BabySikkerhet og førstehjelpBrannskader og forbrenninger

Brannskader og forbrenninger

Pass godt på når barnet er i nærheten av åpen ild og varme. Illustrasjonsfoto: iStock
Av Elisabeth Randulff og Kjersti Lundemo 12547 Sist oppdatert 19.08.19
Bare små og overfladiske brannsår skal behandles hjemme. Småbarn med brannskader bør alltid undersøkes på et sykehus. Er skaden omfattende og barnet for eksempel får pusteproblemer, ring 1-1-3.

Et barn kan skålde seg kraftig på varmt vann i badekaret. Det kan få varm væske over seg, forbrenne fingrene på komfyren eller utegrillen. I verste fall kan klær og hår ta fyr ved en større ulykke. Ved branner kan også barn og voksne puste inn giftig og varm røyk som kan gi alvorlige lunge- og luftveisskader.

Større forbrenninger
De hyppigste brannskadene på barn er forårsaket av varm eller kokende væske. En 2. grads forbrenning som omfatter store hudflater som en arm, et hode eller hele brystet og magen, kan være livsfarlig for et barn.

Grader av forbrenning
1. grads forbrenning vil si at brannskaden er overfladisk og huden kun blir rød. Dette er den minst alvorlige forbrenningen man kan ha.
2. grads forbrenning vil si at man får væskefylte blemmer etter kontakt med høy varme.
3. grads forbrenning er svært alvorlig. Da er alle hudlagene og dypere vev skadet. Denne forbrenningen er ofte den minst smertefulle fordi nervene kan være ødelagt. Smerter oppstår imidlertid i randsoner rundt 3. gradsskaden.

Slik gjør du ved større forbrenninger
• Ta barnet bort fra brannkilden eller det varme området.
• Fjern varmen fra vevet ved å avkjøle med kaldt vann (kun kort tid!), deretter med lunkent vann, 20–25 ˚C, så lenge det gjør vondt. Ikke legg barnet i et badekar med kaldt vann – det kan bli farlig nedkjølt. Bruk heller dusjen eller springen, men ikke lenge.
• Ikke fjern klær eller annet som er klistret fast i brannsåret. Det kan gjøre skaden verre. Skjær eller klipp heller rundt såret for å fjerne klær som strammer.
• Legg gaskompresser eller noe annet som er sterilt over det forbrente området for å forhindre infeksjon. Forbrente områder på hender eller føtter kan du dekke med plastfolie. Fest med bandasje, teip eller lignende uten å komme i kontakt med huden.
• Ikke gi barnet noe å drikke eller spise. Se etter tegn på sirkulasjonssvikt.
• Ring 1-1-3 eller ta barnet til legevakten avhengig av omfanget.
• Brannskader i håndflaten må alltid behandles av lege.

Brannsår i munn og svelg
Det kan være svært farlig å bli forbrent i munnen fordi luftveiene kan hovne opp. Dette kan føre til kvelning.

Slik gjør du ved brannsår i munn og svelg
• Fjerne klærne rundt halsen og gi barnet noe kaldt å drikke.
• Ring medisinsk nødtelefon 1-1-3.
• Får barnet pusteproblemer, vurder tilstanden og gjør deg klar til HLR.

Små forbrenninger
• Avkjøl såret under rennende vann. Ikke la det bli for kaldt.
• Hvis det blir blemmer, legg en steril kompress eller et plaster på. IKKE stikk hull på blemmen. Den beskytter det skadde området. IKKE smør salve på.

Kjemiske etsesår
Væsker som white-spirit eller ovnsrens kan være etsende og gi kjemiske
brannsår. Dette er alvorlig, men brannskadene utvikler seg saktere enn vanlige brannskader.

Symptomer: Stikkende smerte, rødme eller misfarging, blemmedannelse
og flassing.

Slik gjør du ved kjemiske etsesår
• Ta på gummihansker og hold den skadde kroppsdelen under rennende, temperert vann i 10–30 minutter for å rense bort rester av kjemikaliene.
• Fjern klær som har vært i kontakt med den kjemiske væsken.
• Ring medisinsk nødtelefon 1-1-3 eller ta barnet med til legevakten.

Elektrisitet
Mens et lite elektrisk støt bare får det til å prikke litt i huden, kan et alvorlig støt få et barn til å bli slått helt ut. Det kan miste bevisstheten, pust og puls. Elektrisk støt kan gi brannsår både der strømmen går inn og der den går ut. Disse sårene kan virke ubetydelige, men som oftest går de dypt.

Slik gjør du ved elektrisk støt
• Slå av strømmen hvis du kan.
• Dersom barnet sitter fast i strømkilden, finn et kosteskaft, et plastrør eller noe annet som ikke leder strøm. Dytt strømkilden vekk fra barnet. Du må selv stå på noe tørt som ikke leder strøm, for eksempel en gummimatte, en telefonkatalog eller en bok. Du må ikke ha våte hender.
• Sjekk om barnet er bevisst og om det puster. Hvis ikke, må du utføre HLR.
• Sjekk om barnet har brannsår. Avkjøl sårene med kaldt kompress. Dekk sårene med en plastpose eller et annet rent, glatt materiale som du holder på plass eller fester.

Solforbrenning
Barn har sart hud og kan lett bli brent av de ultrafiolette stralene fra solen. Blir barnet solbrent over store deler av kroppen, kan det være alvorlig. Små barn bør derfor alltid ha på solhatt og trøye, og de bør smøres med solkrem med høy faktor for å unngå solforbrenning. Hold barnet mest mulig unna direkte sollys.

Slik gjør du ved solforbrenning
• Sørg for at barnet får skygge, eller ta det med til et kjølig rom. Gi det noe kaldt å drikke.
• Ta på lindrende krem eller salve som lidokain, xylokain, fuktighetskrem eller Aloe Vera.
• Hold barnet borte fra direkte sollys i minst 48 timer.
• Ta kontakt med lege hvis barnet får blemmer eller tegn på heteslag.

Heteslag
Når et lite barn er utsatt for lange opphold i sterk varme, for eksempel sterk sol, kan kroppen bli overopphetet. Kroppen blir da ikke avkjølt gjennom den naturlige svettefordampingen.

Symptomer: Plutselig hodepine, forvirring, tørr og blek hud, døsighet, kroppstemperaturen kan bli over 40 ˚C, bevisstløshet, kramper.

Slik gjør du ved heteslag
• Legg barnet et kjølig sted. Ta av mest mulig klær.
• Avkjøl barnet med kluter dyppet i kaldt eller lunkent vann. La kroppen lufttørke. Vift gjerne med et håndkle over barnet.
• Ring medisinsk nødtelefon 1-1-3 hvis barnet får over 40 i feber og/ eller mister bevisstheten. Sikre fri luftvei og gjør klar for HLR hvis nødvendig.
• Barn som har fått heteslag skal alltid tas med til sykehuset.

Hentet fra Gobokens foreldreveilederserie. Fagkonsulent: Norsk Førstehjelpsråd

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: