Ansatte i barnehagen fikk i en tidligere artikkel fortelle om sprø opplevelser med foreldre til deres barnehagebarn. Denne gangen er det foreldrene som får fortelle hva de har opplevd. Du tror det ikke før du leser det.

De har alle opplevd noe i sin barnehage de har reagert på. Noen episoder mer alvorlige enn andre. Den første har mistet tilliten til de ansatte, og skal bytte barnehage.

– Hun kysset sønnen min på munnen

– Mitt barn skal ha coca cola til lunsj!

Anne er mamma til to barn. Da hun kom i barnehagen for å hente datteren en ettermiddag for snart et år siden, fikk hun seg en støkk. Med det samme hun kom inn porten, fikk hun en rosa lapp hun blir bedt om å lese.

– På lappen sto det at de hadde vært på tur og i forbindelse med det hadde jenta vår falt om. Hun hadde ikke hatt styring på verken armer og bein, og øynene hadde bare rullet. De hadde heller ikke fått kontakt med henne, forteller Anne.

Det Anne imidlertid reagerte mest på, var tidspunktet som sto på lappen.

– Det sto at det hadde skjedd halv tolv, altså om lag tre timer tidligere. Jeg ble helt paff. Jeg ringte rett til legen, og fikk komme med en gang. På den fire mil lange bilturen var det mange tanker som gikk rundt i hodet. Jeg kikket på henne ofte – hun så fin ut – men jeg lurte veldig på hva som hadde skjedd.

Legen som tok imot dem leste lappen fra barnehagen – og ble like paff som Anne. Etter en stund følte legen seg sikker på at jenta har hatt et epilepsianfall. De fikk henvisning til Barneavdelingen  på sykehuset og legges inn samme kveld for flere undersøkelser. Leger og pleiere uttrykte overraskelse over at barnehagen ikke hadde ringt henne. Både kommunelegen, fylkeslegen og sykehuset sendte i ettertid en klage til barnehagen for måten hendelsen ble håndtert på. 

– Vi har aldri fått noe beklagelse for det som skjedde. Ikke en gang da de fikk vite at jenta hadde epilepsi. Nå har hun ett år igjen, og vi bytter barnehage siden vi har mistet helt tiltroen til ledelsen siden de ikke tok en slik ting mer alvorlig.

Sønnen min ble slått av ansatt i barehagen

– Latterlig av barnehagen!
Da Lisas mamma ble tilkalt fordi Jenny (2) hadde spydd i barnehagen, fikk hun oppleve at barnehagens ansatte var strenge. Strengere enn i mange andre barnehager.

– Lisa spydde i barnehagen, klokka 10 en tirsdag morgen, og jeg hentet henne rett etterpå.  I barnehagen praktiserer de 48-timersregelen ved oppkast, og jeg holdt henne hjemme resten av den tirsdagen og hele onsdag. Da jeg skulle hente storesøster onsdag ettermiddag,  fortalte  jeg at minstejenta var i fin form og at hun ikke hadde spydd mer enn den ene gangen i barnehagen. Jeg sa at Lisa ville komme i barnehagen neste morgen.

Vel hjemme fikk Jenny en tekstmelding fra barnehagen hun aldri kommer til å glemme:

”Minner om 48-timersregelen. Lisa kan komme i barnehagen i morgen etter klokken 10.”

– Jeg ble helt matt – og veldig irritert. Hvis jeg leverte til vanlig tid, hadde jeg holdt henne hjemme i 46 ½ time. Jeg skulle altså måtte ta fri halvannen time fra jobb også den tredje dagen. Latterlig.

Vanskelige barn

Barnehagen tjuvlånte sønnens klær!
– Jeg er i grunnen veldig fornøyd med det meste i barnehagen til gutten min. Det eneste jeg har irritert meg over, er at den ene gutten i barnehagen alltid mangler noe utstyr, som regel dress eller andre uteklær, forteller en forumbruker.

Gutten hennes har alt av utstyr, og blant annet to typer dress hengende i barnehagen. Han er i tillegg et ”øre-barn”, som sliter mye med hals- og brystinfeksjoner, så hun er ekstra påpasselig med at han er godt nok kledd.

– Men flere ganger har de ansatte i barnehagen kledd denne andre gutten i min gutt sine klær! Et engangs tilfelle hadde vært ok, men syns uansett man bør spørre først eller i det minste si i fra etterpå! Men dette har skjedd mange ganger, forteller en forumbruker.

Hun tok opp «låningen», og fikk til svar at den andre gutten ikke hadde med dress, og at de hadde lånt sønnens, siden den andre gutten frøs.

– Dette har skjedd mange ganger, og de unnskylder seg med at han jo ikke kan gå ute uten klær. Men det er da IKKE mitt problem at foreldrene til denne gutten ikke klarer å sende med klær til gutten sin. Det verste var da det var snø og minusgrader ute, da kledde de på den tynne parkdressen på min sønn, og den tykke vinterdressen på den andre gutten. Han var iskald da jeg hentet han! Sønnen min hadde 40 i feber den kvelden, og fikk en kraftig lungebetennelse.

Hun tok en alvorsprat med pedlederen, og det ble slutt på låningen. Likevel synes hun det er drøyt at ikke de andre ansatte hørte på henne de andre gangene hun tok det opp.

Bakte boller – men Hannas sønn kunne ikke få…
Hannas sønn er melkeintolerant, og for å gjøre det enklest mulig lagde hun og mannen et skjema med et ”trafikk-lys”. Grønt var ja-mat, rødt var nei-mat og oransje var ”litt-mat”. På denne måten skulle de ansatte slippe å bruke lang tid på å finne ut hva han kunne spise. I praksis skulle det vise seg å være helt umulig.Og eksemplene på at skjemaet ikke ble brukt, ble dessverre mange. Hanna forteller at sønnen i en periode fikk feil pålegg daglig. Andre episoder var ille på flere måter.

– En morgen sa en ansatt: God morgen! Å, ja…vi baker boller, vi… det kan jo ikke han ha. Han får gå inn på avdelingen og se om det er noe annet å leke med mens vi gjør oss ferdige!

En annen gang trodde en ansatt at hun hadde gjort alt riktig. Hun fortalte gledesstrålende at hun hadde laget tomatsuppe – uten melk!

– Da jeg spurte om det var posesuppe, fikk bekreftet dette, og forklarte at sønnen min da ikke kunne ha suppen likevel på grunn av det store melkeinnholdet, var den gode tonen slutt.

Hun leker for mye med gutter
Tobarnsmor Tone-Helen ble ganske paff da hun ble fortalt at datteren lekte for mye med guttene i barnehagen.

– De sa at jenta vår, som da var fire, var for mye med gutter og for lite med jenter…Jeg visste egentlig ikke hva jeg skulle svare. Svarte til slutt; ”det går seg nok til etter hvert. Bare hun har noen å leke med, så er jeg fornøyd.” 

- Sånt sier man da ikke til et barn!!
Erika er mor til tre jenter, og fornøyd med barnehagen til egne barn. Men da hun selv var et "barnehagebarn" opplevde hun en episode som har satt spor.


- Jeg var 5 år og vi hadde fått utdelt hver vår klump med leire, som vi skulle forme til en fugl. Faen, ass. Jeg satt ved siden av min beste venninne, som var kjempebegava når det kom til sånne formingsting. Jeg satt og knødde på den der leireklumpen og laget til et nebb og en hale og noe greier, men det så vel egentlig ut som et slags mislykket vikingskip. Blei ytterligere oppgitt da jeg så at venninna mi hadde tryllet frem en fantastisk hane. Med sånn stor fjærdrakt bak, perfekt nebb og vidunderlige proporsjoner.

Jeg bare sukket og vendte tilbake til knøvlet mitt, men gjorde mitt beste ut av det. Da kom dette vidunderlige pedagogiske geniet av en assistent bort til meg, tar vikingskiphanen min ut av hendene mine, ser kritisk på den, og sier "herregud, hvordan er det du har gjort det? Du må jo lage den sånn som hun gjør det (venninna mi på siden)!" Og så gikk hun!



Det beste av alt var at jeg tenkte: "Hæh!?? Hva var det du SA!? Jeg er en UNGE! Du kan ikke si sånt til meg!!!"


- Barnehagen taklet ikke språkvanskene til sønnen min
Synnes sønn har språkvansker, og ifølge Synne var "barnehagen helt uten kompetanse på området". Som ny i barnehagen opplevde han starten som  skremmende. Blant annet brukte barnehagen ”stolsitting” for å korrigere oppførsel, og han fikk ikke være med på alt som de andre på hans alder.


- Da sønnen min kastet fra seg en leke, måtte han i stolen. Og han forsto ikke hvorfor. Frustrasjonen ble stor. Etter hvert ble han tydelig redd hver gang han kom inn i gangen ved levering. Tviholdt meg i hånden, som om det var livet om å gjøre. 


Han ble som 3 1/2-åring satt sammen med 1-3-åringene i alle sammenhenger. Ting han mestret hjemme fikk han ikke delta på i barnehagen; baking, tegning, maling, hjelpe til på kjøkkenet, dekke på osv. Han fikk en tilbakegang i utviklingen sin i denne perioden, hvor han i en lengre periode helt sluttet å prate.


Barnehagebarn utstyrt med GPS


Mistet to barn på tur
Siljes gutt var mellom to og tre år, og hadde akkurat begynt på stor avdeling i barnehagen da de skulle på tur i skogen i nærheten av barnhagen. I løpet av denne turen skjedde det som ikke skal skje. Siljes gutt og venninnen hans lekte seg bort fra resten av gruppen...


- De voksne oppdaget etter hvert at de manglet, og begynte å lete... Og de lette og de lette... Ungene var borte i omtrent 2 1/2 time før de fant dem. Da hadde de gått rundt og sannsynligvis lekt seg hele tiden... Ingen vet. Det verste var at vi ikke fikk beskjed om dette før etter de var funnet igjen. Og for en følelse... barnehagen ringer... og sier at de har mista ungene, de var borte i 2,5 time -  men nå er de funnet altså...!


Hvorfor fikk vi ikke beskjed før, så vi kunne være med på letingen?? I nærheten av barnehagen er det både riksvei og en elv, altfor mange farer for to småbarn under tre år...


....og bæsjet i hetta på dressen
Sønnen til Silje hadde sluttet med bleie  og hadde i løpet av tiden de var borte hatt behov for å gå på do.. .


- Gutten som ikke var fylt tre år engang fikk faktisk av seg dressen, og fikk bæsjet, selv om mesteparten kom i hetta på dressen... og det var vel det verste for ham slik han så det...
For oss som foreldre har dette vært veldig traumatisk, jeg klarte ikke å stole på barnehageansatte etterpå. Klarte ikke å stole på at de faktisk passet på sønnen min... og det er fremdeles vondt, selv om jeg forstår at slike ting kan skje.


Les alt om:


Ettåringen


Toåringen


Treåringen


Fireåringen


Femåringen


Seksåringen


DEL
Forrige artikkelKan barnet bade litt alene?
Neste artikkelTatoverer barna på kroppen