Eller hva er forskjellen på babyverden og familieverden? Ikke nettsidene selvsagt, men forskjellen på en eller to voksen med en baby, og de samme med et eldre barn.

Sist oppdatert: 1. mars 2011

Når to voksne lever sammen i et kjærlighetsforhold utgjør de i psykologisk og eksistensiell forstand en familie. Når de får et eller flere barn blir familien bare større. Det samme gjelder enslige foreldre med barn.

Hvorfor er det viktig? Det er det, fordi familiens trivsel og dermed de enkelte medlemmers trivsel avhenger av det som foregår mellom partene i langt større grad en av hvem de enkelte er som individer. Det er samspillets eller relasjonens kvalitet som avgjør både familiens og den enkeltes skjebne.

En tid for babyliv

Livet med en baby krever at de voksne stiller opp døgnet rundt og er klare til å sette til side en god del av sine egne behov og grenser.

Ellers kan babyen ikke overleve, og den nødvendige tilknytning mellom barn og foreldre kan ikke finne sted. Dette fører i beste fall til en symbiose mellom mor og barn, og stadig oftere mellom far og barn.
En symbiose betyr at partene smelter sammen (omtrendt som på høyden av de voksnes forelskelse) og det er det ikke noe galt i!

Og en tid for familieliv

Senest når barnet fyller to år er det foreldrenes oppgave å oppløse denne symbiosen så forsiktig som mulig (det kan vare et par år). Tiden er nå inne for at de voksne prioriterer hele familiens velbefinnende.

Det betyr selvfølgelig fortsatt barnets, men også de voksnes – sammen og hver for seg. Foreldrene kan nå i større grad tilgodese sine individuelle grenser, behov og drømmer – og ikke minst deres parforhold.

Ta vare på kjærligheten

Forholdet mellom de voksne er jo egentlig deres første ”barn” – den første frukt av deres forelskelse og kjærlighet – og dette barnet bør ikke forsømmes av hensyn til det fysiske barnet.
Ikke minst av hensynt til det fysiske barnet, som ikke trives optimalt med mindre de voksne trives med seg selv og hverandre.

Slik har det alltid vært i familier, men det er først de siste 30 årene det har vært mulig å snakke åpent om det. Dette har medført endringer i familienes liv som er så store og gjennomgripende at våre oldeforeldre ikke ville ha trodd sine egne ører hvis de hørte om det.

Foreldre er samfunnets pionerer!

Sammen med denne revolusjonen i vår måte å se familien på har det oppstått stor usikkerhet blant kvinner, menn og foreldre. En usikkerhet blandet med interesse, engasjement, nysgjerrighet som moderne foreldre ofte kritiseres for, men som jeg anser for å være den meste intelligente reaksjon på begivenhetene. Dagens foreldre er samfunnets egentlige pionerer og det får de alt for lite anerkjennelse for.
Jeg gleder meg derfor til å yte mitt bidrag til Familieverden.no, og håper mine tanker og erfaringer kan være til nytte, selv om jeg nå er bestefar!

Med vennlig hilsen
Jesper Juul

www.famlab.no

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelKlar for venneovernatting?
Neste artikkelBli med til Familieverden
DEL