SkoleSlik gir du barnet best mulig skolestart

Slik gir du barnet best mulig skolestart

Det gjør ikke noe om barnet ikke kan lese og skrive når det begynner på skolen. Akkurat som at det ikke gjør noe om det kan det. Men det sosiale er viktigst i begynnelsen. Illustrasjonsfoto: iStock
Av Babyverden 18490
Begynner barnet ditt på skolen i disse dager, venter spennende dager og uker for både barnet og deg som forelder. Slik hjelper du barnet å finne seg til rette på skolen.

– Det er fire viktige utfordringer ved skolestart. For det første er en del ting annerledes. Barna har vært konger og dronninger som de eldste i barnehagen – nå er de minst. Det er mildt sagt en brå overgang for noen. For det andre er det mye mindre frilek, og barna skal forholde seg til klokka. For det tredje skal de bli kjent med mange nye mennesker og bygninger. Mange barn synes at skolebygningene er skummelt store. For det fjerde stilles det større krav til barna både sosialt og intellektuelt, sier Stein Erik Ulvund, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo og forfatter av blant annet ”Forstå barnet ditt 5-8”.

Etter noen dager eller uker på SFO, virker skolestarten mindre brå enn den kanskje var da foreldrene var små. Men bak de små kroppene med digre sekker, står det ofte en bekymret mor og far.

– Det er ofte lettest for de sosiale og utadvendte barna å finne seg til rette på skolen. Særlig om de i tillegg er snille mot andre og hjelpsomme. Slike barn får lett venner, sier Ulvund.

Men han sier at det ikke trenger å være noe problem at barnet er sjenert eller tilbaketrukket.

– Det er viktig å lære barn å vise empati. Gir de i tillegg komplimenter er det bra. Positive barn har klart en fordel, sier han.

Gjør stort nummer ut av første skoledag!

Første skoledag er en dag som huskes. La barnet stolt få møte opp i fine klær med flott sekk og pennal. Ta med barnet ut på middag eller spis kake. Slik legger du til rette for at første skoledag blir et godt minne for barnet.

Det sosiale er viktigst

Trivsel er den viktigste faktoren for læring. Dette er også ofte det foreldre er mest bekymret for – vil barnet få venner på skolen? Allerede på førskoledagen i vår, ble foreldre oppfordret til å ta kontakt med andre i klassen  som bor i nærheten for å bli kjent. Men det er ikke for seint ennå.

– Alle barn trenger én venn. Det er viktig at de har noen å være sammen med på skolen, sier Ulvund.

Å la barna treffe andre barn i klassen på hjemmebane er noe av det lureste du kan gjøre.

Lærer Nina Wathne har spesialisert seg på første klasse, og har et nytt kull hvert år på Våland skole i Stavanger. Hun sier at selv om læreplanen vektlegger læring fra dag én, er det sosiale i fokus de første ukene.

– Ja, det sosiale er viktigst i begynnelsen. Vi jobber med klassetilhørighet, å skape trygghet, og legger til rette for å bli kjent med hverandre. Vi rullerer på hvem som sitter ved siden av hverandre, deler opp i grupper og øver på å vente på tur. Men det er klart, det er en fin balanse mellom å introdusere nye mennesker og å skape forvirring, sier hun.

At barnet kjenner noen i klassen er en klar fordel. Men Wathne forteller at de bruker mye tid på at barna skal bli kjent med de andre også – ikke bare holde seg til dem de allerede er trygge på.

– Men foreldre  trenger ikke å være redde om ikke alt går bra med en gang. Det går gjerne bedre enn du tror, sier Wathne.

At barnet leker alene når du henter det på SFO, trenger ikke å være grunn til bekymring.

– Det betyr ikke nødvendigvis at barnet ikke har venner, eller at det har vært alene hele dagen. Noen barn trenger en time for seg selv iblant – akkurat som oss voksne, sier hun.

Wathne legger til at de aller fleste barn får venner i løpet av første skoleår.

– Vi ser fort hvem som ikke finner ut av det. Vi hjelper til så godt vi kan, med ekstra støtte og oppmuntring. Men da må vi huske på at trivsel er det viktigste. Kanskje trenger ikke barnet en bestevenn. Det er vi voksne som mener at de gjør det. Noen har behov for å være litt for seg selv, sier hun.

Wathne forteller at det ofte er noen som flytter til området like før skolestart, og at de som lærere passer litt ekstra på at disse finner seg noen å leke med.

De sjenerte barna
Wathne forteller at mange av dem som finner seg fort til rette er naturlige ledere som inkluderer andre og som er sterke sosialt. Andre som ikke har så lett for å bli kjent med andre, kan trenger litt starthjelp.

– Noen klarer ikke å komme med i leken med en gang. Da er vi voksne med i begynnelsen, og trekker oss gradvis ut. Andre forstår ikke det fine spillet når leken forandrer seg og blir sure fordi de ikke skjønner endringene, sier Wathne.

Var du selv sjenert og tilbaketrukket som barn, vet du hvor slitsomt det kan være. Ulvund forklarer at dette har med temperament å gjøre, og at det kan overføres til barnet via arv.

– Men det kan gå bedre enn du tror. Vær på vakt og legg til rette for at barnet kommer med i leken og får venner, sier han.

Gruer seg til skolestart
Ulvund legger til at én av tre førsteklassinger gruer seg til skolestart. Nettopp fordi de har slitt med å få venner i barnehagen og er redd det skal fortsette på skolen.

Han forstår at foreldre er veldig opptatt av at barnet skal få venner, men mener det er viktig å ikke bli for ivrige i forsøket på å hjelpe barnet å finne venner. Hva om barnet spurte, men ingen ville være med hjem?

– Følg med på det sosiale og ha god kontakt med skolen. Mange foreldre går med unødvendige bekymringer, og mange venter for lenge med å ta kontakt med skolen hvis det faktisk er et problem. Du trenger ikke å vente til skolen kaller inn til foreldresamtale; be om en samtale så fort som mulig om du er bekymret, sier Ulvund.

De viktigste ferdighetene
Når barna begynner på skolen, har de fleste allerede gått i barnehage og vært del av en førskolegruppe. Mange av ferdighetene som trengs til skolestart har vært øvd på her. Dessuten har mange foreldre forsøkt å forberede barna sine på skolestart så godt som mulig gjennom sommeren.

– Det aller viktigste er at barna er selvhjulpne. At de kan kle av og på seg selv, knyte sko om de ikke har borrelås og gå på do selv, sier Ulvund.

Er barna selvstendige blir det også lettere å komme seg raskt ut i friminuttene slik at de rekker å bli med i leken, og får frisk luft. Lærerne hjelper dem som trenger det, men det er klart best for barnet om det kommer seg ut sammen med de andre.

I tillegg er det en klar fordel at barna klarer å administrere matboksen sin selv – at alt ligger klart slik at de ikke trenger hjelp til å skrelle et eple eller dele en pære.

– De må klare å gjøre ting selv. Mange har for eksempel problemer med å kjenne igjen sine egne ting, forteller hun.

Dermed kan det være greit å øve litt på å skille sin sekk, matboks, pennal, bokbind og så videre fra andres. Det er lurt å merke barnas ting – da kan barnet kjenne igjen sitt eget navn om han skulle være i tvil om hvilken som var hans.

– Barna kan også lære at støynivået fra barnehagen ikke skal tas med inn i skolen. Øv gjerne på å bruke innestemme, oppfordrer Ulvund.

I tillegg er det viktig å lære seg å vente på tur.

– De fleste barn tar det fort og lett. Etter en måneds tid begynner reglene og rutinene å falle på plass og klassen har blitt kjent, sier Wathne.

Gode øvelser som trener viktige ferdigheter:

Hvordan lærer du barnet å vente på tur, øve opp konsentrasjonsevnen og evnen til å lytte – viktige ferdigheter som gjør skolehverdagen enklere for barnet?

Disse er det ikke for sent å begynne med nå. Det er bare en fordel om foreldrene øver på de samme ferdighetene hjemme som på skolen. Bruk tid utover høsten til å øve opp barnets konsentrasjonsevne – det er dette som er den største utfordringen den første tiden på skolen.

Les høyt for barnet: Å lese høyt for barnet er både koselig og lærerikt. Barnet øver på å lytte og får god språktrening. Still spørsmål om innholdet i boken etterpå, eller be barnet gjenfortelle hovedessensen i historien. Dette er godt å kunne ved skolestart hvor det meste handler om å lytte til hva læreren sier.

Spill spill: Spiller dere Ludo, memo eller et annet spill, lærer barnet mye det vil ha glede av i skolesammenheng. Her lærer barnet å vente på tur, og du øver opp konsentrasjonsevnen. Velg et spill barnet liker og som er tilpasset barnets alder.
Spill er en god måte å øve seg på å følge regler på. Å tape er vanskelig for de fleste, men alle må lære å takle dette. Hvis ingen taper, er det heller ikke noen som vinner.

Ikke vær så opptatt av hva andre barn kan
”Min sønn kan skrive hele alfabetet”, ”Min datter kan lese”. Det er mye prestisje i hva barnet klarer, men lar du det andre barn kan gå inn på deg, mener Ulvund du gir deg selv unødvendige bekymringer.

– Det er stor forskjell på førsteklassingene. Men ikke vær så opptatt av hva andre kan. Vær heller opptatt av ditt eget barn og hvordan uviklingen går, sier Ulvund.

Han råder til å ikke ha for store ambisjoner på barnets vegne, ambisjoner som barnet ikke klarer å oppfylle. Det kan gi barnet dårlig samvittighet fordi det ikke tilfredsstiller foreldrenes krav.

Vær positivt innstilt til skolen og læreren
Noe av det viktigste du kan gjøre for at barnet skal glede seg over å begynne på skolen, er å være positivt innstilt selv.

– Noen foreldre har en dårlig magefølelse etter første møte med barnets lærer. Det er forståelig at det kan gi bekymringer, men forsøk å skyve det bort, og gi læreren en sjanse. Det kan gå mye bedre enn du tror. Dessuten kan din skepsis smitte over på barnet, og det er ikke lurt. Ta heller problemene når de dukker opp, sier Ulvund.

Han tror at mange foreldres bekymring ved skolestart skyldes egne dårlige erfaringer. Det er klart at ingen ønsker at barna skal få samme dårlige opplevelse som de selv hadde. Men klarer du å holde styr på følelsene dine og være positivt innstilt, har du alt å tjene på det.

Sørg for god frokost og matpakke
Ulvund mener foreldre ikke bør ta for lett på hva barnet får til frokost eller med seg i matpakken.

– Det er ikke uvesentlig hva barnet spiser. Mette barn lærer best, sier han.

Og for dem som terper på tall og bokstaver i disse dager? Ta det med ro – dette skal de lære i løpet av første klasse. Det du skal gjøre, er å hjelpe, støtte og oppmuntre barnet når det gjør lekser.

– Men bak gjerne litt øvelse inn i hverdagen. Å lage regnehistorier er fint. Skal dere for eksempel en tur til byen og treffe mormor, kan du jo spørre barnet hvor mange dere er nå, og hvor mange dere er når dere møter mormor. Se på skilter og snakk om formene de har, eller les hva som står på skiltene dere går forbi. Øv gjerne på retninger - hva er høyre og hva er venstre, avslutter Wathne.

7 tips til en god skolehverdag:

- Snakk positivt om skolen, læreren og de andre barna – det smitter over på barnet.

- Oppfordre barnet til å snakke om det de har opplevd i løpet av dagen (men vær klar over at du ofte får høre om det siste først)

- Følg med i sekken – på postmappen og ukeplanen

- Lær barnet å holde orden; orden i sekken og orden i hodet henger sammen

- Sjekk at barnet gjør leksene, og hjelp der det trengs

- Vær positivt innstilt til det å lære – alle kan lære. Dette er spesielt viktig om barnet føler at ”alle” kan så mye mer.

- Ha en åpen dialog med skolen – gi tilbakemelding til læreren, spør om det du lurer på, gi ros og ris og vær tydelig om det er noe du er misfornøyd med.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: