Barna våre skjønner tidlig at påske er fri, påskekyllinger, påskeegg og påskeharen. Men hvor kommer Jesus inn i bildet?

– Alt det andre hører jo med, og det er flott at vi har en høytid til å være sammen. Men vi kan godt minne hverandre om hvorfor vi har disse fridagene, sier tidligere sokneprest i Hundvåg menighet i Stavanger, Karen Margrete Mestad.

Hun mener at ettersom vi lever i et kristent samfunn så er det kristne budskap også en del av kulturen vi lever i. 

– Alle bør vite hvorfor vi feirer påske. Det handler om allmennkunnskap og kultur, ikke bare tro. Derfor er det bra å vite hvorfor, uansett om man tror på det eller ei, sier hun.

Les også: Skap felles tradisjoner

Mestad oppfordrer foreldre til å forklare til barna om hvorfor vi feirer påske på en enkel måte. 

– Ja, man kan godt våge seg inn på den praten nå i disse tider. Kanskje får man litt oppfriskning selv når man forklarer for barna, sier hun.

Påskeevangeliet i kortversjon til barn (og voksne)
Påskeevangeliet består av mange historier med store kontraster, men Mestad sier at man ikke behøver å komplisere det mer enn nødvendig. Her er kortversjonen slik hun mener du trygt kan fortelle det til barnet ditt.

– Jesus hadde mange venner som var glad i ham, men det var også noen som ikke likte ham. De tok ham til fange og drepte ham. Da han var død ble han lagt i en grav. To dager senere kom noen venner og skulle besøke graven, men da de kom dit var ikke Jesus der. En engel kom og sa at Jesus var blitt levende igjen.

Hun oppfordrer oss til å bruke egne referanser der det er mulig. Kjenner barnet noen som har dødd som man kan sammenligne med? Har barnet  vært med og besøkt en grav?

Slik snakker man med barn om døden og alvorlig sykdom

– Du kan ikke forvente at en toåring forstår det. Men det er greit, det er en historie man kan vokse inn i. Så små barn har for eksempel ikke noe begrep om døden. Men ikke bruk andre ord som å sove – det er feil og vil bare forvirre mer. Etter hvert kommer forståelsen, sier hun.

Etter hvert som barna skjønner mer, kommer også spørsmålene og kommentarene.

– De litt eldre barna forstår mer av døden og har kanskje forstått at noen de kjente ikke lever lenger. De vil kanskje protestere mot at Jesus stod opp fra de døde. Jeg pleier da å svare at vi tror at det gikk an med Jesus, for han var Gud. Men noe er jo et mysterium for oss alle, og da må man jo tro, sier hun.

Lyst til å lage noe gøy med barna i påsken? Sjekk disse morsomme påskeaktivitetene

Hvorfor har påskedagene navn?
Men hvorfor har dagene i påskeuken har navn som palmesøndag, skjærtorsdag og langfredag? Mange av oss husker at palmesøndag fikk navnet sitt fordi folk viftet med palmeblader for å hylle kongen, Jesus, da han kom ridende på et esel. Men skjærtorsdag? 

– Den er litt vanskeligere å forstå, men skjær betyr ren og viser til da Jesus vasket føttene til disiplene ved det siste måltidet, forklarer Mestad.
Vil du forklare hvorfor det heter langfredag, foreslår hun at du forteller at dagen føltes lang fordi den var så trist.


Påskedagene er nummerert som første og andre og er festdager fordi Jesus stod opp fra de døde.

Les også om hvordan du skal snakke med barn om vanskelige emner

Men hva med påskeaften?
– I kristendommen er påskeaften en mellomdag. For oss er det påskedagen som er starten på feiringen, sier hun.

Likevel er det påskeaften som for mange familier med små barn er selve høydepunktet i påskefeiringen. Da er det eggjakt og påskegodter. Mestad vet ikke helt hvorfor dette har blitt ”påskeeggdagen”. Hun vet heller ikke sikkert hvor påskeharen kommer inn i bildet.

Egget er et kristent symbol
Når du tenker på egg og påske, er sjansen stor for at du ser for deg en hard- eller bløtkokt versjon, gjerne med farget skall. Eller som et pappegg fylt til randen av godterier. Men var du klar over at egget også er et kristent symbol på liv?

– Fra det tilsynelatende tomme og døde egget kommer det ut en levende kylling.

Behov for avslapping i påsken? Til alle mødre: Ta en pause!

Dette skjer på påskevandring
Mange av våre små får et møte med påskeevangeliet når barnehagen eller skolen besøker kirken. Man kan naturligvis reservere barnet mot å delta, men også ikke-kristne kan ha utbytte av å ha besøkt en kirke og få forklart påskebudskapet.

Noen steder kommer barna til en påskegudstjeneste. Andre steder arrangeres såkalt påskevandring. I kirken på Hundvåg hvor Mestad var sokneprest, arrangeres påskevandring. For oss voksne kan påskevandring være et nytt begrep. Mestad forklarer hva det innebærer.

– For barn taler visuelle virkemidler mer enn ord, og de skaper større forståelse. Derfor går vi gjennom de ulike dagene i påsken sammen, og vi har en vandring i kirkerommet gjennom de ulike dagene i påskeuken. To – tre voksne er med og leder vandringen. Den ene har rollen som Peter, og de andre går inn og ut av ulike roller. Vi begynner med palmesøndag. Da får ett barn være Jesus som rir på eselet mens de andre vifter med palmeblader – og så synger vi ”Hosianna, Davids sønn”, som var det de sang og ropte da de hyllet ham den gangen. Vi forteller at Jesus ble tatt imot som en konge. Mange vet ikke helt hva det betyr, så vi forklarer gjerne at en konge er en slags leder eller sjef, og at det er stort og flott, sier hun.

Mestad forteller at det er lurt å finne noe barna kan relatere til når dagene skal forklares.

– Når vi snakker om skjærtorsdag sier vi at når vi skal spise mat, så må vi vaske hendene først. Men på Jesu tid pleide man å ligge og spise, og da kunne man komme borti hverandre med beina. Da var det viktig å vaske føttene også. Vi viser hvordan  Jesus vasket beina til disiplene sine ved at en av de voksne helt konkret vasker beina til den som spiller Peter. Vi sier til barna at Jesus vasket føttene til vennene sine for å vise hvor glad han var i dem. Og så forteller vi at de spiste sammen og hadde fest. Da sitter barna rundt et lavt bord – og de får smake på brød som blir delt ut.

Så blir historien litt skumlere for de små.

– Om natten ble Jesus tatt til fange av noen som ikke likte det han hadde gjort og sagt. Vi har da laget til et ”liksom-bål” der vi forteller om hvordan Peter sviktet Jesus ved at han nektet for at han kjente han. 

Korsfestelsen kan være sterk kost for mange, og Mestad mener man ikke behøver å være for detaljert.

– I vår kirke har vi et stort steinkors. Når vi snakker om langfredag sitter eller står vi i ring foran det, og holder hverandre i hendene. For å symbolisere at Jesus døde, blåser vi ut et stearinlys som står ved korset, og vi demper belysningen i kirken. Selv om de ikke skjønner hva døden innebærer, merker de på stemningen at det er en trist dag, sier hun.

Påskeaften skjer det ingenting, men påskedagen blir feiret.

– For å illustrere påskedagen gjorde vi i år det slik at alteret ble dekket til som en grav. Når barna kommer bort til og skal se, kommer en av de voksne ”ut av graven” utkledd som en engel for å fortelle at graven er tom. Je|sus er ikke lenger i graven! Han var sterkere enn døden og ble levende igjen! Peter, som sviktet Jesus, sin beste venn, blir selvsagt da veldig glad!

For Mestad er det viktig at feiringen av påskedagen får mye oppmerksomhet, slik at barna forblir i gleden når de forlater kirken. Ved den tomme graven blir det derfor sunget en eller flere glade påskesanger som barna har øvd på i barnehagen.

Bøker kan være til god hjelp
Mestad har selv en sønn og en datter. Når hun skal snakke om påsken med dem, tyr hun ofte til kristne bøker.

– Det visuelle hjelper godt på forståelsen og er en god måte å formidle budskapet på. Det finnes mange flotte bøker tilpasset barnas alder, avslutter Mestad.


DEL
Forrige artikkelIkke vent til barna er «store nok»
Neste artikkelPåskemoro med barna