Én gang i året – på barnas bursdag – oppsummerer Siv-Anita året i et brev til døtrene. Planen er at de skal få bunken med brev når de fyller 18 år.

Sist oppdatert: 5. mars 2015

Jeg ble sendt til sykehuset med sykebil da du ville ut. Alt gikk så fort. Det var ikke pause en eneste gang på 11 timer. Men etter de 11 timene, hadde jeg verdens fineste jente i armene. Du tok helt pusten fra meg, fra første stund. Jeg hadde aldri trodd at man kunne føle en så enorm kjærlighet for et annet menneske. Jeg falt pladask, og har ennå ikke reist meg.

Dette er noe av det Siv-Anita har skrevet i brevet til datteren som nå er 2 ½ år gammel. Minstemann er bare åtte uker gammel, så mamma Siv-Anita har ikke skrevet noe til henne enda, men det kommer.

Hjelp til å huske minnene
– Jeg skriver til døtrene mine for å sette ord på hva jeg føler for dem. Min mamma laget fine album til meg og mine søsken, og siden jeg ikke er like kreativ, skriver jeg heller brev. På den måten kan de, og jeg, huske ting fra barndommen deres, sier Siv-Anita.

Hun skriver om milepæler, opplevelser, ferier, ord de sier og forstår, og hvordan hun som mamma opplever jentene sine.

– Det blir på en måte en slags tidskapsel. Man kan bla tilbake og se hva som skjedde – for eksempel når de begynte å gå, snakke, begynte i barnehagen og så videre. Det er veldig kjekt å ha noe slikt å se tilbake på, sier hun.

Skriver på bursdagene
– Jeg setter meg ned på kveldstid på bursdagen, når ungene er i seng, og oppsummerer dagen og det siste året. Jeg begynte med det på eldstemanns første bursdag, for at hun skulle få et innblikk i hvordan feiringen hadde vært. Og så har jeg bare fortsatt. Planen er å fortsette helt fram til 18-årsdagene deres. Eventuelt kan det bli en konfirmasjonspresang, sier Siv-Anita.

Foreløpig er noe skrevet ut, noe lagret på data og noe skrevet for hånd i en kladdebok. Målet er å gi hver av døtrene et hefte med brevene i.

Å sette ord på følelsene
Jeg gråt i mange dager etter fødselen. Bare tanken på de første dagene kan få meg til å gråte enda, på grunn av alle følelsene som plutselig oppstod. Det finnes et bilde av oss fra sykehuset. Jeg sitter og ser på deg, med tårer i øynene. Du var bare noen timer gammel. Tårene kommer lett når jeg ser det bildet. Det var helt enormt å få oppleve å bli mamma til nettopp deg.

Foto: privat

Nå er du ett år. Et år som har vært fylt med kjærlighet, ømhet og litt krangling – men mest morsomheter. Jeg gleder meg til alle rampestrekene dine i årene fremover, jenta mi.

Anbefaler andre å gjøre det samme
Siv-Anita ble selv inspirert av andre som fortalte at de skrev slike brev, og oppfordrer andre til å gjøre det samme.

– Ja absolutt! Hvis du vil huske ting fra barna er små litt bedre, er dette kjempefint. Da kan både du – og senere de – lese og mimre, sier hun.

På toårsdagen
To år har du blitt nå, og plutselig ble du veldig stor. Du skal klare alt selv nå, ingen får hjelpe deg med noe. Du sier tydelig fra hvis det er noe du ikke liker, og da må man fint bare høre etter. Ellers blir du så sint at jeg nesten blir redd. Du har en helt vanvittig viljestyrke.

Du er fryktelig opptatt av dukkene dine, og skal kle på og av sokker, bukse og bleie hele tiden. Det er jo så moro! Du går, løper, hopper og ler.

Du fikk trampoline til toårsdagen din av mamma og stepappa. Den er fryktelig morsom. Spesielt når noen vil hoppe med deg. Mamma kunne ikke bli med denne sommeren, fordi lillesøster hadde sneket seg inn i magen min. Men når det blir sommer igjen, skal mamma være med deg – når du vil.

Du er avhengig av mamma’n din. Jeg kan omtrent ikke gå på badet uten at du skal være med, og helst sitte på fanget. Men – for å være helt ærlig – tror jeg faktisk moren din er mer avhengig av deg. Du har gitt livet mitt en helt ny mening, og jeg gleder meg til hver dag sammen med deg. Vi er bra sammen, vi!

Les også:

Sover med oldefars brev under puten

Mamma kritisk til ny bursdagsgavetrend

Det beste ved å være pappa

Kreative måter å ta vare på barndomsminnene
Vi tror gjerne at vi kommer til å huske de store milepælene, de søte sitatene, de morsomme rampestrekene og de søte ansiktene for alltid. Men når nye minner kommer til hele tiden, kan de fort bli en grøt – var det du eller lillebror som sa akkurat det? Når du rullet rundt første gangen… jo, eh… det var….? Både for egen del, og ikke minst for barnets del, kan det derfor være lurt å ta vare på minnene på et eller annet vis. Og kanskje kombinerer du flere av dem?

En bildesnor langs veggen er også en fin anledning til å vise fram de beste bildene av barna, eller se utviklingen - for eksempel måned for måned. Foto: ShutterstockAlbum
Foreldre i dag tar ofte drøssevis av bilder, og så blir de værende på dataen for evig og alltid – ganske utilgjengelig for barnet. Hva med å fremkalle de beste og lage et tradisjonelt fotoalbum?

Scrapbook
La kreativiteten få fritt utløp med lim, papir og all pynt du ønsker. Her kan du lage flotte kunstverk og kombinere tekst, bilder, sitater, babyens armbånd fra sykehuset eller andre ting du ønsker å ta vare på.

Fotobok
En fin måte å få bevart minnene på. Her kan du velge hvor mye tekst du vil ha, hvor mange bilder du vil ha på hver side, hvilke bilder som skal være små og hvilke som skal være store. Et godt tips er å presentere fotoserier i et oppslag. En sekvens av noe som er så typisk for barnet ditt – for eksempel når hun bygger med Duplo, eller han er høyt og lavt på lekeplassen. Hverdagssituasjoner kan være minst like morsomme å se tilbake på som bursdagsfeiringer.

Boken om meg
Det finnes et utall varianter av bøker hvor man kan fylle inn alle små og store milepæler, lime inn bilder til de aktuelle hendelsene og på den måten skape en flott minnebok til barnet. Klarer du å ha boken lett tilgjengelig, og ikke minst – huske på den ved nye milepæler, vil en slik bok hjelpe dere å huske mange gode minner.

Hva er favorittleken akkurat nå? Slike ting kan være lurt å både forevige i form av bilder, men også i tekst. Kanskje er det en morsom historie du ønsker å huske, eller et herlig sitat? Foto: ShutterstockGullkornbok
Små barn sier de herligste ting. Skriv dem ned! Ha en liten bok lett tilgjengelig, og notér ned, eller opprett en fil på dataen. Husk å skrive ned dato og/eller barnets alder. Kanskje kan barnet få boken i gave når h*n blir større? Eller du vil bake noen av sitatene inn i konfirmasjonstalen eller bryllupstalen?

Minneramme
Noen kjøper dype rammer og lager et kunstverk av en periode i barnets liv. For eksempel kan man ramme inn babyens første klesplagg, første smokk, armbåndet fra sykehuset, navnekortet fra sykehussengen, det første bildet… Og sånt er jo også mulig å gjøre når barnet vokser. Kanskje lager du en ramme for hvert år?

Digitalt skattkammer
Noen blogger, andre lager egne nettsider, eller samler minnene digitalt i form av dagbok, bildebank og sitatlogg. Kanskje lager du flotte slideshow med bilder som kan vises på TV? Barn elsker å se seg selv, og en slik oppdatert variant av et fotoalbum er jo kjempespennende – særlig fordi det er så umiddelbart. Barnet kan se bildene fra bursdagsfeiringen bare minutter etter at gjestene har gått!

Det finnes helt sikkert andre måter å ta vare på minnene på også. Har du en god idé å dele? Bruk kommentarfeltet nederst på siden!

Les også:

43 ting noen burde fortalt deg om småbarnsperioden

Den beste tiden i livet!

Smårollingens leveregler

Hva synes du om artikkelen?