Det er en spennende og flott opplevelse å være vitne til at barnet klarer å omgjøre bokstaver i en bok til muntlig tale. Å lese er en ferdighet som må læres, og barnet bestemmer i stor grad selv når det er klart.

– Den beste forutsetningen for at barnet skal lære å lese, er at foreldrene har en positiv holdning til det å lese, og går foran med et godt eksempel. Dessuten ønsker barn i stor grad å kopiere sine foreldre. Ser barnet ditt at du koser deg med en god bok, blad eller avis, vil det ha positive assosiasjoner til det å lese, mener Gobokens leseekspert Kitt Sandvik.

Ved å begynne tidlig med høytlesning for barnet, lærer barnet at denne kosestunden med foreldrene er viktig. Barnets ordforråd og språkforståelse øker, og studier tyder på at det er mengden ord barnet hører i førskolealderen som vil være avgjørende for fremtidige leseferdigheter.

Å lytte er viktigst
– Når man leser høyt for barnet lærer det å lytte oppmerksomt og konsentrere seg – viktige før-leseferdigheter. Svært mye av læringen det første skoleåret skjer nettopp gjennom å lytte til det læreren sier og forteller. Barnets evne til å lytte og forstå det som blir sagt er derfor helt avgjørende på veien til selv å lære å lese og skrive, forklarer Kitt.

Ettersom tekster i barnebøker inneholder flere sjeldne ord enn dem vi vanligvis bruker i samtaler med små barn, vil det å lese for dem gi ekstra gevinst for ordforrådet. Dessuten er det vist en klar sammenheng mellom barns leseferdigheter og antall barnebøker i hjemmet.

– Det beste man kan gjøre for å hjelpe barnet å lære å lese er å lese mange barnebøker for dem før de begynner på skolen. Begynn helst når de er babyer og fortsett til de er langt inn i tenårene! oppfordrer Kitt.

Praktisk
Når barnet blir lest for, er det fint om dere kan se i boken sammen. Da ser barnet ikke bare illustrasjonene, men også bokstavene og ordene på siden, og vil lære sammenhengen mellom dem og ordene du sier høyt.

– Et godt tips er også å følge ordene med fingeren når du leser. Da lærer barnet hvilken vei man leser, og hvordan ordet det hører ser ut skriftlig, sier Kitt.

Hun forklarer at mange barn skriver før de leser, og at det både er naturlig og flott.

– Det er mer intuitivt for barn å skrive enn å lese. Barna begynner gjerne med å kjenne sin bokstav, så navnet sitt og navn på nære familiemedlemmer og venner. Derfra utvides skriftspråket gradvis. I begynnelsen skriver mange barn fonetisk, altså lydrett. «Mama er snil» er et eksempel. Noen ganger må man nesten lese det barnet skriver høyt for å forstå det, men det er en revolusjon i barnets utvikling, mener Kitt.

Når barna lærer ordene å kjenne skriftlig og muntlig samtidig, blir også lesingen enklere.

– Les gjerne sammen, la barnet lese for deg og lek med språket. Det er språk overalt, oppmuntrer Kitt.

Lek
Hvis barnet er interessert, kan dere oppdage språk overalt. I spill, på bussen, på skilt, på matvarer – overalt. Inspirer barnet til å leke med ordene. Kanskje finner dere på tøyseord, og sannsynligvis lærer dere nye ord – både skriftlig og muntlig.

– Det gjør ikke noe om barnet ikke kan lese når det begynner på skolen. Akkurat som at det ikke gjør noe om barnet kan det. Det viktigste er at barnet har forutsetninger for å lære det, avslutter Kitt.

Hva synes du om artikkelen?