Barn trenger grenser, mener høgskolelektor Tone Strømøy.
– Å ikke lære barna sine å vise medfølelse med andre, vil jeg nesten kalle barnemishandling, sier hun.

Barn vil ha. Og får ofte. Ting, oppmerksomhet og ros. Men det kan bli for mye av det gode.

– Noen barn er grenseløse. Det er bare meg, meg, meg hele tiden. Dette er ikke bra for barnet, det må lære seg å vente på tur. Barn er nødt til å lære seg å se ting ut fra andres perspektiv, sier høgskolelektor Tone Strømøy.

Les mer: Empati starter i nesen

Medfølelse er viktigst
Strømøy underviser pedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og har skrevet boken «Oppdragelse mellom frihet og grenser. Barns selvfølelse – voksnes ansvar».  Hun mener foreldres viktigste oppgave er å gi barnet kjærlighet, men også evne til å kjenne medfølelse med andre.

– Empati er en evne som må fremelskes, utvikles – og holdes ved like. Et barn som ikke kan settes seg inn i andres situasjon, vil lettere havne i trøbbel. Målet med en god oppdragelse er å lære barna å stå på egne bein, slik at de får et godt voksenliv. Å ikke lære barna empati, vil jeg faktisk gå så langt som å kalle barnemishandling, sier Strømøy.

Les mer: Oppleves grensesettingen som en krig?

Ikke gi ros for alt
Hun mener at vi skal gi barna ros. Men ikke for alt.
– Gi gjerne barna positiv oppmerksomhet når de har strukket seg litt ekstra. Det er viktig for mestringsfølelsen, sier Strømøy.

Det kan handle om ettåringen som prøver å ta på seg lue eller sokker selv – og klarer det. Men ros for alt og i alle situasjoner, kan gjøre at det blir utvannet. Samtidig gjør du gjerne barnet en bjørnetjeneste, fordi det hele tiden føler at det er midtpunktet, mener Strømøy.

– Ville ikke turt å velge bort barnehage
– Heldigvis går barn i barnehagen. Der er de nødt til å vente på tur og tilpasse seg de andre. I dag hadde jeg hadde ikke turt å ikke la barnet mitt gå i barnehagen. De lærer så mye bra om å fungere sammen med andre, sier Strømøy.

Hun mener frihet og grenser er avgjørende barns utvikling. I bunnen for alt må barnet selv ha en følelse av at det er trygt og elsket.
– Er alt dette på plass, har vi som foreldre en stor tabbekvote. Jeg tror alle foreldre har et ønske om å gjøre alt til det beste for barna sine. Samtidig tror jeg mange foreldre trenger å styrke sin egen selvfølelse, sier Strømøy.

For hun mener det er en bekymringsfull utvikling i samfunnet. Alle skal være flinke, både i skole og barnehage.
– Foreldre maser ofte på barnehagene om hva de har gjort, om når barna skal lære å skrive og regne. Det er ikke lenger nok å leke. Og ser vi for eksempel på klær, skal jenter være prinsesser. Bloggere legger ut bilder av finkjemmede små jenter på granittkjøkkenbenken ikledd kjoler som matcher gardinene, sier Strømøy.

Les mer: – Jeg vil ha alt! Barn og interessekonflikter

Artikkelen fortsetter under pollen.

 



– Barna blir som veskehunder
Hun ser ikke bort fra at dette kan være med på å øke fokuseringen på barnet.
– Vi smykker oss med barna våre. Trenger vi noe å vise fram, er det bedre med en veskehund. Å ha barn kan være tøffe tak. Virkeligheten kan være skrikende barn som en kan få lyst til å hive i veggen. Det finnes mange flinke foreldre, men det er mange som er usikre, sier Strømøy.

Et viktig råd hun gir til mange foreldre, er at de ikke skal høre så mye på alle ekspertene.
– Gjør heller det som føles rett for deg og din familiesituasjon. Ikke fly på kino og teater i helgene, bare fordi alle andre gjør det. Vil dere heller ha en lang dag i pysjen, så gjør det, oppfordrer hun.

Les mer: Vellykkede barn for enhver pris

Men er dagens foreldre for ettergivende?
– I og med at ofte begge foreldre er i jobb, er nok mange mer slitne – og gir dermed kanskje lettere etter. Jeg kan jo også skjønne det. Blir det mye hyling og skriking i butikken, er det lettvint med en kjekspakke. Men samtidig handler det jo om å være konsekvent, sier Strømøy.

Likevel tror hun barn har godt av å se at foreldre bare er voksne mennesker med følelser.
– Hjemme hos oss kunne det hende at jeg kom trøtt hjem fra jobb, og jeg orket ikke så mye mas fra ungene. Da kunne jeg si at de måtte roe seg ned, for «hvis ikke smeller det».  Barna gikk opp på rommene sine, og jeg satt igjen med verdens dårligste samvittighet.
Men da det roet seg banket jeg på døra til hvert av barna og ba om unnskyldning. Jeg har jo aldri vært voldelig mot barna mine, men barna lærte at mamma hadde kommet til «punktet sitt». På den måten så de at jeg ikke var et overmenneske. Jeg kunne bli sint, men ba samtidig om unnskyldning. Jeg behandlet dem på en måte som jeg ville gjort med en likeverdig voksen, og det er å vise respekt for barnet. Men det er selvsagt ikke noe en skal gjøre gjentatte ganger, slik at det blir et mønster, sier Strømøy.

Les mer: Curling eller tiger? Hvilken foreldretype er du?

Spennende å være foreldre
Selv om det kan være vanskelig å sette grenser og hjelpe barna på vei mot å bli voksne, mener Strømøy at det er spennende for foreldrene.

– Tenk så mye du får lov til å være med på. Da er det viktig å være bevisst på hvilke grenser og regler du vil ha for nettopp barnet ditt, sier hun.

Tone Strømøys tips for å lykkes med barneoppdragelsen:

1. Når du blir forelder, får du en unik sjanse til å se tilbake på din egen barndom. Gjennom å se på hva du selv har opplevd og blitt utsatt for, kan du se hvilke følelser og opplevelser du ønsker å gi videre til dine egne barn.

2. Barn trenger en blanding av frihet og grenser. Det er ikke sunt med hverken for mange eller for få grenser. Som foreldre kan vi finne de ytre grensene for barnet, så må det selv finne sine indre grenser – og la det til sammen bli deres egen måte å tenke på.

– Personlig mener jeg mange barn faktisk får for få egne erfaringer. Alt er så gjennomorganisert. Jeg synes det er positivt at barn kan finne på ting alene også. Men vi trenger både frihet og grenser, det gir god selvfølelse, sier Strømøy.

3. Foreldre som sliter litt, må ikke være redde for å søke råd. Helsestasjonen kan være en plass å ta opp ting du lurer på, men også barnehagen.
– Førskolelærere er utdannet til å veilede foreldre. Vær ærlig. Mange foreldre kvier seg for å ta opp noe med barnehagen, men si fra hva dere sliter med. Førskolelærerne ser barnet ditt i hverdagen, og kan også observere barnet ditt. Barn lærer så mye om sosialt samspill i barnehagen i dag, at jeg ikke hadde turt å la barnet mitt ikke gå i barnehage, sier Strømøy.

4. Strømøy tror også barn trenger å ha litt vondt for å utvikle empati.
– Barna trenger å kjede seg litt, og ikke tåle at det ikke skjer noe hele tiden. Barnet må også kunne takle at det ikke får den samme sparkesykkelen som naboen. Kanskje har dere dårligere råd, og må kjøpe en annen, sier Strømøy.

– Mange barn opplever også samlivsbrudd. Det er ikke godt mens det står på, men på lengre sikt kan barnet lære noe av det – hvis foreldrene takler det på en god måte. Litt motstand kan gjøre de sterkere, men alt er selvsagt med måte, sier Strømøy.


Hva synes du om artikkelen?