Fra fireårsalderen er barnet så stort at det er mulig å gjøre avtaler om hvordan kveldsritualet skal foregå. Hør barnets ønsker, men unngå forhandlinger som trekker ut hver kveld, det sliter på både foreldre og barn.

Hos de fleste er kveldsritualer og søvnmønster godt innarbeidet når barnet er rundt fire år gammelt. Likevel må du være forberedt på å måtte jobbe litt for å holde fast på rutinene. Større barn trenger fortsatt hjelp til å dempe aktivitetsnivået før leggetid, og de kjente og kjære ritualene skaper forutsigbarhet og trygghet også nå.

Les også: Leggetid for førskolebarn

Livaktige mareritt
Det er også viktig å være oppmerksom på hva og hvor mye barnet ser på TV. Prøv å unngå programmer som kan gjøre stemningen altfor høy til kvelds, eller som kan være skremmende og skape engstelse hos barnet.

Dette er tiden for livaktige mareritt, og drømmene kan være fulle av sinte bjørner og sultne krokodiller. Barn i tre- til fireårsalderen drømmer mest om dyr. Gjerne dyr som oppfører seg som mennesker. Det er lite følelser i drømmene deres. Når barnet kommer i skolealderen, endrer dette seg.

Les også: Sover femåringen din (godt) nok?

– Pappa, jeg skal bare..
Mange barn vet virkelig å kose seg med forskjellige aktiviteter om kvelden, og det finnes ikke grenser for hvilke unnskyldninger de kan finne på for å utsette leggingen: “Jeg må bare tegne ferdig.” “Jeg må bygge ferdig legoborgen.” “Jeg er tørst.” “Jeg er sulten.” “Jeg må tisse.” Variasjonene er uendelige.

Les også: 100 enkle trinn for å legge et barn

Gjør seg usynelig
Hvis du en kveld har glemt å minne om leggetiden, vil du gjerne oppdage at barnet prøver å gjøre seg usynlig for å strekke kvelden lengst mulig. Mange foreldre får virkelig satt tålmodigheten på en alvorlig prøve når det gjelder kveldens rutiner, så her gjelder det å puste rolig og være vennlig og bestemt.

Les også: Når leggetiden blir en kamp

Ordlegg deg rett
Det kan være en god idé å tenke på hvordan du ordlegger deg overfor barnet. “Nå skal du sove” kan bli møtt med “jeg er ikke trett”, men hvis du sier at “nå er det tid for å legge seg”, er det ikke så lett å protestere.

Ofte vil barnets tretthet om kvelden variere etter hvor aktiv og begivenhetsrik dagen har vært. Det er allikevel lurt å holde på en fast leggetid. Hvis barnet ikke er klar til å sove med en gang, kan det få kikke i en bok eller høre på musikk eller lydbok.

Lag avtaler med barnet
Nå er barnet så stort at det er mulig å gjøre avtaler om hvordan kveldsritualet skal foregå. Gjør det klart at barnet skal gå til ro på et bestemt tidspunkt. Se hva barnet selv klarer, og hjelp det til resten, slik at det får en følelses av å lykkes.

Ønsket atferd bør belønnes konsekvent, gjerne med litt ekstra kos eller en rolig aktivitet som barnet liker. “Siden du gikk på badet med en gang jeg ba deg om det, rekker vi å lese to bøker”.

Les også: Vær bestemt ved leggetid

Unngå forhandlinger
Barnet bør også få gjennomslag for noen av sine ønsker, for eksempel at en liten nattlampe skal stå på, eller at døren til soverommet skal stå åpen dersom det gjør at barnet blir tryggere og lettere faller i søvn. Prøv å unngå forhandlinger som trekker ut hver kveld, det sliter på både foreldre og barn. Selv om barn protesterer, føler de seg trygge når foreldrene bestemmer.

Oppe ekstra lenge?
Det kan være fristende å la barnet være oppe lenge av og til, kanskje som en belønning eller i forbindelse med en spesiell begivenhet. Men barn i denne alderen våkner tidlig selv om de har lagt seg sent kvelden før, og de vil dermed få for lite søvn.

Hos barn som har vært oppe to timer lenger enn vanlig en lørdagskveld, vil produksjonen av søvnhormonet melatonin fortsatt være forsinket mandag kveld. Prøv derfor å legge kosestunder og feiring innenfor barnets vanlige våkentid.

Les også: Lenger våken i helgen kan gi jetlag i uken

Tissing i senga
Minst ti prosent av alle barn i denne alderen tisser ufrivillig i sengen minst to ganger i måneden. De fleste vokser det av seg, men hvis det blir et vedvarende problem, kan du kontakte helsestasjonen.

Les også:
Uhell eller sengevæting?

Klar for venneovernatting?

Hentet fra Familieverdens foreldreveilederserie. Eli Sørensen, overlege dr.med., spesialist i barne- og ungdomspsykiatri

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSøvn i trassalderen
Neste artikkelBarn og søvnproblemer
DEL