Gunhild og Morten Blien er lidenskapelig opptatt av scootersport, og konkurrerer aktivt – selv om de har to små barn. Solveig Malen (2) og Hermann Johan (1) er med over alt. – Unger er ingen hindring, sier Gunhild.

Publisert: 6. oktober 2014

De er godt vant til å sitte bil, og de liker det. Scooter er livet for familien Blien fra Tana. Mamma Gunhild og barna Solveig Malen og Hermann Johan er pappa Mortens groupier når han skal ut og konkurrere.

– I sommer ble Morten europamester i watercross, og hele familien var med på nesten alle løp. Vi kjørte over 14.000 kilometer med teambussen vår, forteller Gunhild. 

Les også:

Tristan (3) har overnattet 300 netter i telt

Bestemødre til fjells med barnebarna

To fartsglade foreldre
Gunhild Blien ble selv norgesmester i scooterdrag i 2011. Mange forstår ikke at familien orker dette livet. Men Gunhild mener de ikke kunne hatt det 

bedre. For det er ikke bare Morten som liker fart og spenning. Gunhild går blant mange under kallenavnet Turbo-Gunhild, og også hun kan skilte med en tittel – hun er norgesmester i scooterdrag.
– Et halvt år etter at Morten og jeg ble sammen, kjøpte han en scooter til meg. Jeg begynte å delta i konkurranser, og Morten la sin egen karriere til side for å jobbe fram mitt talent, forteller hun.

På nyåret i 2011 kjørte Gunhild konkurranser, uvitende om at det allerede var et nytt lite liv i magen. 14. desember 2011 kom lille Solveig Malen til verden. Allerede da datteren var to-tre måneder gammel, var Gunhild med i konkurranser igjen.
– Folk i miljøet hjalp oss med å passe Solveig Malen mens løpene pågikk. Jeg ammet før og etter løpene, samt i pausene, sier Gunhild.

Les også:

En mors ønskeliste

Tegn på at du er mamma

Disse vanlige tingene er nybakte foreldre livredde for

EM i Piteå i 2014. Her er Morten på scooteren med andre- og tredjeplass på hver sin side. Den ene mekanikerens døtre Eerika til venstre og Erielle på høyre siden, og Solveig Malen fremfor seg. Satset på Mortens karriere

21. oktober 2013 kom Hermann Johan til verden, og satsingen ble igjen på pappa Morten. Dermed ble det lite kjøring på Gunhild, og i år har hun ikke kjørt i det hele tatt.
– Det er både dyrt og krevende dersom to skal konkurrere. Så nå støtter vi fullt opp om Morten. Vi bor ikke et sted hvor det er lov til å kjøre scooter i vann. I Finnmark er det kun tillatt når det er løp i Kirkenes og Kautokeino. Derfor blir det mye kjøring til Sverige og Finland, hvor scootermiljøet er mye større, forteller hun.

I starten kjørte familien rundt i en bobil. Men da familien talte fire, og det ikke gikk an å sikre to små barn skikkelig i bakovervendte bilstoler, gikk de over til buss.
– Første busstur var vi spente på hvor langt vi kunne kjøre, men det gikk bra. Det er minstemann som styrer showet og bestemmer hvor langt vi kan kjøre om gangen. I bussen har vi også den fordelen at jeg kan sitte med dem, sier Gunhild.

Solveig Malen på Mortens watercross-scooter, som er klar for sommerens først løp. Heier på pappa
Selv med så mye kjøring, har Solveig Malen alltid lyst til å være med. Og når pappa konkurrerer, har ikke toåringen øyne for andre enn faren.
– Det er kjempestas. Hun jubler og heier, og begynte allerede i fjor å glede seg over at faren vant – og ikke de andre. Hun har ingen problemer med å peke ut hvem som er Morten, sier Gunhild.

– Blir det ikke mye kav når dere er så mye på reisefot?
– Det går som regel fort i svingene, men vi klarer å gjøre det uten å stresse. Jeg er ikke typen som syter, og tenker at jeg ikke skal ta noen sorger på forskudd. Dersom jeg klarer å holde meg rolig, blir barna også rolige. Jeg synes det er viktig å formidle til ungene at det er mulig å klare det vi vil, mener Gunhild.

Les også:

Til alle mødre - du er en god mamma

52 kjekke ting å finne på i 2014

Barna elsker å kjøre
Kjøringen går overraskende greit. Gunhild mistenker at det er fordi barna ennå er små, og forventer at det etter hvert kan bli en del intriger i baksetet.
– Det er alltid supert å kjøre. Solveig Malen koser seg med nettbrett, bøker, dukker og fargestifter, og tar seg en power nap nå og da. Hermann Johan sover en del. Men det første vi gjør når vi kommer til et nytt sted, er å vaske bilstolene. Det blir en del søl når små barn får spise og drikke underveis, for det blir altfor lange turer dersom vi skal ta ekstra pauser underveis, sier hun.

Fra det andre løpet i sommer, i Undrom i Sverige. Solveig Malen passer på sin lillebror, som følger nøye med på alt som skjer. Hørselvern er standard. - Solveig Malen etterspurte hørselvern så fort vi stoppet bussen i sommer - i fare for at det skulle starte en scooter. De fleste maskinene som kjøres på vann bråker mye mer enn snøscootere som man bruker til å kjøre til fjells med. Det er en konsekvens av ombyggingene der målet ikke er å ha en behagelig turscooter, men en lett og rask scooter, forteller Gunhild.Litt døgnville
Når familien er ute og reiser, blir døgnet ofte snudd litt på hodet. Barna sover i bilen på dagtid, men er våkne og leker når de stopper om kveldene eller er ferdige med løp.
– Fra 20. mai til 20. juli er det lyst hele tiden her i nord, og vi bruker alle 24 timene i døgnet. Fra 20. november til 20. januar er det mørketid, og vi går litt mer i dvale, sier Gunhild.

Med mange reisedøgn, er det ikke alltid familien er hjemme når det er tid for besøk på helsestasjonen. Men fleksible helsesøstre har gjort det fullt mulig å få med seg de nødvendige kontrollene.

Hermann Johan på fanget til Erielle, den ene mekanikerens datter.Angrer ikke på prioriteringene
– Hvilke reaksjoner får dere fra omgivelsene på livsstilen deres?
– De fleste synes vi er tøffe. Vi får stort sett positive tilbakemeldinger, og det er langt mellom de negative reaksjonene. Folk ser at ungene stortrives, og vi mener at barna har stort utbytte av reisene våre. Verden blir ikke så skummel når de hele tiden får treffe nye folk, og de lærer seg å håndtere mange ulike situasjoner, tror Gunhild.

Turene gir familien masse tid sammen, og det har blitt mye kos. Neste år er målet VM i USA.
– Drømmen er å få sponsorer slik at vi kan ha seks uker i USA. Watercross er ingen billig fritidssyssel, så det går litt ut over økonomien. Hjemme er vi veldig fornøyde med å arve klær og utstyr til barna. Da er det også lettere å kjøpe enkelte ting vi trenger med god samvittighet, sier Gunhild.

Morten steiler på scooteren. Foto: Råger Mikalsen Snart tilbake til normalen
I skrivende stund er hun hjemme med barna mens Morten er på elgjakt. Når Morten er tilbake, skal han ha pappapermisjon fra jobben som maskinfører. Gunhild går da tilbake til lærerjobben på Tana Montessoriskole. Etter nyttår er også Hermann Johan klar for barnehagestart.

– Fra da av blir det en stor jobb å legge opp timeplanen slik at det fungerer med jobb, barnehage og skruing og testing av scooteren vinteren gjennom. I tillegg har vi det vanlige vedlikeholdet av hus, biler, garasje og uteområde. Det er også mye ski- og skøyteaktiviteter for store og små, smiler Gunhild.

Siden hun er lærer, er feriene hennes i løpet av året allerede bestemt. Løpene innenfor watercross foregår i sommermånedene, noe som passer familien veldig bra.
– Men vi tester scooteren på snøen på jordet vårt om vinteren. Der får vi en pekepinn på hvordan det ligger an til sommeren. Så fort isen på dammen vår er borte, tester vi scooteren på vann. Gjennom hele sesongen blir det finjusteringer. En vinner er jo selvfølgelig aldri fornøyd – ellers ville nok ikke Morten vært europamester, ler Gunhild.

Hvor lenge de skal konkurrere, vet de ikke.
– Vi tar ett år om gangen. Dersom det ikke blir noe av VM neste år, drar vi til Sverige og får med oss alle løpene der. Tur blir det uansett, slår Gunhild fast.

Og vi skal ikke se bort fra at hun etter hvert selv tar et lite comeback. Når barna er store nok.

Garasjen med noen av Team Bliens pokaler.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSamlivsbrudd: – Støtt opp om ditt barns andre forelder!
Neste artikkelDet beste ved å være pappa
DEL