Den aller viktigste kreftforebyggingen gjør du mens barnet ditt er lite. Unngår barnet ditt å bli solbrent, er mye gjort. Men husk at også total solmengde spiller en viktig rolle for risikoen for føflekkreft, som er den vanligste typen hudkreft.

Sist oppdatert: 6. February 2012

– Barn får normalt ikke føflekkreft. I Norge tar det tid før det blir kreft. Men risikoen for å få kreft, henger ofte sammen med solvaner i barndommen, sier lege Hanne May Helvig Hetland ved Hanadalen legesenter.

Les alt om sikkerhet og førstehjelp

Norge på verdenstoppen
Antallet tilfeller av føflekkreft øker over hele verden, og ifølge Krefregisteret er vi i Norge  på verdenstoppen. I 2016 fikk 2114 nordmenn denne kreftformen. Dette er 20 ganger så mange tilfeller som på 1950-tallet. Kreftforeningen mener en av årsakene er at vi har fått andre ferievaner. I dag reiser vi lenger, hyppigere og på alle tider av året – og målet er ofte sol og varme. Men med blek hud og kort tid på å få brunfargen på plass, blir resultatet intensiv soling og kanskje også solbrenthet. Skader i huden etter overdreven soling kan etter hvert føre til kreft.

Det er viktig å unngå å bli solbrent – spesielt som barn. Sol på vinterfjellet er for eksempel så sterk at mange ender med å bli solbrent om de ikke er godt nok smurt og dekket til, sier Hanne May.

Les om brannskader og forbrenninger

Det går an å nyte solen uten å bli solbrent, også på de første solrike dagene etter vinteren. Påskesola er jo kjent for å være sterk, så det er lurt å sjekke uv-varslingen også om man har tenkt å ha hjemmepåske.

Hvor sterk solen er der du bor eller skal reise på ferie, kan du finne ut på http://uv.nilu.no

På vinterstid bør du være ekstra påpasselig om du reiser til steder som Australia, Sør-Asia, sør i Afrika eller Sør-Amerika. Til tider kan uv-indeksen (mål på hvor sterk strålingen fra solen er. Jo høyere indeks, jo sterkere stråling) være ekstremt høy (over 11) og klær, solhatt og solbriller er absolutt nødvendig – det samme er å holde seg unna solen mellom klokken 12 og 15.

Er ditt barn i faresonen?
I Australia og New Zealand er forekomsten av føflekkreft den høyeste i verden. En viktig årsak er kombinasjonen av mennesker med lys hud og sterk sol. Og det er nemlig noen som er mer utsatt enn andre. Det gjelder dem som i utgangspunktet blir lett solbrent, og som har en lys hudtype. Barn som har mye fregner eller unormale pigmentflekker, eller mer enn 50-100 føflekker er man også mer utsatt.

– Føflekkene hos barn er sjelden farlige, men det handler om hvor mye sol vi utsetter dem for. En ondartet føflekk vil man sannsynligvis legge merke til og ta barnet med til lege. Vi følger naturlig med på føflekkene til barna uten å tenke så mye over det, sier Hanne May.

Hun mener at vi ikke trenger å undersøke føflekkene spesielt. Det er solvett som gjelder ved kreftforebygging.

Lurer du på hvor mye solkrem som er nok når du skal smøre barnet? De fleste smører for lite solkrem på. En håndfull krem er nok til en hel kropp. Men for å få best effekt, må vi smøre et jevnt lag overalt.

– Husk solkrem og smør ofte, råder Hanne May.

Føflekker – hva skal du se etter?
– Endring i form og farge

– Ujevn farge

– Ujevn form (ikke rund eller oval, men taggete i kantene)

– Nye føflekker som vokser raskt

Føflekker ser i utgangspunktet forskjellige ut. Er du i tvil på om føflekken er godartet eller ei, kan fastlegen se på den.

Er du gravid? Sjekk reglene for soling i graviditeten

Men vi har jo så lite sol!
Det er ikke bare barn som ferierer mye i solrike land i sør som er utsatt for å bli solbrent eller få solskader. En utfordring er ifølge Kreftforeningen at vi er så solhungrige etter en kald og mørk vinter at vi gjerne vil ut i solen og utnytte den når den endelig kommer fram. Dermed får blek hud en sjokkopplevelse med solen og mange blir solbrent.

Litt sol er bra, og spesielt for oss i nord som ikke får så mye av den på huden. Men noen få minutter er nok for å dekke vitamin D-behovet. Faktisk er det bedre med litt sol ofte, enn mye på en gang, for ved for mye sol, brytes D-vitaminet ned igjen.

Sol er også bra for menn: Sol øker menns fertilitet

Solvettreglene
Det viktigste er at barna har mulighet til å leke i skyggen, har solhatt og lette klær på og smøres med solkrem der klærne ikke dekker. Ta også pause fra solen mellom klokken 12 og 15 når solstrålene er på sitt sterkeste. En lunsj i skyggen eller en handletur eller aktiviteter under tak er lurt midt på dagen.

  1. Ta pauser fra solen
  2. Unngå å bli solbrent
  3. Bruk klær, solhatt og solbriller
  4. Bruk solkrem med minst faktor 15
  5. Unngå solarium

Kreftforeningen skriver på sine sider: ”Solbeskyttelse er viktig gjennom hele livet, men ta likevel spesielt vare på barna. Mye av den totale solmengden vi får i løpet av livet skjer i barne- og ungdomsårene, med lange sommerferier og mye uteliv”.

Lytt også til hva barnet ditt ønsker. Mange barn trekker seg instinktivt vekk fra den sterkeste solen hvis de har mulighet til det. Innfør gjerne en liten siesta midt på dagen hvor tempoet skrus ned. Solrike sommerdager varer jo til langt på kveld, så kanskje kan dere nyte kvelden sammen utendørs i stedet?

En anledning til å lære barnet å kjede seg?

Går barnet ditt i en solvettbarnehage?
Kreftforeningen har et samarbeid med 1500 barnehager landet over om solvett for barn. Hør gjerne med din barnehage om de er det. Hvis ikke er det gratis å bli en Solvennbarnehage, og påmelding skjer via Kreftforeningens nettsider. Barnehagene får blant annet materiell til foreldre og sjekklister for ansatte som skal gjøre det enklere å få gode rutiner for å beskytte barna i solen.

De fremhever at uteområdene i barnehagen må gi barna mulighet til å leke i skyggen uten at det går på bekostning av å være i bevegelse. At voksne bruker lette klær, solhatt, solbriller og solkrem har også en viktig signaleffekt – både i barnehagen og hjemme.

Kilder: Hanne May Helvig Hetland og Kreftforeningen.no

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelHar fire barn med fire menn
Neste artikkelSkader seg når våren kommer
DEL