om noe som har skjedd én gang, og at den som har vært utro våkner opp neste morgen og angrer på det han eller hun har gjort. Hvis nå det verste skulle skje, at en av partene er utro, vil det i en periode etterpå bli tungt. Minst halvparten av alle par kommer gjennom det, men de trenger profesjonell hjelp, sier Eva Tryti.

Når det har vært utroskap, trenger de fleste – etter å ha fått profesjonell hjelp – å ta flere grep en stund for å trygge den som har blitt bedratt.  For vedkommende føler seg gjerne både utrygg og sjalu. Tryti sier at det i noen måneder etter utroskap kan være nødvendig med noen ekstra telefoner for å trygge partneren. Kanskje må partneren skifte jobb for å komme vekk fra den han eller hun var utro med.
– Hvis en er villig til å jobbe for det, og tar noen grep, kan det roe seg etter hvert, sier Tryti.

– Etter utroskap er det normalt å være sjalu en stund. Det handler om at den grunnleggende tilliten ble brutt, og det kan kreve mye hardt arbeid å finne tilbake igjen, sier Peder Kjøs.

Sjalu på barna
Folk kan oppleve sjalusi både i forhold til svigermor, jobb, venner og hobbyer. Men et tema som er vanskeligere for mange å snakke om, er sjalusi i forhold til barna.
– Det er nok et tabu, men slettes ikke uvanlig. Det klassiske er at menn blir sjalu på spedbarnet. Barn er superlimet i mange forhold, men det kan også være en av de største truslene. Barn tar mye tid, sier Tryti.

Hun sier mange menn kan føle at babyen eier kvinnens kropp.
– Ofte kan manglende sexliv være årsaken til sjalusi. Jeg tenker at småbarnsforeldre kan ha godt av litt avlastning, slik at de får tid til å være bare de to. Jeg oppfordrer par til å komme i gang igjen med sex, for det er en grunnleggende del av å vise at man bryr seg om partneren, sier

Samlivsterapeutenes tips:

Peder Kjøs:
1. Du skal ikke måtte spørre partneren din hvem han/hun snakker med melder med og så videre. La det være opp til partneren din å si det han/hun ønsker. Forutsetningen er at dere stoler på hverandre.

2. Ikke driv med mistenkeliggjøring. Snakk med partneren din om hva du er redd for, og sett ord på hva du mistenker. Ta diskusjonen. Får du en følelse av at noe er rart, tar du det opp med din egen følelse som utgangspunkt – ikke at du er skeptisk til din partner.

3. Lysten til, og ønsket om, å ha noe eget – tosomhet – er bra. Men det er ikke bra når dette kobles til mistillit.

Eva Tryti:
1. Noen blir krenket av for lite oppmerksomhet når de er ute sammen – men ikke får nok oppmerksomhet. Kanskje kan en avtale at en minst én gang denne kvelden kan være litt sammen, prate, gi hverandre en klem – for å markere at en det er dere to som er sammen, selv om en mingler med andre resten av tiden.

2. Føler du partneren setter alt annet før deg? I stedet for å gå rundt og være sur, kan det være greit å formidle disse tankene. En kan også føle seg liten og dum som har slike følelser, og da kan det være godt å få snakket ut om det.

3. Sjekk også om det er rimelig at du føler deg sjalu. Bruker partneren din mye mindre tid på deg enn på andre hobbyer, jobb eller venner? Dersom du kommer dårligst ut, er det kanskje lov å si fra.

4. Tenk gjennom fristelser som kan komme, og hva du kan gjøre for å motstå hvis disse skulle komme. Ikke tenk at ”dette klarer jeg å motstå”. De fleste som er utro, våkner dagen etter og tenker ”hva har jeg gjort”. Tenk forebyggende.

5. Partneren din må få sjansen til å få hjelp, dersom han/hun ønsker å gjøre noe med problemet.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: