Tenker du at de dyreste skoene er de beste? Ikke nødvendigvis. Ekspertene mener det er andre ting du skal se etter når du skal finne kvalitetssko. Vi gir deg sjekklisten.

– Det er ikke nødvendigvis slik at dyrt er bra. Det er mange dyre sko som er dårlige, sier Pål Jensen. Han er ortopediingeniør ved Ortopediteknikk i Stavanger.

Det er vanskelig å finne gode sko til barna. De har egne ønsker om alt fra favorittfigurer til blinking og helst skal skoene i tillegg være gode. Bortsett fra måling av skostørrelse, kan vi heller ikke alltid stole på at betjeningen i skobutikken vet hva som er riktig for ens eget barn. Derfor kan det være greit å vite hva du skal se etter. Jensen sier at det er tre punkter du bør sjekke før du kjøper sko til barna dine – eller til deg selv.

1. Kjenn på hælkappen: kjenn på forsterkningen ved hælen – jo stivere den er, jo bedre hold har skoen.

2. Bøy skoen: spesielt mange barnesko bøyes på midten. Det er feil. Skoen skal bøyes der foten bøyer seg, altså ved tåballene. Hold på hælen og tuppen på skoen og bøy skoen.

3. Vri skoen: Prøv å vri skoen som en vaskeklut. Lar den seg vri bør du styre unna. Skoen skal ha en fast såle – det gir viktig stabilitet for foten.

Les også: Se, så stor jeg blir!

Følg nøye med på gutteføttene
Normalt holder skoene en sesong, men har du en liten gutt i hus, kan det være lurt å måle foten noen ganger i året. 

– Jenter vokser jevnere mens guttenes føtter vokser mer i rykk og napp, forklarer Jensen.

Begge skoene bør prøves før du kjøper dem. At én sko passer, betyr ikke at begge automatisk gjør det. Skoene bør også være rundt en centimeter lenger enn foten sånn at foten har plass til å bevege seg og vokse. Skoen bør ha snøring eller borrelås som holder foten på plass i skoen. Sjekk også at skoen er passe bred i forhold til foten – noen sko er smalere enn andre, så velg en som stemmer overens med barnets fotfasong.

Les også: Hva er normal vekst?


Velg skikkelige tøfler
Etter at Crocs og klogger av ulike varianter inntok hjemmene og etter hvert barnehagene, har de vanlige tøflene med hard såle og hæl blitt byttet ut av mange. Til ortopediingeniørenes store frustrasjon.

– Plastklogger er myke og ustabile og bør ikke brukes store deler av dagen, sier Jensen.

Han forteller at de i økende grad ser betennelser i akillesen forårsaket av mye bruk av slikt fottøy. Han råder foreldre til å velge tøfler med skikkelig hælkappe til barnehagebarna.

Heller ikke støvler er bra for føttene, men ofte kan man ikke unngå å bruke dem. For friske føtter utgjør det sjelden noe problem, men har barnet et problem med føttene sine, kan sko med goretex være en lur investering.


Les også: Lær barn om penger


Utseende, merke eller funksjon?
Å velge merkesko er i seg selv verken et problem eller noe å hige etter. Det viktigste er at skoen er bra. Men mye trendy og populært fottøy er av typen man bør styre unna fordi de er for myke (for eksempel Uggs) eller for ustabile (for eksempel Crocs). 

– Foreldre kan godt være konservative med skomote, sier ortoped Gro Reksten.

Hun sier at sko barnet bare skal bruke ved en eller noen få anledninger sjelden utgjør noe stort problem.

– Men hæler hører ikke hjemme på barnesko. Og spisse sko er dårlige uansett. Noen få gangers bruk gir ikke skade, men foreldre bør være oppmerksome på signaleffekten det har overfor barna om at det er sånn drømmeskoene ser ut, sier hun.

For spesielt pensko til jenter minner mye om de mamma bruker. Og kvinner som har gått mye i høyhælte spisse sko er hovedgruppen pasienter som Reksten opererer i jobben sin på Stavanger Universitetssjukehus.

Hun sier at sko sjelden utgjør noe problem for barn flest, og spesielt ikke om barnet er aktivt og mye i bevegelse uten å klage på vondt i beina.


Les også: Gutter med prinsessedrømmer


Gnagsår og såler
Å legge såler i skoen fordi du kjøper den for stor, vil ikke hjelpe særlig mye. En for lang sko vil fortsatt være for lang. Og får barnet gnagsår av skoen, er det tegn på at den ikke passer hundre prosent til foten. Er det en joggesko, er det dumt. Men er det en annen type sko, for eksempel i skinn, kan du hjelpe til å forme den.

– Et triks er å legge fuktig avispapir i dem en stund og så la barnet ta dem på mens de ennå er fuktige. Da vil skoene forme seg litt etter foten, råder Reksten.

Hun sier at det kan være lurt for eksempel med nye skisko.

– Men også voksne får gnagsår om de går i nye sko sju timer den første dagen, så her gjelder det å bruke sunn fornuft, sier hun.

Arve sko?
Skoene passer best til den første eieren, og regelen er at skotøy ikke skal arves. Men Reksten sier det går an å la barnet prøve skoen på og sjekke om den føles riktig på. Det kommer også an på hvor slitte skoene er. Om skoene føles ubehagelige, kan det være lurt å kjøpe nye i stedet.


Les også: Utrolige episoder fra barnehagen


Det beste for foten
Er du blant de foreldrene som krever at barnet tar på seg sandaler når det skal ut og leke en fin sommerdag av frykt for glasskår, spikre og fliser i føttene?

– Hvis barnet liker å løpe barføtt ute bør det få lov. Ingenting er bedre for foten, sier ortopediingeniør Pål Jensen.

Er føttene normale?
Ortoped Gro Reksten ser daglig føtter som skaper ubehag for eierne, men i ni av ti tilfeller synker hun ikke kirurgkniven sin i dem.

– Hos barn går det meste over av seg selv, sier hun.

Har du lagt merke til at barnet ditt er hjulbeint, plattfot eller går innover med tærne? Da kan du sannsynligvis senke skuldrene og se det an noen år med mindre barnet plages av det.

– De aller fleste barneføttene er normale og så lenge barnet ikke klager på at det har vondt i føttene, blir sliten i beina, får hyppige gnagsår eller smerter, er det som regel ingen grunn til bekymring, sier Reksten.

Er barnet ditt plattfot, kan Reksten trøste deg med at det er i godt selskap. Vi er alle plattfot som nyfødte, og først i 16-17-årsalderen er føttene ferdig formet. Inntil det gjelder Rekstens tommelfingerregel om smerter som grunn til bekymring.

Hvis barnet rundt seksårsalderen klagerover tretthet i føttene, kan en spesialtilpasset såle kalt fotseng være det som skal til. Tidligere var slik behandling vanlig, med refusjon fra NAV. Men studier viste at det ikke var nødvendig hos de fleste og NAV avviklet ordningen.

Er barnet hjulbeint kan Reksten berolige med at det er et stadie i barns naturlige utvikling. Som regel er barna mest hjulbeinte i 2-4-årsalderen, men selv kraftig hjulbeinte barn tar seg inn igjen. Som voksne er de fleste faktisk litt kalvbeinte.


Les også: Syndrom gir klossethet


Hva om barnet snubler i beina sine?
Hvis årsaken til at barnet snubler i sine egne føtter er at føttene peker mye mot hverandre når de går, kalles det inntåing. Tidligere var det vanlig å operere barna med stor grad av inntåing. 

– Det var en omfattende operasjon hvor vi gikk inn i lårbeinet og roterte. Det ble satt inn plater og for barna var slike operasjoner ofte svært traumatiske, forteller Reksten.

Hun sier at foreldrene ofte var svært fornøyde med resultatet, men at studier viste at slike operasjoner i mange tilfeller var unødvendige. 

– Hos over 90 prosent av barna rettet seg ut av seg selv innen 11-12-årsalderen, sier hun.

Dermed ble knivene lagt på hylla, og i dag opererer man ikke barna før de er passert 11-12 år. I utgangspunktet er inntåing en ufarlig tilstand, men spesielt jenter som blir får komplekser for det, er kandidater for operasjon når de er i riktig alder.