Er du blant de åtte av ti som er misfornøyd med noen av gavene du får? Er det på tide med et oppgjør med pliktgaver og juletvang? 

– Veldig mange er enig i at det kan bli mye stress med alle julegavene. Dessuten er barneværelsene allerede overfylte. Fyller vi på med enda flere ting ender det opp som rot og til slutt søppel, sier tidligere daglig leder i Grønn Hverdag, Tone Granaas.

– Så kan vi spørre hvorfor vi ikke klarer å gjøre noe med det? Første punkt er å stoppe opp og tenke over hva vi egentlig ønsker at julen skal inneholde. Hva er det viktigste for oss? spør Granaas.

For de fleste av oss kommer selve julegavene først et godt stykke ned på listen. Julen er forbinder vi gjerne med omtanke for andre, tradisjon, stemning, ro, familietid og glade barn.

Før i tiden var julegaver forbeholdt voksne – først på 1800-tallet fikk barn også gaver. Fra rundt 1850 ble gavene et uttrykk for det nye idealet om familiejul med barna som midtpunkt, skriver Forskning.no.

Tone Granaas, tidligere daglig leder i Grønn Hverdag.

– Vi er rike på ting, men fattige på tid. Men tindrende barneøyne skapes av forventninger, ikke av hva som til slutt ligger under treet. Den sitrende forventningen er 80 prosent av juleopplevelsen. Sett av tid sammen med barna i nå adventstiden – det er en gave bedre enn noe annet, sier Granaas.

– Barna ønsker seg tid sammen med de voksne. Å bli sett, å få være med på ting. Baking, pynting og andre forberedelser – tiden man bruker sammen foreldre og barn er gull verdt. Det er slik tradisjonene skapes, påpeker Granaas.

Gå gjennom julegavelista
Hun anbefaler også en grundig gjennomgang av julegavelista. Hvem ønsker vi å gi gaver til – og hvem er det på tide å ta Den Store Julegavepraten med?

– Jeg ble oppringt av en venninne for ikke så lenge siden. Hun lurte på om ikke vi skulle droppe gavene til hverandres barn i år, og heller finne på noe sammen på nyåret. Det var en hyggelig telefon å få! Det er jo det vi helst vil; å bruke tid sammen!

Les mer:  Julegavetips til ettåringen

Jul i tall:

  • 75 prosent av norske barn mellom fem og 15 år får 11 eller flere gaver til jul.
  • Sju prosent av barna får mer enn 30 gaver.
  • Det ligger mellom 8,1 og 11,7 millioner pakker til barna under treet.
  • Over 80 prosent av folk under tretti år oppgir at de har fått gaver de er misfornøyde med.
  • Uønskede gaver er et stort miljøproblem. En uønsket gave kreverlike mye energi, råvarer og utslipp fra produksjon som gaver som blir høyt aktet og utslitt før den kasseres. Produksjonen av en mobiltelefon legger igjen 75 kilo avfall. En 18-karats gullring produserer 18 tonn delvis giftig restmasse.
  • 95 prosent av befolkningen sier at de vil sette like stor, eller mer, pris på å få tjenester, opplevelser eller hjemmelagde gaver, som å få ting og tang til jul.
  • 34 prosent svarer ”vet ikke/betyr ikke noe” på spørsmålet om hva de ønsker seg mest av alt i år.
  • I Storbritannia bruker folk 2,3 milliarder pund (25,5 milliarder norske kroner) på gaver ingen vil ha. Flere enn 75 prosent av de 1 435 spurte brukte 50 pund på presanger som mottakeren ikke ville ha.
  • 60 prosent av de som brukte penger på «meningsløse gaver», svarte at de heller ville ha brukt pengene på seg selv, enn å gi til veldedighet.

Kilder: undersøkelse gjort av Fremtiden i våre hender i 2006, Grønn Hverdag / undersøkelse gjort av Norfakta for Renovasjon Grenland før 2009 og undersøkelse gjort av World Vision, via Forskning.no/BBC News

Hva mener leserne?
En liten rundspørring på Babyverdens forum, viser ulik praksis. Noen gir bare til barna i familien, og ikke voksne i mellom. Andre gir til både venner og familie. Etablerte gavebånd er heller ikke så lette å bryte:

– Jeg gir gaver til to venninner, men kan tenke meg å slutte med det da det er mange i familien. Skulle gjerne tatt den praten med de to venninnene om å kutte ut, men vet ikke helt hvordan, skriver en forumbruker.

Her er noen andre tanker om julegaver fra forumet:

«Jeg ser mange, blant annet her på forumet, spørre om gavetips til «folk som har alt». Jeg tenker da: Er det virkelig nødvendig å gi til slike folk? Såklart er det koselig med gaver, men… Man kan da heller gi en geit eller noe fornuftig fra gavemedmening og liknende sider. «

«Min venninnegjeng har en avtale om å ikke gi julegave til hverandre, men heller ha en skikkelig jentekveld på med middag/show, ut på byen, ligge på hotell og bare kose oss.»

«Jeg elsker å kjøpe og gi gaver, og har egentlig ingen grenser for beløp eller noe sånn. Er heller ikke nøye på at beløpet er helt likt til de forskjellige heller. Halve gleden med pakker er at jeg kan dille noe helt voldsomt med innpakkinga.»

«Eksen gidder aldri å kjøpe julegaver, så jeg kommer til å kjøpe en symbolsk ting til sønnen min sin farmor og hans tre tanter med familie. Altså kanskje noe til 50 kr + julekort. Fra gutten min. Synes det er så ekkelt at han får gave fra dem og så får de ingenting tilbake, selv om det er eksen sitt ansvar!!! »

«Vi har fiksa med de fleste vennepar at vi driter i julegaver, og heller gir hverandre en klem. Heller det enn å bytte skrot.»

Les mer: Hvordan få takknemlige barn

Mer bevisste gaver
Den tidligere lederen for Grønn Hverdag er ikke mot å gi hverandre julegaver, men mener vi må bli mer bevisste hva vi gir – og hva vi ønsker oss.

– Jobb litt med ønskelisten. Hva er det egentlig du ønsker deg? Hva er det du trenger? Er det noe som er dyrt, kan kanskje flere gå sammen om å kjøpe gaven?

Hun mener det er bedre å tenke kvalitet, og kjøpe noe som varer, enn å finne “pliktgaver” som koster mindre, men som mottakeren verken trenger eller ønsker seg.

– Det blir i beste fall byttet eller lagt ut på Finn.no – de har høysesong for nye varer i romjulen. I verste fall går det rett i søpla, sier Granaas.

Barna går i metning
For små barn kan også gavehaugen bli en overveldende opplevelse. Det er ikke lett verken å holde styr på hva man har fått av hvem, eller holde entusiasmen oppe gjennom en lang rekke presanger.

– De går i metning, de også. Heller enn å gi dem ting de ikke trenger, kan vi gi opplevelser og skape gode minner. Så kan man si at det ikke er så lett å pakke inn en fisketur. Men det går jo an å pakke inn en krok, og lage et kort eller fortelle om hva dere skal gjøre sammen? Det er hyggelig å få, hyggelig å se fram til og hyggelig å gjøre, sier Tone Granaas.

Les mer: Oppskrift på en god jul

Juletips:
– Ta vare på adventstiden. Ikke la ukene før jul bli preget av stress og pliktkjøp av gaver.

– Pakk vekk julefilmer og julebøker når julen er over. Ta dem fram i adventstiden, og sett av tid til å se filmene eller lese bøkene sammen.

– Be slektninger gå sammen om gaver hvis det er en dyr ting barnet (eller de voksne) ønsker seg. Trenger barna nye klær eller sengetøy? Sett også de praktiske gavene på ønskelisten.

– I stedet for å gi julegaver til venners barn, skap deres egen tradisjon. Ta med alle barna på kino sammen, lag garasjefest eller inviter til grilling i sjøkanten.

Gavetips til opplevelser fra A til Å

Grønn Hverdags oppfordring er å gi bort det fineste og mest verdifulle du har, nemlig tid og felles opplevelser. Her er noen gavetips fra A til Å – flere finner du hos Grønn Hverdag.

A: Aketur! En dag i snøen med utemat og varm drikke – et godt minne!

B: Barnevakt-kort. En omtenksom presang til småslitne og søvnløse småbarnsforeldre.

C: CV. Skriv ned historien din til barn eller barnebarn.

D: Drømmedag. En kosedag med foreldre eller besteforeldre. Er det bytur, fisketur eller skogstur som er favoritten? En fin tradisjon!

E: Eventyrstund! Bor du langt unna, kan du kanskje lese inn eventyrene?

F: Fuglemat, fuglekasse eller fuglebrett. Det er spennende for barn i alle aldre å se hva som rører seg på fuglebrettet, og hvilke fugler som liker hvilken mat. Kanskje barna kan være med å lage sin egen fuglemat som dere kan henge opp sammen?

G: Gavekort med hjelp. Kanskje barnet eller barnebarnet trenger hjelp til å male en vegg på rommet, eller sy nye gardiner? Kanskje foreldrene eller besteforeldrene blir glad for gavekort på plenklipp, luking eller rydding?

H: Hjemmelaget julepynt far barn/barnebarn. Merket med navn og årstall blir de fine minner fra år til år. Tom for idéer? Søk i hobbyforum eller hobbyblogger etter enkle, fine ting dere kan lage sammen med barna.

I: Iglobygging – med eller uten overnatting. Men da trenger du snø. Mangler du det, kan du kanskje lage gavekort på indianerleir, med telt, bål og full mundur?

J: Juledekorasjon. Plukk naturmaterialer, og lag en hyggelig hilsen som kan pynte i hele adventstiden, i stedet for å pakkes inn og legges under treet.

K: Kinobilletter til en film du vet ungene gjerne vil se.

L: Lesestund. Finn bøker i bokhyllen tilpasset barnets alder, og pakk dem inn en og en. For eksempel en “ny” bok hver dag i januar – spennende å pakke opp, og noe å glede seg til for både små og store. Og når dere først er så godt i gang, kan dere jo fortsette i februar også.

M: Museumstur. Muséene pleier å ha utstillinger tilrettelagt for barn. Sjekk ut hva som finnes der du bor, og lag et gavekort med utklipte bilder og tegninger av det som er tema for utstillingen. Ta med tegneblokk på utstillingen – hvor mange utstoppede dyr så dere? Eller vikingsmykker? Sett kryss og tell etterpå.

N: Nisse, type jul, og kanskje til og med hjemmelaget? Det er stas å kunne julepynte sitt eget rom!

O: Oppdagelsestur. Pakk inn et tomt (og rent…) syltetøyglass, sammen med en fin merkelapp med plass til å notere dato og funn. Bestem en dag sammen, og samle alle funnene i glasset. En rar stein, en kongle, en kvist og litt sjøluft? Et koselig minne å sette i bokhylla, og dessuten koselig å snakke om. Husker du da vi fant…

P: Pinnebrød. Pakk inn oppskrift og ingredienser, inkludert pinne, og sett av en dag til å gå ut på tur.

Q: Quiz-kveld! Kanskje med familienøtter? Hva var pappas kallenavn da han var liten? Var mormor mørkredd?

R: Redd Barna-bidrag. Velg en organisasjon sammen med barna, og gi et bidrag til dem. Snakk om hva pengene går til, og hvordan vi kan hjelpe barn som ikke har det like bra som oss.

S: Spillekvelder. Klippekort på ludoturneringer, hatt over hatt, billedlotto eller andre spill barna liker. Hyggelig – og nyttig! Spillekvelder er like viktige for barnas tallforståelse, som lesestunden er for språkutviklingen.

T: Tegning. Besteforeldre blir minst like glad for en forseggjort tegning, som for sokker, slips eller en ny parfyme.

U: Ullsokker (hjemmestrikkede). Fordi det er pyton å fryse på beina. For alle som ikke kan strikke sokker er denne gaven (g)ull verdt.

V: Ved, pinner, fyrstikker og spikkekniv til bestemor og bestefar, med lappen “Tilsett turvær, pølser og barnebarnselskap”.

W: Walkie-talkie av blikkbokser. Hvorfor gikk det av moten? Det er jo så morsomt!

X: Xylofon-kurs. Etterpå kan kanskje poden ta betalt for å slutte å “spille”?

Y: Yatzy-kveld. Hvem klarer strike?

Z: Zoo-besøk. Dyr er gøy!

Æ: Ærend. Gavekort fra barna på alskens småærender foreldre har det med å trenge hjelp til. Hente post, rydde ut av oppvaskmaskinen, vanne blomstene.

Ø: Ørevarmere (hjemmestrikkede). Som et diskret pannebånd, eller fluffy rosa med pomponger på.

Å: Årsabonnement i bokklubb, med tilhørende lesestunder.

Hva synes du om artikkelen?  
DEL
Forrige artikkelSlik unngår du julemarerittet
Neste artikkelGi barna gode juleopplevelser