En mor er bekymret fordi hennes treårige sønn gråter ustoppelig i søvne. Les hva Jesper Juul svarer.

Publisert: 21. oktober 2011

 

Hei!

Jeg har en gutt på 3 år som gråter ustoppelig i søvne. Han legger seg ca kl 19.00, men rundt kl 22-23 på hverdagene etter dager i barnehagen blir han utrolig urolig, og roper nei.Vi må ofte ty til å gå ut i frisk luft for at han skal våkne skikkelig og komme seg ut av tankene/drømmene og for å roe han ned. Forferdelig vondt å se på, og vanskelig å få et godt svar fra han da han bare er 3 år.

«Sov, for helvete»

Råd til trøtte foreldre

Gi barnet god søvn – i egen seng!

Jeg ser dette mønsteret nesten hver kveld når han er i barnehagen. Jeg har prøvd å reist bort en ukes tid med han, og da har vi ingen slike episoder. I helgene er han også relativt rolig. Er dette jeg burde være veldig bekymret for eller er det en periode som går over? Jeg har nevnt dette til barnehagen, men ikke fått noe antydninger til at det er noe annet enn ordinære episoder barna imellom. Usikker på hvordan jeg skal tolke det, men tenker at de blir jo uenige rett som det er.

Takknemlig for svar.

Frustrert hønemor.

Svar:

Hei

Man behøver ikke å være hønemor for å bli bekymret for dette. Alt det du selv og barnehagepersonalet forteller, tyder på at sønnen din rett og slett er stresset. Selve hverdagen i barnehagen stresser ham mer enn hva som er bra for ham, og selv om han tar seg sammen hele dagen og tilpasser seg livets krav, kommer det som en tsunami om natten.

Når leggetiden blir en kamp

Om dette skal bli bedre, krever det bevisstgjøring av alle tre parter: foreldre, gutten og barnehagepersonalet. Oppgaven du får er å finne ut hvilke faktorer som er spesielt belastende for ham. Er det barnehagen i sin helhet – antallet mennesker, lydnivået osv. Eller er det enkeltfaktorer? Eller er det gutten som stiller for store krav til seg selv og dermed samarbeider over evne?

Barnehager er blitt en så nødvendig og akseptert del av samfunnet at vi ofte glemmer hvilken hverdag det er vi tvinger våre barn til å tilpasse seg til. Når de så – som din sønn – er «velfungerende» i barnehagen, går man ut fra at alt er greit. (Nyere forskning gjort av Folkehelseinstituttet forteller en litt annerledes historie – nemlig at rundt 40 prosent av barnehagebarna sliter med ett eller flere problemer).

Det viktigste er å ta med sønnen din på disse samtalene og avgjørelsene. Jo oftere han får høre om hvordan voksne tenker om barns situasjon, jo bedre blir han selv til å beskrive sin situasjon. Og jo tydeligere han merker at de voksne «bryr seg», jo bedre blir det å være ham. I tanke med at de voksne blir mer bevisste, blir han selv det også, og dermed kanskje også i bedre stand til å forholde seg til sitt «arbeidsliv» på en annerledes måte. Kanskje er han rett og slett for snill og veltilpasset, og trenger trening på å si «nei» og skaffe seg ro?

Hilsen Jesper Juul

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSamlivsbrudd i barnehagen
Neste artikkelKlar for Halloween?
DEL