Her er noen av innleggene der forumbrukerne svarte på: Har dere pliktsex?
Har eller har hatt pliktsex:
- Da Lillemann var baby og jeg så og si aldri hadde lyst på sex, følte meg tykk og fæl, må jeg innrømme at jeg allikevel gjorde det for kjæresten sin skyld. Etter litt forspill kom jo lysten ganske raskt.. :)
- Ja. Jeg har overhodet ikke noe lyst og de få gangene vi har sex er det bare for å tilfredsstille ham... og ja, det er stort problem i forholdet... :-(
- Etter nr 1 hadde vi et "normalt" sexliv, men da nr 2 kom ble sexlivet tilsidesatt. Jeg hadde null lyst eller ork, så i lange perioder hadde vi ikke sex i det heletatt. De få gangene vi hadde det gjorde jeg det mest for at han ikke skulle føle seg helt ignorert. Det ble et stort problem som vi aldri klarte å ordne opp i.
Menn må ta ansvar for parforholdet
Rutinesex….
- Jeg vil heller kalle det "rutinesex". Greit å bli ferdig med det sånn at man unngår mas. Det er dessuten mye lettere bare å gjøre det, enn å høre mas og klaging.
- Sex i et godt forhold er ikke sex for meg om det bare er en som vil. Så ingen av oss har sex fordi vi må. Men mens vi forsøkte å bli gravide på egenhånd ble det i perioder noe rutinepreg over sexen, men ingen av oss gjorde det for den andres del, men for vårt felles ønske om barn.
Tre tegn på at dere fortsatt er kjærester
- Hva er galt med å glede mannen?
- Jeg ser ikke hvorfor det er så galt å gjøre det for å glede mannen sin, selv om man ikke selv har lyst. Man MÅ jo ikke ha samleie, man kan jo assistere på andre måter. Det er vel bare hyggelig å kunne gjøre noe for hverandre, uten at man nødvendigvis må få noe ut av det selv.
Men selvsagt, om mannen min hadde funnet på å mene at han har krav på sex, hadde det neppe blitt noe på han på lenge. Kommunikasjon er viktig i et forhold, og man må se og ta hensyn til hverandres følelser.
Har ikke pliktsex:
- Nei, ingen pliktsex. Syns det blir på grensen til overgrep at partneren skal ha rett til mene at man bare burde "spre beina" og lysten vil komme. I noen tilfeller det sikker sant, men jeg følte meg brukt.
- Nei ..han var like trøtt som meg når våkenettene sto på som verst, så det fristet ikke han heller.. Ser ikke vitsen med "pliktsex", han ville ikke hatt sex med meg om det var "påtatt lyst" fra min side uansett.
- Jeg tror ikke "pliktsex" eksisterer i et forhold der man har god kommunikasjon og prater sammen om forventninger etter fødselen. Tror aldri det kommer noe godt utav pliktsex, men det finnes jo mange andre måter å være intim og beholde gnisten på.
Ha sex under barne-TV!
- Nei, sex om kun den ene parten har lyst, er ikke aktuelt. Om en føler en må ha såkalt pliktsex så tenker jeg en ikke har et veldig bra forhold i utgangspunktet. Pliktsex kan oppleves som overgrep for den som kun har sex fordi det føles at en må.
- Nei, det har jeg ikke trua på. Om han er nøden og jeg ikke har lyst eller orker, får han ta seg en tur i dusjen om det er så at det står om livet ;)
- Nei, aldri utan å ha lyst. Før kunne vi kanskje ha "pliktsex", men etter som åra har gått og vi er tryggare på kvarandre, så er ikkje sex utan lyst eit tema.
Hvilket kjærlighetsspråk snakker du?
- Jeg har alltid lyst (med ekstremt få unntak) så det er aldri et problem her. Selv med LITE søvn og 3 unger som fyller dagene har jeg alltid lyst på sex.. Er man sliten om kvelden, ta det på morningen, formiddagen eller ettermiddagen, da vel!
- Jeg mener sex er noe av det viktigste i et forhold og derfor tar vi oss tid til det. Prioriterer rett og slett forholdet og sexlivet vi setter sånn pris på.
- Jeg mener at hvis lysten ikke er der på veldig lenge slik at partneren faktisk blir tvunget til å leve i sølibat, bør partneren uten lyst søke hjelp. Det finnes masse hjelp å få bare man er innstilt på det; sexolog, psykolog, undersøkelse hos fastlege for å finne ut om man mangler noe i kroppen, parterapi slik at man kan finne ut hvor problemet egentlig ligger osv. Jeg mener absolutt at man IKKE skal ha pliktsex.
Heller litt støv i krokene - og fornøyd partner
Når forholdet settes på prøve