Ved å studere spor eller sportegn etter dyr kan du lære mye om dyra som lever i naturen.

Sist oppdatert: 16. februar 2011

Å snakke med barna om dyrespor er det viktigste, ikke å vite «det rette» svaret. Fundér sammen med barna om hvem som har tråkket sporet, hvilken retning dyret har gått, om det har spist og om hvor lenge siden sporet ble laget. Har fuglen lettet eller landet? Har haren stoppet opp før den har hoppet videre? Kanskje kan sporet følges til «verdens ende». Dyrespor kan gi en opplevelse av sky pattedyr og fugler vi sjelden ser, men som egentlig er vanlige i skogen. Kan vi en sang om dyret som har laget sporet?

Det er lurt å la eggeskall, bein og andre sportegn ligge igjen der vi fant det i naturen. Slik får andre dyr og folk glede av sportegnene, enten som mat eller som en opplevelse! Men er det f.eks mye lort og rester, er det morsomt å lage en samling hvor vi kan skrive navn på sportegnet, når og hvor vi fant det. Oppbevar funnene i bokser med lokk. Vær oppmerksom på at lorten skrumper inn og konglene åpner seg når de tørker. For å unngå at skjellene bøyer seg på konglen, kan du surre den inn i gassbind og la den tørke langsomt, f.eks i dypfryseren.

Du kan også ta lysbilder eller fotografier av dyrespor og sportegn. For å få vist hvor stort sporet er i virkeligheten er det lurt å sette tuppen på skien eller en annen ting (fyrstikkeske) ved siden av sporet før du tar bildet. Å være «detektiver» og ta gipsavstøpning av spor er spennende.

Flere spor og sportegn finner du i boka «Med barn på tur»

Hva synes du om artikkelen?