Å bli foreldre rommer både den største gleden og den dypeste bekymringen, er det noen som har sagt. Men hvorfor blir vi så bekymret?

De fleste foreldre har kjent kaldsvetten melde seg ved tanken om at den lille babyen i magen kanskje ikke er frisk, eller at noe fælt skulle skje under fødselen. Mange av oss har også opplevd redselen og hjelpeløsheten ved barnehagestart når barnet skulle leveres til fremmede mennesker.

Familieterapeut Jesper Juul mener bekymringen først og fremst er et problem blant kvinner.

– Den vanligste formen for bekymring – enkelte mødres evige diffuse bekymring – er en cocktail av følelser: en del frykt, en del angst, en del mistillit, tre deler selvopptatthet, en del skyldfølelse, blandet sammen med kjærlighet og omsorg, og til slutt litt forfengelighet til pynt. Den smaker ikke godt, inneholder ingen nødvendige næringsstoffer og verken barn eller ungdommer bryr seg om den, sier han.

Les mer: Bekymring for det ukjente

Hvorfor er så få menn og fedre bekymret på denne måten? Sannsynligvis fordi de har en mer rasjonell tankemåte, mener Jesper Juul. Menn bruker sjelden lang tid på ting de likevel ikke kan gjøre noe med. Hvis det er noe de kan gjøre, blir de inspirert til handling, som igjen ender med at de ikke behøver å bekymre seg lenger. Men ifølge Juul finnes det også menn og fedre som bekymrer seg atskillig mer enn hva partneren vet om, fordi kvinnene antas å bære all bekymringen i familien.

– Disse mennene holder bekymringen for seg selv for å forhindre at den dominerende følelsen i familien blir bekymring. I verste fall risikerer de til og med å bli anklaget for å være følelsesløse og lite engasjerte, sier Juul.

Les mer: Tanker, frykt og følelser

Bekymringen gjør oss til bedre foreldre
Psykolog Malin Alfvén ble tildelt den store svenske psykologiprisen i 2011 og mener at bekymringen gjør oss til bedre foreldre.

– Foreldre i dag har mye kunnskap om barn og ønsker virkelig å være gode foreldre. Kunnskap vekker også bekymring, men jeg tror at all form for bekymring gjør oss til bedre foreldre, sier hun.

Alfvén mener det har vært en holdningsendring i måten vi betrakter barns vanskeligheter på. For bare 20 år siden ville mange foreldre spurt ”Hva er i veien med Kristian?” I dag ville de fleste foreldre heller spurt ”Hva har vi gjort galt?”

– Mange foreldre har altfor store krav til seg selv, og de tror at alt som er problematisk med barna skyldes feilskjær i oppdragelsen, sier Alfvén.

Foreldre er også vanlige mennesker
Begrunnelsen for tildelingen av psykologiprisen til Alfvén var at hun tydeliggjør verdien av kunnskap om foreldrerollen til allmennheten, slik at færre foreldre skal ha det vanskelig.

– Å være en superforelder er det aller verste man kan være! Vi må vise barna våre at vi er mennesker med alle feil og mangler som hører til, men at vi kan løse problemer sammen, sier Alfvén.

Juul er enig og snakker ofte om at alle i familien må få sine behov møtt, og at foreldre ikke bare skal leve for barna sine og ofre alt for dem.

Les hva Jesper Juul mener en familie er.

Bekymring som blir til depresjon
Barnepsykolog Eva Tedgård  trekker fram det biologiske aspektet med foreldreskapet – og det begynner i svangerskapet.

– Å være gravid føde barn er en stor påkjenning, både fysisk og psykisk. Å bli foreldre er for de fleste den største omstillingen man gjør i livet. Som kvinne er man veldig følsom og tynnhudet den første tiden etter at barnet er født. Følsomheten gir den nybakte mammaen mulighet til å åpne hjertet sitt for det nye familiemedlemmet, men gjør henne også mer var, forklarer Tedgård.

En til to av ti nybakte mødre får fødselsdepresjon. Man har økt risiko for fødselsdepresjon om andre kvinner i slekten har hatt det, hun selv har vært deprimert tidligere eller om hun ikke får den nødvendige støtten fra partneren sin.

– Det er helt nødvendig å gi den nybakte moren den støtten hun trenger for å hente seg inn igjen etter fødselen, sier Tedgård.

Her kan du lese mer om fødselsdepresjon

Berettiget bekymring og konstruktive løsninger
Det finnes mye å bekymre seg for: voldelige dataspill, skremmende tv-programmer, dårlige venner, brutale lærere og førskolelærere, alkohol, pornografi, trafikk, tenåringssvangerskap, kjønnssykdommer og narkotika, for eksempel.

– Tilværelsen er full av ubehagelige realiteter, blant annet den konstante risikoen for å dø. Men heldigvis avhenger ikke livskvaliteten vår og kvaliteten på forholdet til andre av det som skjer, men måten vi forholder oss til det. Enten ser vi bekymringen i øynene og aksepterer utfordringen, eller så blir vi ofre, sier Juul.

Å være bekymret iblant er en del av det å være foreldre, og noe man bør dele med sin partner og venner for å jobbe mot en konstruktiv løsning, mener Juul.

– Denne måten å bekymre seg på innebærer jo egentlig bare at man reflekterer over og forbereder seg på barnas nærmeste framtid; skolegang, nye venner, nye krav og så videre. Men ikke belast barna med din bekymring. De merker mistilliten og selvtilliten deres kan ta skade, advarer Juul.

Han oppfordrer dagens foreldre til å unngå at bekymringen blir en livsstil.

– Ingen har nytte av at man er bekymret hele tiden. Det er tvert imot en belastning for alle rundt en, sier han.

Men om bekymringen ikke slipper taket – hva gjør man?

– Forsøke å se at man sløser bort mye energi man ikke får noe igjen for. Det ligner litt på den diffuse skyldfølelsen som er så vanlig hos moderne foreldre. Den fungerer som et slags alibi for å være passiv og ikke velge, mener Juul.

Kilder: Psykologifabriken og Pearson Assessment