Føler du deg tilsidesatt og utelatt fra barnets psykoseksuelle utvikling? Kanskje ikke så rart. I skolealderen er skjer denne utviklingen nemlig først og fremst utenfor hjemmet - i forhold til andre barn og voksne.

Publisert: 8. mars 2011

Barn sammenligner seg med andre. Det dannes klikker av jenter og gutter, og jentene har jentelus og guttene guttelus. Kjønnsrollene manifisterer seg og blir en del av identiteten og kjønnene konkurrerer mot hverandre.

Barn utvikler seg i forskjellig tempo både innenfor samme kjønn og kjønnene imellom. Det er mange nye ig annerledes normer å forholde seg til. Ofte markeres forskjellene svært tydelig, og det dannes stereotypier: guttene er dumme, primitive og voldsomme, og jentene er irriterende, sladrende og ondskapsfulle.

Jentene først ute
Jentene modnes raskere enn guttene, og er som begynnende kjønnsvesener også presset av for eksempel reklame, mye tidligere enn guttene. Jenter som nærmer seg puberteten vil gjerne knytte seg til eldre gutter, i form av idoldyrkelse, svermerisk forelskelse i lærere eller andre helter. Og det er mange av dem.

Når kjønnsmodningen nærmer seg skjerpes både tiltrekningen og frastøtelsen, usikkerheten på egen identitet og rolle skyter fart, og tilhørelse i gruppen (av jevnaldrende) styrkes. Det er om og gjøre å ikke være annerledes, selv om naturen sørger for at forskjellene blir stadig mer markante. Det blir dermed også stadig vanskeligere og usikkert å være til. Dermed er alt klart for pubertetens kaos.

Tar avstand fra foreldrene
I skolealderen skjer det også noe viktig i forholdet til foreldrene. Mens barn vanligvis er åpne og ikke bryr seg om foreldrenes nakenhet, kropp og seksualitet, oppstår det mot slutten av barneskolen en avstand (eller ofte snarere avsky) overfor foreldrenes kropp og seksualitet. Det viser seg oftest gjennom bluferdighet. Barna viser seg ikke lenger nakne for foreldrene. Og de gir gjerne uttrykk for at foreldrene er gamle og stygge, og ikke til å holde ut.

Dette er tegn på at barna holder på å definere seg som selvstendige, og det er viktig at foreldre ikke lar barna definere avstanden, og heller ikke tar barnets behov for avstand personlig.

Barn må ha lov til å definere seg selv og finne sin egen identitet, uten at det skal mistenkeliggjøres og barna føler seg urettferdig behandlet.

Godt eksempel og god kommunikasjon
Det kan være vanskelig å holde masken og humøret, men det er ved å gå foran med et godt eksempel og bevare sin egen selvfølelse, at man lærer barnet det samme.

Det er viktig å holde en eller flere kommunikasjonskanaler åpne hvis det er mulig. Fritidsinteresser, forskjellige former for underholdning, kino, teater, musikk, hvor man kan møtes og snakke og holde kontakten – tross alt!

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelVoksnes rolle for barns seksualitet
Neste artikkelVanskelige barn
DEL