– Jeg tenker at julehilsenen ikke nødvendigvis bare skal handle om avsender. Spør litt etter hvordan de du sender hilsen til også har det, råder forfatter Gunnar Roalkvam.

– Jeg høres kanskje både nostalgisk og gammeldags ut, men jeg håper unge familier også i framtiden vil holde på tradisjonen med å sende julehilsen i posten, sier stavangerforfatter Gunnar Roalkvam. 

Noe eget med håndskrevet
Han innrømmer at det alltid er en med en viss forventning han går i postkassen. Kanskje kan det være et håndskrevet brev mellom alle reklamene og regningene?
– Å få et håndskrevet brev er jo nesten en sjeldenhet. Men i desember er det jo slik at vi faktisk kan risikere å få noen. Og det er alltid kjekt, smiler han.

– Og det bør være håndskrevet?
– Noen vegrer seg kanskje, og tenker at de ikke skriver pent nok. Men det gir ekstra sjarm, sier han.

Roalkvam har selv vært postbud både om sommeren og rundt juletider, og vet hvor stor betydning et håndskrevet brev kan ha. 
– Tar du deg tid og begynner litt tidlig, kan det være koselig. Men mange venter for lenge, og da blir det fort stress, sier han.

Les også: 
Slik tar du det beste julekortbildet

Lager du det fineste julekortet? Bli med i vår store julekortkonkurranse

Ulike typer julehilsener


Han vil dele julehilsenene inn i tre kategorier.
1. Det tradisjonelle julekortet med god jul og godt nyttår, og kanskje også noe mer tekst. Gjerne med et bilde av barna.
2. En kopiert årsrapport hvor en forteller hva som har hendt i løpet av året som gikk.
3. Digitale hilsener.


Les også:
Sover med oldefars brev under puten

Julegavetips til to-treåringen


Julegavetips til fire-femåringen

Ingen konkurranse i å være flinkest
Det er mange nye fantastiske måter å holde kontakt på. Men jeg tenker at digitale hilsener ofte er noe en sender litt i siste liten, eller hvis en har glemt noen.  Hvis en da ikke har gått skikkelig inn for å lage en helt spesiell digital hilsen. Selv synes jeg det tradisjonelle kortet er det beste. Med den kopierte årsrapporten fikk jeg selv etter hvert en litt vemmelig følelse. Det blir fort en slags skryteliste om hvem som har reist lengst og har de flinkeste barna. Jeg tenker at vi heller bør være litt mer interessert i de som mottar kortet, sier han.

Få med deg barna
Roalkvam synes det er flott å spørre hvordan folk har det, og åpne for mer kontakt i året som kommer. Har du barn, mener han det gir deg en ypperlig anledning til å gjøre brevet ekstra personlig.
– Spør om de små har lyst til å tegne en tegning til tante, og kanskje husker de opplevelser de har hatt sammen i året som gikk? Da blir det å lage julehilsenene noe sosialt, og dere får litt kvalitetstid sammen, sier han.


Begrens hvor mange du sender til
– Men med å være personlig, blir det ofte litt mer jobb?
– Ja, det gjør det. Men jeg synes heller vi kan være litt mer kritiske til hvor mange man sender til. Kanskje kan du prioritere familie og nære venner, og ikke gi til alle som bor i samme by? Det er kanskje ikke nødvendig med julekort til de du treffer til daglig. Noen er det kanskje like kjekt å ta en telefon til, eller sende en hilsen til på Facebook, sier han.

For å spare litt tid, sier Roalkvam at julekort og bilder godt kan være masseprodusert.
– Bilder av barna er alltid kjekt! Da kan vi følge med hvor store de har blitt. Men skriv gjerne et par linjer med en personlig tekst. Vet du at mottakerne har hatt noen utfordringer i året som gikk, er det kjekt å få noen ord fra noen som bryr seg – i stedet for å høre hvor flott dere har hatt det, sier Roalkvam.

Sitater
Klarer du ikke helt å finne de riktige ordene til julekortet, er det ingen ting i veien for å plukke ut et par linjer fra en sang eller et dikt du er glad i.

– Er det helt forbudt å skrive bare god jul og godt nyttår?
– Det er ikke alle som har så store krav. Ved å sende noen et julekort, har du uansett husket på dem. Kanskje er det viktigste? Men du kan jo ha et ideal om hvordan du ønsker å gjøre det, sier han.


Hva synes du om artikkelen?