Det finnes ulike medtoder og trender i forhold til oppdragelse. På den ene siden har vi tigermammaen og nanny-pedagogikk med skammekrok og time out. På den andre siden har vi overbeskyttende curling- og helikopterforeldre.

Publisert: 8. september 2011

Tigermammaens oppdragelsesmetoder er alt annet enn curling, og mange har sammenlignet det med en ekstrem form for nanny-pedagogikk. Denne oppdragelsesmetoden ble godt kjent både i Norge og Sverige gjennom blant annet programmet Supernanny for noen år siden.

Så hva er da god barneoppdragelse? Dersom tigermammaens metoder er på ytterkanten, kan man se Nanny-pedagogikken med skammekrok og time out som en metode som følger tett etter. På den andre siden av skalaen finner vi curlingforeldre og helikopterforeldre. De som stadig feier foran eller svever over sine barn for å rydde veien klar for dem.

Jesper Juul mener at vi ikke skal tenke metoder, men i stedet være nærværende voksne.

– Hvis du tenker på hvilken metode du skal bruke når du er sammen med barnet ditt, kan mye av den naturlige kommunikasjonen gå tapt. Hensikten er god, men for de voksne minner det mye om slik det var for 60 år siden da oppdragelsen gikk ut på at barnet skulle lyde og alle konflikter skulle unngås. I en levende relasjon oppstår konflikter og for oss voksne handler det om å lære barnet hvordan man kommuniserer seg ut av konflikten. Å bruke enveiskommunikasjon innebærer at man krenker barnets integritet, sier Juul.

Hvilken type er du?

Curlingforeldre: Gjør alt for å feie foran barna sine slik at de raskt, lett og smertefritt skal kunne møte verden og komme seg fram i livet. Begrepet ble lansert av den danske barnepsykologen Bent Hougaard. Han mener at foreldre forveksler omsorg med service, og at resultatet blir hjelpeløse barn.

Helikopterforeldre: Svever over barna sine hele tiden, er som et helikopter. Mamma og pappa ordner alt, selv når barna er store. De ringer meglere og finner et sted å bo til barna som skal på høyere studier, de fyller opp fryseboksen, gjør avtaler for jobbintervju og så videre.

Nanny-foreldre: Bruker metoder som familieråd og belønningssystemer, og griper inn direkte når barnet gjør feil, tar time-out og bruker skammekrok.

Tigerforeldre: Krever at barna skal være fremgangsrike og alltid prestere maksimalt. De presser barna hardt på skolen, nøyer seg ikke med middelmådighet og bare gullmedalje er godt nok.


Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelVellykkede barn for enhver pris
Neste artikkelHva synes du om tigermammaens metoder?
DEL