Da mor og far gikk fra hverandre, flyttet far til en leilighet like i nærheten for å opprettholde kontakten med deres tre felles barn. Men så fikk han ny kjæreste, og valgte å flytte til den andre siden av landet.

– Jeg har aldri vært så sint på noe menneske noen gang som da han fortalte, nærmest i en bisetning, at han skulle flytte, sier Hanne.

Av hensyn til familien er alle navnene i artikkelen endret.

Hanne og Geir har to tenåringer og et barnehagebarn sammen. Da de gikk fra hverandre for noen år siden, var det den mellomste som tok det tyngst.

– Hun syntes synd på faren som ble alene. Det var først da han fikk seg kjæreste at hun fikk det bedre, forteller Hanne.

Geir har hatt sine utfordringer, og har ikke like stort nettverk som Hanne. Hun tror det er noe av årsaken til at deres mellomste barn syntes synd på faren. Geir har innskrenket samværsrett, men så barna et par dager i uken etter skoletid. Hanne satte som betingelse da de gikk fra hverandre at han ble boende i samme skolekrets, og det var også noe Geir selv ønsket.

– Ideelt sett bør foreldrene bo i nærheten av hverandre, sier barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen.

Les også om Atle som flyttet fra alt for å være pappa

Hun skulle egentlig flytte
Hanne hadde et godt inntrykk av Geirs nye kjæreste Marie, og syntes det var hyggelig at hun og sønnen skulle flytte til byen. Men så ble Marie gravid. Og planene endret.

– Ungene reagerte ganske sterkt. Den minste er så liten ennå, og sier ikke så mye. Men de to eldste reagerte. Først og fremst følte de seg sveket, men den eldste reagerte også med raseri, sier Hanne.

Hun forteller at hun alltid har kjempet for ungene sine med nebb og klør – som regel med et godt resultat. Men denne gangen hjalp ingenting. Dette kunne hun ikke styre.

– Klart jeg var i harnisk for å si det mildt. Jeg tar viktige avgjørelser ut fra mine barns behov, og det gjorde ikke han. Det er klart det blir et dilemma når en velger å få flere barn. Men utsletter den nye babyen de eldre barnas rett til en far, spør Hanne.

Selv om Geir ikke var veldig mye til stede i barnas liv, ville flytting få store konsekvenser.

– Først og fremst betyr det at han ikke kan ta del i daglige aktiviteter og situasjoner lenger. Det blir også vanskeligere for meg som reiser en del i jobben min. Tidligere kunne han ha dem og sørge for at de kom seg på skolen og i barnehagen, det går ikke lenger, sier Hanne.

Snakk med barna om flyttingen
Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen forteller at mange barn kan tolke det som at far foretrekker kjæresten framfor dem når han velger å flytte bort. Da er det viktig å prate med dem om at begge foreldrene fortsatt er like glad i dem.

– Til barnehagebarn kan man forklare at selv om man kan slutte å være kjærester eller venner, så kan man aldri slutte å være mamma eller pappa. At det rett og slett ikke går an, sier Gerhardsen.

Hun sier at barn i barneskolealder er i en grublealder hvor de lett kan komme til konklusjonen at ting er deres feil.

– Ikke undervurder skyldfølelsen. Barn i denne alderen vil trenge å bli fortalt mange ganger at dette skjer på tross av dem, ikke på grunn av dem. Mange vil også tenke at når man sier at det ikke er deres skyld, så er det bare noe man sier for å trøste. Så bruk tid på dette, råder Gerhardsen.

Tenåringsbarn vil ofte forstå mer av situasjonen og være mer praktisk rettet.

– Men mange ungdommer er mentalt litt på vei ut av huset. Når en av de voksne flytter, stjeler de på en måte ungdommens rolle. Det var de som skulle bryte opp fra det vante. Det kan kjennes sårt, sier Gerhardsen.

Økonomi brukt som argument
Geir begrunnet flyttingen med økonomi. Det har Hanne og de to eldste barna problemer med å skjønne.

– Jeg har ingen forståelse for at han kan bruke det som argument. Det finnes alltid en løsning. Jeg har selv byttet jobb flere ganger for å få mer lønn. Hvorfor kunne ikke han også tenke sånn? Det finnes jo alltid en løsning om man virkelig vil, mener hun.

Hanne har forsøkt å skåne barna for så mye som mulig av diskusjonen, og har ikke diskutert argumentet med økonomi med dem.

– Men de to eldste snakket sammen om det, og de resonnerte selv fram til at det umulig kunne stemme at Geir og hans nye familie ikke hadde råd til å flytte hit. Men de har heldigvis ikke trukket andre konklusjoner, forteller Hanne.

Les også: Hva er «barnets beste»?

Han er ikke far lenger
Etter at Geir flyttet, ser det ut til at han ikke treffer barna oftere enn hver tredje helg.

– På sikt tenker jeg at han ikke er far for dem lenger. Valget han har tatt forhindrer ham i å være der for barna sine. Det blir i beste fall en slags onkelrelasjon, sier Hanne.

Hun opplever at Geir først og fremst har forlatt minstemann, for han husker knapt hvordan det var å ha en mor og en far som begge deltok aktivt i livet hans.

– Jeg lurer på hvordan det blir når Geir får en ny sønn, sier Hanne.

Imens prøver Hanne å kompensere for mangelen på en far i sønnens hverdag. Hun har økt kontakten med sin far og bror, og har lært seg fotball. Sønnen oppsøker også i større grad mannlige arbeidere i barnehagen.

– Han er blitt mer følsom etter at faren flyttet. Nå vokser han jo opp med bare jenter rundt seg i hverdagen. Jeg føler jeg må ta på meg farsrollen og, og lære meg de macho tingene, sier Hanne.

Nytt søsken kan styrke relasjonen
Når det kommer et nytt barn inn i familien, vil som regel den som ikke lenger er minst være den som blir mest sjalu. Når det kun er far som får en baby, slipper barnet at begge foreldrene er oppslukt av den lille nye, men når de ikke bor med far bør han være ekstra påpasselig med å forklare at ikke de barna han har fra før er mindre viktige selv om det er kommet en ny.

– Ofte ser vi at bonussøsken styrker relasjonen mellom barna og fars nye kjæreste. Da er hun ikke lenger en tilfeldig kjæreste, men moren til broren min. Det blir et ubrytelig familiebånd. Likevel er det viktig å bruke tid på å etablere seg på nytt, slik at ikke babyen kommer før barna har vent seg til fars nye kjæreste, sier Gerhardsen.

Han kan fortsatt være far
Gerhardsen mener at det går an å opprettholde en like god relasjon med far selv om han har flyttet langt bort.

– Men det er viktig å holde kontakten. Særlig yngre barn kan synes det er vanskelig å prate i telefon, og trenger å se den voksne. Da kan Skype være en god løsning. For da kan barnehagebarnet vise fram de nye lekene sine, eller premien han fikk hos tannlegen i går. Og han får sett den andre forelderen, sier hun.

Vanskelig for barna å pendle
Det er noen måneder siden Geir flyttet. Hans nye barn er ennå ikke født, men han bor sammen med Marie og hennes datter. Hanne har latt ham ha barna litt oftere i begynnelsen for at de skulle få en sjanse til å bli kjent på hans nye hjemsted.


– Det er vanskelig for barna at det er enten/eller. Enten er de bare hos ham over tid og borte fra meg, eller motsatt. Nå går det også lenger tid mellom hver gang de ser ham, og det blir mer intenst og langvarig de gangene de reiser til ham, sier Hanne.


Hun misliker at barna blir tatt bort fra nærmiljøet og vennene sine når de er hos faren, og forteller at særlig den mellomste sliter med å tilpasse seg den nye situasjonen. Den eldste velger selv å besøke faren mindre enn de to yngre søsknene.


– Det betyr også at jeg har måttet sende en ung tenåring og et barnehagebarn alene med fly for første gang. Det liker jeg heller ikke, sier Hanne.


Allerede nå mener Hanne at pendlingen går utover barnas hverdag.


– Vi har måttet ta noen fredager fri for at ikke oppholdet skal bli for kort. Men de er ofte slitne på mandagen etter å ha vært hos faren i helgen, sier Hanne.


Å levere barna på flyplassen, for så å hente dem vel en uke senere etter ferie, er tøft både for Hanne og barna.


– Sist sa minstemann at han savnet meg allerede da jeg kjørte dem til flyplassen, sier Hanne.


Hun forsøker å holde følelsene i sjakk, og er redd for at minstemann skal skjønne hvor mye hun savner ham.


Les også: – Skilsmissen forandret datteren min


Viktig å tilpasse samværet
Å finne en samværsløsning som fungerer kan være vanskelig når foreldrene bort langt unna hverandre. Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen mener at 50/50 samvær er uaktuelt i slike tilfeller, i hvert fall for barn i skolealder.


– Hvor mye samvær far bør ha avhenger av hvordan barna takler reiseveien. Er reiseveien lang blir det vanskelig med hyppige samvær, og da bør oppholdet vare lenger av gangen. En naturlig løsning er at far får mye mer av feriene, men her kommer samarbeidsklimaet mellom foreldrene inn, og hvordan mor har det i hverdagen. Det er ikke alltid mor synes det er like stas at hun blir hverdagsmamma og han festpappa. Hun kan fort føle at hun får alt det daglige maset, mens han skummer fløten på hytten i påskeferien, og en bitter mor er ikke så god å ha. For barnas skyld er det ikke lurt å la far ha absolutt alle feriene. Barn trenger  få oppleve begge foreldrene sine i feriemodus. Hyppigheten og varigheten på oppholdet avhenger naturligvis også av barnas forhold til fars nye kjæreste, og hvor mye hun er involvert mens barna er hos far sier Gerhardsen.


Hun forteller at mange barn opplever det utrygt å reise alene. Som oftest går det greit om en forelder sender dem av gårde og den andre står og tar imot, men flybytter, flybuss og andre utfordringer kan gjøre at barna opplever reisen som utrygg.


– Hvis barna synes det er problematisk, kan det være nødvendig å reise sammen med dem, sier Gerhardsen.


To svært ulike familier å forholde seg til
Det er den mellomste som har det tyngst. Hanne hadde trodd at det var minstemann som kom til å slite mest, men det ser ut til å gå greit.


– For barna oppleves det som en kollisjon mellom to helt ulike hjem. Mellomste tar ting innover seg. Hun sliter med å si hva hun mener. Hun virker glad, men tar inn ting som ikke blir sagt. Jeg opplever henne som forvirret og frustrert, og revet mellom to hjem. Geirs nye kjæreste er veldig ulik meg, sier Hanne.


Hun tror at forskjellene hadde vært mindre problematiske om Geir og Marie hadde bodd i samme by som barna. Da hadde ikke møtene vært like intense.


– Men de må jo lære seg å leve på to ulike måter, innrømmer Hanne.


Hvordan påvirker dette barna framover?
Hanne har tenkt mye på hva denne opplevelsen har å si for barna.


– At barn tar skade av en konflikt er noe jeg tenker på daglig. Men jeg velger å tro at det at jeg klarer å beholde hverdagen så normal som mulig, vil hjelpe på. De bor i det samme huset de alltid har bodd i, har de samme vennene og samme lokale tilknytning. Mesteparten av tiden er det ikke så mye som er forandret, sier hun.


Likevel vet hun at barna har det tøft. Særlig den mellomste.


– Jeg er redd sviket vil føre til noe vondt, men jeg vet ikke hvilke konsekvenser dette vil få, sier Hanne.


Om barna sliter
Hvis foreldrene ser at barna har det vanskelig, er det hjelp å få. Gerhardsen anbefaler å ta kontakt med kommunepsykologen der disse finnes. De har som oppgave å gi rask hjelp til barn.


– Det går også an at en av foreldrene snakker med noen ved Familievernkontoret. Da trenger man ikke å trekke inn barnet i første runde, men få vurdert ut fra foreldrenes beskrivelse av situasjonen hva som trengs, sier Gerhardsen.


Hun forteller at barn ofte trenger mange påminnelser om at ting ikke er deres skyld, og at begge foreldrene fortsatt er like glad i dem.


– Forskning viser at skilsmissebarn kan ha vanskeligheter, men det er jo generelt. Noen barn går det dårlig med, mens mange har det fint. Det handler ikke bare om hvordan man har det, men også om hvordan man tar det, sier Gerhardsen. Men klart, med mange ekstra utfordringer øker jo risikoen for at det skal glippe.


Økonomisk og emosjonell byrde for mor
Hanne savner barna når de er hos far, og hun synes det er vanskelig å venne seg til at de ikke er like i nærheten om noe skulle skje, eller om barna har det vanskelig.


Dessuten blir det ekstra utgifter når barna skal sendes med fly for å besøke far.


– Slike økonomiske utlegg påvirker jo vår familieøkonomi. Men det viktigste er at jeg ikke liker at de må reise så mye. De blir kanskje verdensvante, men jeg trives ikke med å sende dem av gårde, sier Hanne.


Men den største byrden er å få hverdagskabalen til å gå opp.


– Jeg er tildelt oppgaver jeg ikke ønsket meg, og jeg må gi avkall på ting for å tilpasse meg. Jeg har måtte be om hjelp, og det liker jeg ikke. Dette er ikke mitt valg, men jeg må leve med konsekvensene, sier hun.


Ettersom det er hun som har hovedomsorgen for barna, er det også hun som kan justere Geirs samvær. I prinsippet kan hun også nekte ham å treffe barna, men hun håper det ikke blir nødvendig.


– Men jeg prøver å tilpasse det sånn at det blir best for barna, sier hun.


Les også: Mamma annenhver uke


Mors reaksjon er viktig
Når far flytter bort, forsvinner han ikke bare fra barnas hverdag, men også mors. Hun får ikke lenger den samme avlastningen i hverdagen, og mange blir mer slitne.


– Noen sier at det er tre brudd i en skilsmisse. Det første er når de flytter fra hverandre, den andre når den andre parten finner seg en ny kjæreste, og den tredje er når eksen får barn med den nye, sier Gerhardsen.


Hun forteller at Hanne her har fått to runder av det første bruddet, fordi Geir har flyttet to ganger.


– Hvordan hun har det virker inn. Noen blir sjalu på ekspartneren sin. Ikke fordi de vil ha han tilbake, men på grunn av valgene han tar. Kanskje var ting som var uaktuelt å gjøre da de var sammen blitt helt ok å gjøre med den nye. Det kan være surt å innse at han prioriterer annerledes når det gjelder den nye familien sin, sier Gerhardsen.


Hun forteller at barn fort merker det når mor synes ting er vanskelig. Og hennes reaksjon påvirker også hvordan hun tolker barnas reaksjoner. Fars flytting kan få skylden for alle reaksjoner hos barna, mens det kanskje handler like mye om at det er tøft å ha en sliten eller frustrert mamma.


Prøver å ha et hyggelig felles prosjekt å fokusere på
Når ting er vanskelige, pleier Hanne å finne fram til noe annet som er hyggelig som de kan fokusere på. Nå er det et lengre utenlandsopphold.


– Først og fremst er det jo viktig å snakke om alt som er vanskelig. Og snakke mye om det. Men så gjelder det å hjelpe dem litt bort fra alt det vanskelige også. Jeg tror et avbrekk fra den vanskelige hverdagen kan gjøre barna godt. At det vil gjøre det enklere for oss alle, sier hun.


DEL
Forrige artikkelSlik sparer du best til barna
Neste artikkelBruk ettermiddagen med barnet ditt!