En familie består av flere individer. Selv om vi er nært knyttet til hverandre, så er hver og én av oss unike mennesker med ulike meninger. Sett fokus på familien, men gi også den enkelte plass til å utfolde seg.

Publisert: 19. januar 2011

Skal vi fungere godt sammen i parforholdet og i familien, er det viktig at vi forstår dette helt grunnleggende: Jeg er én, og du er en annen. Er vi klar over dette og aksepterer det, vil vi heller ikke så lett oppleve at forholdet er truet om vi har ulike følelser eller forskjellige meninger.

Ta vare på paret
Vi mennesker er ikke matematikk. Når to individer møtes og danner et par, skjer det noe mer enn at de blir to. Paret består av to individer, men sammen blir de en tredje enhet – paret. Vi kan si at 1 + 1 = 3. Paret er en egen enhet. Paret har sine minner, gleder, sorger, utfordringer.

Parforholdet, ”treeren”, trenger også oppmerksomhet og pleie. Mange kjenner deg og kjæresten din hver for seg. Men det er en styrke for paret om det også finnes noen som tenker på dere som et par. Det er flott om noen tenker: Lurer på hvordan Ingrid og Kristian har det nå?

Familien har sin egen kultur
Akkurat som paret, er også familien med barn en enhet med sine mekanismer og sine behov. Det er mange måter å leve godt sammen på, og det ser vi gjerne når vi komme nært innpå andre familier enn vår egen. De ler kanskje av andre ting, snakker sammen med et annet volum eller spiser middagen til andre tider. Det viktige er at de har funnet en stil som fungerer for denne familien, og at alle individene gir og tar.

Spørsmål til ettertanke:

• Hva synes du det er hyggelig å gjøre sammen med kjæresten og barna?

• Tenk deg ti år frem i tid. Hva tror du at du vil savne mest av det livet med småbarn har å gi?

• Hva er viktigst for dere i livet nå?

Balansen mellom enhetene og deres behov
Det kan være en kunst å skape balanse mellom husstandens ulike enheter; individene, paret og familien. De ulike individene i familien bør få ta omtrent like stor plass og være likeverdige. Eksempler på ubalanse kan være par der den ene er som en konge og den andre som en tjener. Vi kan også se familier der et barn tar stor plass og dirigerer sine foreldre eller søsken.

Alle enhetene må ivaretas
Av og til kan det være slik at vi må gi avkall på det vi har behov for som individ fordi paret vårt trenger noe annet. Andre perioder må vi kanskje godta at paret får mindre oppmerksomhet fordi barna eller hele familien krever mye. Alle enheter kan ikke få like mye hver dag, men over tid må vi passe på at alle blir ivaretatt.

Når vi setter oss selv litt til side til fordel for paret eller familien, så kommer det oss som individer til gode, fordi det å ha noen å høre til hos og høre sammen med er noe av det viktigste og mest grunnleggende for oss mennesker.

Se gleden i de små ting
Det er lov å klage når livet er slitsomt. Men det er sjelden at alt i livet er bare harmonisk. Slit og strev, store og små bekymringer – det er en del av livet. Det er synd om det som er vanskelig, kaster så lange skygger at vi ikke ser det solen skinner på. Let etter det som er godt i denne tiden, fokuser på det og snakk om det. Ikke tenk for mye på det dere mangler, eller ikke har tid til.

Dere er antakelig de to menneskene i verden som er aller mest glad i deres lille barn. Å kunne dele ansvaret, bekymringene og de gode opplevelsene gjør sorgene mindre og gledene større. Det gir også god næring til forholdet deres.

Hentet fra Familieverdens foreldreveilederserie

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelTidsklemme og magiske øyeblikk
Neste artikkelHvordan bevare nærhet og sexliv
DEL