BabyBursdagBarnebursdag: Barna som blir glemt

Barnebursdag: Barna som blir glemt

Illustrasjonsfoto: iStock
Av Elisabeth Rongved 4397 Sist oppdatert 14.11.11
Da norsk-somaliske Arij (6) ikke svarte på bursdagsinnbydelsen, tok en omsorgsfull mor ansvar for å få den lille jenta med på festen. – Etter den bursdagen gikk jeg ikke lenger alene i friminuttene, forteller Arij i dag.

– Barnebursdagen er ekstremt viktig for norske barn, men jeg har lagt merke til at minoritetsbarn ofte ikke kommer i selskap, selv om de er invitert. Det synes jeg
alle foreldre bør ta ansvar for å gjøre noe med, sier firebarnsmor Kristine Grav Hardeberg fra Gjøvik.

Det var hun som var den omsorgsfulle moren som tok lille Arij inn i varmen for ti år siden, da hennes eldste jente Pauline akkurat hadde begynt i første klasse.

– Jeg visste at den somaliske familien nettopp var kommet til Norge og ikke kunne språket. Vi har selv bodd mye i utlandet, så jeg vet hvordan det er å ha barn i andre kulturer. Jeg tenkte at de sannsynligvis ikke helt skjønte hva dette dreide seg om. Men jeg visste samtidig at dette med bursdag betyr så mye for seksåringer, at det faktisk var viktig at også lille Arij fikk ta del.

Kristine tok kontakt med foreldrene og fikk forklart hva en norsk bursdag innebar. Siden de ikke hadde bil, hentet hun Arij før selskapet.

- Den første bursdagen var viktig, sier Arij (16).– Jeg satt ikke alene på dissa lenger
Arij Osman er i dag 16, og går i tiende klasse – fremdeles sammen med Pauline. Hun husker godt den gangen Kristine og Pauline tok henne med i et norsk barneselskap for første gang.

– Jeg husker at vi dro på Kiwi og kjøpte kalkunpølser, for jeg kunne jo ikke spise gris, forteller hun med et smil. Men bursdag handler om mye mer enn pølser for et lite barn.

– Noe av det første jeg husker fra den første tiden i Norge, var at jeg satt alene på huska i friminuttene. Jeg er født i Saudi-Arabia, og var vant til å ha mange venner. Da jeg kom til Norge, kunne jeg ikke språket, jeg skjønte ikke det som skjedde, og jeg var helt alene. I den første bursdagen, der Kristine og Pauline hentet meg, ble jeg endelig kjent med de andre barna. Etter den dagen var jeg en del av gjengen. Vi feirer ikke bursdag selv i somalisk kultur, men for meg var selskapene like fantastiske som om det var jeg som hadde hatt fødselsdag.

Kristine tror barnebursdagen er et viktig sted å starte for å minske gapet mellom kulturer i Norge i dag.

– Bursdagen er en av de aller tidligste sosiale referansene i barndommen. Å vokse opp i Norge uten å være en del av dette, har sannsynligvis større ringvirkninger enn mange tenker over. Jeg tror at bursdagen er en stor og viktig nøkkel når det gjelder problemene med integrering og behersking av norsk språk i landet vårt.

Norsk rituale
– Hvis man tenker seg om, så er det jo ikke så rart at mange som er helt nye i Norge, er skeptiske når de får en bursdagsinvitasjon hjem i ranselen, påpeker hun.

– Man kan jo selv forestille seg hvordan det hadde vært, dersom vi hadde bodd i for eksempel Afghanistan, og fått beskjed om at barna våre skulle dra alene til en annen familie, være der i to-tre timer uten oss, spise mystisk mat, og feire et rituale vi overhodet ikke hadde noe forhold til. Jeg tror nok jeg også ville ha vært rimelig skeptisk.

– Vi kan ha forskjellige kulturer, men Norge er landet vårt, og barneselskapet er en norsk tradisjon alle må ta del i, mener Kristine. (Illustrasjonsfoto)

Foreldre må på banen
Kristine skrev en kronikk i Dagbladet om dette temaet, der hun skriver:

Her må foreldre på banen. Dette gjelder alle, både de som regner seg som helt norske, og de som ikke er det. Innvandrerforeldre må rett og slett lære at barnebursdager er viktig i Norge. At man ikke bare kan overse en bursdagsinvitasjon, men at det tvert imot er viktig at datteren eller sønnen innfinner seg på angitt sted og tid, med nykjemmet hår og gave eller konvolutt i hånda.

Og jeg mener at vi som regner oss som forholdsvis helnorske foreldre, vi må ta ansvar her. Vi må ta inn over oss at en krøllete lapp på bunnen av barnets skolesekk ikke alltid blir lest. Enten fordi mor ikke har tilstrekkelig med norskkunnskaper, eller rett og slett fordi familien det gjelder kommer fra en kultur der det som er viktig formidles muntlig.

Curlingfar eller tigermor?

Arij, 6 år og utkledd som løve i bursdag.

Vil feire bursdag
Arij går i dag i tiende klasse, og drømmer om å bli kirurg eller psykiater. Dersom hun selv får barn en dag, vil hun at de skal få feire bursdagen sin, selv om hun selv aldri har invitert til barneselskap.

- Jeg har opplevd hvor fint det er å føle at man er del av noe stort og viktig når man er liten. Det er en opplevelse jeg ønsker å gi videre til mine barn.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: