Unger er fulle av iver og vil gjerne være med på masse – også på fritiden. Men en tett timeplan kan ta vekk tid til viktige ting som fri lek og avslapning. Hva mener ekspertene er en lur fordeling?

Sist oppdatert: 7. mars 2011

– Barna bør ha sosiale aktiviteter, men foreldre må være med og sette grenser slik at de finner en balanse mellom skole, lekser og fritid. Det går an å begynne med én fritidsaktivitet, og se litt hva barnet trenger, sier barnepsykolog Kirsten Hasselknippe.

Generelt har barnepsykologen et inntrykk av at unger gjør altfor mye. Fire aktiviteter i løpet av en uke er hakket for mye, mener hun. Skolen krever barnas konsentrasjon, på samme måte som jobben krever av voksne. Noen ganger vil ungene kanskje bare sitte stille med en bok og slappe av. De orker ikke å være sosiale hele tiden. Andre ganger kan det være godt å bare leke med venner.

Les mer: Lek med barnet ditt 15 minutter hver dag

Sosialisering i fri lek
– Det vi vet, er at sosialiseringen skjer best når barna leker fritt. Det kan være på en lekeplass med voksne i nærheten, eller hjemme hos venner. I England og USA er det undersøkelser som viser at mange fritidsaktiviteter ofte handler om å vente på tur. De voksne styrer og bestemmer, og det blir mindre tilbakemelding fra barna. Men det er klart unger trenger sport også, det handler om å se etter hva de er interessert i, sier hun.

Kirsten Hasselknippe mener at førskolebarn gjerne også kan være med på tilrettelagte aktiviteter, som for eksempel fotball og turn.

– Det er frihet og lek, og det kan være bra. Helst bør det være noe med mor og far, slik at foreldrene involverer seg. For aktivitetene bør ikke bli en slags barnevakt. Hvis ungene først kommer hjem i seks-sju-tiden, er det snart leggetid. Det må være tid til måltider og å kunne gjøre ting sammen i familien, sier hun.

Les mer: Mestringsfølelse avgjørende for å lære

Dårlig samvittighet
Hasselknippe møter mange foreldre med dårlig samvittighet. De tror at de må på tur med sekk, termos og kvikklunsj for at alt skal være greit.

– Det er helt fint – så lenge de liker det selv. Men ikke bare fordi det står i en avis eller fordi alle andre gjør det. Ungene legger fort merke til om det er noe foreldrene liker. Dersom de merker at de voksne ikke liker det, blir det ikke bra for dem heller. Det er mange som tror de MÅ spille brettspill lørdag formiddag, sier hun.

Hun synes det er enda nyttigere nå enn før å kjede seg litt. Hender det noe hele tiden, får ikke barna tid til å kjenne etter. Hvis ungene stimuleres hele tiden, kan de bli passive. Da får de heller ikke brukt kreativiteten sin –  og den kan ikke programstyres.

Les mer: Hvor mye skal du stille opp?

”Påførte goder”
Psykolog Magne Raundalen har laget noen egne begreper  i forhold til barn og fritid: ”påførte goder”, ”fri forskning” og ”den glatte trappen”.

– ”Påførte goder” er aktiviteter eller ting vi ønsker barna våre skal få være med på – ting som er utviklende, og som vi mener er bra for barna. Dette kan handle om fotballtrening, spilletimer, gode filmer og bøker vi vil de skal lese. Men vi må også se på om barnet faktisk oppfatter dette som et gode, sier Raundalen.

”Den glatte trappen”
For hva skjer når spilletimen bare blir et ork, og guttungen ikke lenger synes han er så god på fotballtreningen? Raundalen mener foreldre da må passe seg for ”den glatte trappen”, som er en motivasjonstrapp. Øverste trinn er når barnet føler det ubehagelig, neste trinn er motstand og det nederste er aversjon.

– Barn har godt av mål, og de kan gjerne streve litt. Livet er ikke en underholdningsavdeling. Men vi har for eksempel svenske undersøkelser som viser at flere voksne som skydde idrett, gjorde det på grunn av negative barne- og ungdomsopplevelser, påpeker han.

Les mer: – Foreldre uten grenser kan skade barna

”Fri forskning”
Raundalen mener det handler om å være i balanse.  Barn har godt av å finne ut av ting selv, gjennom såkalt ”fri forskning”.

– Jeg har flere ganger undret meg over hvorfor mange barn stortrives i fjellet, med foreldrene, sommer som vinter. Svaret tror jeg er at de har foreldrene tilgjengelig, og at de har kjedet seg slik at de har blitt nødt til å finne på ting selv. Egentlig er det jo et nesten tilbudsfritt miljø, men de har naturen. De går gjerne på en ekspedisjon i en fjellside, finner en hule under en stein og spiller episoder fra filmer, sier han.

Raundalen sier mange foreldre også synes det er vanskelig med ”fri fantasi”, fordi de er redde det skal hende barna noe, særlig utenfor hjemmet.

Men hvor mye bør et barn gjøre på fritiden?
– Jeg tenker det begrenser seg mye selv. Og foreldre har et ansvar for å passe seg for ”den glatte trappen”, for vi skal ikke stresse ungene. Men jeg tror foreldrene kjenner denne balansen selv.

– Jeg møtte en sjuåring som spilte klarinett, og som ga opp. Ungen kunne jo da blitt presset til å fortsette, men da kunne det i verste fall ført til aversjon. Løsningen for denne familien, var at barnet tok ett års pause fordi det var for ungt. Nå er han ni, og spiller med stor iver.

Les mer: – Jeg vil ha alt! – barn og interessekonflikter

Hva gjør du når barnet ikke vil?
Du kan tenke over hvilken ekstra motivasjon du kan finne. Ville det være kjekkere dersom du ble med barnet, du kan finne ut om barnet føler seg presset og gjerne se det an fra gang til gang. Å be et barn vente med å slutte helt til sommeren, kan føles lenge.

Finn egen løsning
Barnepsykolog Kirsten Hasselknippe synes det er viktig at hver familie finner fram til løsninger i forhold til barn og fritid på som passer for dem.

– Ikke se på hva alle andre gjør. Dersom alle andre barn spiller tennis, trenger kanskje nettopp derfor ikke deres eget barn gjøre det samme, mener hun.

Les mer: Barnets utvikling

Les mer: Familieliv

Les mer: Fritid

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelNår barnet blir mobbet
Neste artikkelTannfeen på besøk
DEL