Sliter du med privatøkonomien, og synes det er pinlig?  – Det som er flaut, og ofte ødeleggende, er å ikke gjøre noe med problemene, sier siviløkonom Hallgeir Kvadsheim. Her får du råd til økonomisk krisehjelp.

Artikkelen ble først publisert i 2013.

Noen måneder er verre enn andre i privatøkonomien. Å slite med å få endene til å møtes av og til er ganske normalt, skal vi tro økonom og forfatter Hallgeir Kvadsheim. Som tidligere programleder i TV3-serien «Luksusfellen» har han møtt mange som har levd over evne. Men også helt vanlige familier kan få utfordringer.

– Ser du at du har problemer, er det viktig at du ikke stikker hodet i sanden. Ta grep så raskt som mulig, hvis ikke vil problemene bare øke. Det kan koste litt krefter, men det er absolutt verdt det, sier Kvadsheim.

Les mer:
Sparetips fra A til Å
               
Ble foreldre – fikk pengetrøbbel
                Slik sparer du best til barna

Ha en solid buffer
Hallgeir Kvadsheim har gitt ut boken «Din økonomi» (2013), med 150 eksperttips for en bedre økonomi. Til folk i pengeknipe er han spesielt opptatt av ett punkt: buffer.
– Som en tommelfingerregel sier jeg at det bør stå én til to månedslønner på en separat sparekonto. For en familie kan dette handle om 40-50.000 kroner, for enslige 25-30.000 kroner. Disse pengene trenger du til uforutsette ting, som for eksempel en lekkasje i huset. Leier du i stedet for å eie, har du mindre ansvar i forhold til slike ting – og kan kanskje klare deg med litt mindre sparepenger, sier Kvadsheim.

Forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea kommer med samme anbefaling om buffer som Kvadsheim. Og hun mener folk bør ha en sunn skepsis i forhold til økonomien.
– Mange får ofte anbefalinger om å leve litt mer her og nå, og ikke bekymre seg for morgendagen. Det er et nyttig råd, men det er ikke noe som bør anvendes i privatøkonomien. Der er det sunt å være litt bekymret for framtiden. Jeg har et inntrykk av at de som er mindre bekymret oftere havner i skvis, sier Warloe.

Les mer: Lær barn om penger
                Dette betaler du barnevakten

Gå nøye gjennom forbruket
Både Kvadsheim og Warloe mener folk gjør lurt i å ta en grundig gjennomgang av egen økonomi.
– Mange banker har systemer i nettbanken som automatisk sorterer utgiftene i ulike forbruksposter. Når du har full oversikt over hvor mye du bruker på de forskjellige tingene, kan du også sette deg et mål for eventuelt å redusere på noen av postene. Dette er et nyttig verktøy for å bevisstgjøre, sier Warloe.

Strakstiltak

Men mangler du buffer, og kommer i pengeknipe, er det fremdeles mye som kan fikses. Her er noen av Kvadsheims råd:
1. Ring kreditor
De fleste kreditorer lar deg dele opp regningen over flere måneder, eller utsette til neste måned. Venter du med å betale, kan regninger gå videre til inkassoselskap med påfølgende gebyrer og strafferenter.
2. Ring til banken
Det er ikke flaut å si til banken at du sliter økonomisk i en periode. Banken har gode råd på lager, og har ofte flere måter de kan hjelpe deg på for å komme over kneika. På grunn av boliglånet er som regel banken din største kreditor. De kan hjelpe deg ved å gi deg
1. Avdragsfrihet. Da betaler du kun rentene i et par måneder, og det kan hjelpe deg med å få ekstra penger – billigere enn et forbrukslån.
2. Betalingsutsettelse. Ved å hoppe over terminbeløpet en måned eller to, kan du frigjøre midler til krav som brenner mer. Men husk at rentene likevel ikke slutter å tikke. Lånet må betales ned over litt lenger tid, og blir derfor litt dyrere.
3. Forlenge nedbetalingstiden på lånet. Terminbeløpene kan bli redusert ved å forlenge låneperioden med noen år. Jo flere år du bruker på nedbetalingen, jo dyrere blir det. Men det er smartere å nedbetale langsomt enn å pådra seg kredittkortgjeld.
4. Refinansiering. Dersom boligprisene har steget etter at dere kjøpte hus, utgjør lånet en mindre del av kjøpesummen enn for noen år siden. Ved å få ny takst kan du gjerne få gunstigere lånevilkår, for eksempel ved at flere smålån kan bakes inn i boliglånet.
3. Utsett studielånet
Du trenger ingen spesiell grunn til å søke om betalingsutsettelse, og kan hoppe over terminbeløpet. Lånekassen har en enkel nettsøknad til dette formålet. Du kan søke om betalingsutsettelse av hele terminbeløpet 12 ganger totalt.
4. Kredittkort
Hvis du betaler med kredittkort, kan du utsette regningen i opptil sju uker. I mellomtiden betaler du ingen rente. Dette kan i perioder altså være smartere enn å bruke ordinære bankkort, men det er absolutt en forutsetning at du har økonomisk selvkontroll. For betaler du ikke regningen ved forfall, begynner svindyre renter å løpe.
5. Del opp beløp
Betaler du forsikringer én gang i året eller kvartalsvis? Be om å få flest mulig av regningene månedsvis, så er det lettere å få en mer forutsigbar økonomi.
6. Trekk automatisk
Alle kan få inkassokrav. Det er fort gjort at en regning forsvinner mellom reklameblader i postkassen eller annet rot på kjøkkenbenken. Legg flest mulig regninger på eFaktura eller AvtaleGiro. Da kommer de automatisk til nettbanken din i stedet for i posten, og du slipper også irriterende purregebyr.
7. Tvungen sparing
Legg automatisk trekk på 500 eller 1000 kroner i måneden til en egen sparekonto eller bufferkonto. Vips så har du en del ekstra penger til uforutsette utgifter, uten at du har merket noe i det hele tatt.
8. Sjekk forsikringer og bank
Én gang i året kan det være lurt å gå gjennom hvilke avtaler du har på forsikringene dine. Bruk gjerne anbudstjenester som tjenestetorget.no for å få tilbud fra konkurrenter. Her er det fort tusenlapper å spare. Det kan også være lurt å se på hvilke lånebetingelser banken din gir. Kan andre komme med bedre tilbud?
9. Kan du selge bilen?
Bilen er ofte familiens pengesluk nummer én. Kan dere klare dere med én bil, eller helt uten? Husk at bensin bare er en liten del av de totale utgiftene. I tillegg må dere dekke årsavgift, forsikringer, bompenger – og verdifall av bilen. Det kan være penger å spare på å reise kollektivt til jobb, og eventuelt supplere med medlemskap i bilkollektiv når dere trenger bil til helgetur eller storhandel.

Les mer: Bruk sunn fornuft og kredittkort

Ikke kast bort penger på ting du ikke trenger
Christine Warloe kommer med følgende tips for å bedre privatøkonomien:
1. Dyrk kremmerinstinktet ditt. Ta en skikkelig opprydning hjemme, det er utrolig hvor mye jordisk gods en kan samle opp. Tenk over hvor mye som ikke blir brukt, og som heller kunne vært penger som fikk vokse på en sparekonto. Selg det du ikke har bruk for, og tenk på dette som et startskudd for å bruke mindre penger på impulsshopping.
2. Lommetyver i økonomien. Mange har avtaler og abonnement som ikke blir brukt, men som koster mye. Et klassisk eksempel er avtale på treningsstudio. 15 prosent av alle nordmenn har en avtale på et treningssenter som de besøker sjeldnere enn én gang i måneden. Let med lykt og lupe etter ting som kan kuttes ut. Halvparten av alle nordmenn bruker 3000 kroner i året på kaffe «to go». Så selv ubevisst forbruk kan utgjøre store summer. Det kan selvsagt også ligge litt kos i dette, men lag regler for hvor ofte du vil tillate deg slik hygge.
3. Tenk langsiktig sparing. Sett av penger til bolig, barna og pensjon.

Endre levevaner
Også i det daglige kan det være mye å tjene på å endre levevaner.
– Mange tror at forbruk er en fast utgift, men her er det ofte et stort forbedringspotensialer. Det kan være mye å spare på å planlegge handlingen før du går på butikken. Og hvis du i tillegg handler én dag i uken, i stedet for litt hver dag, sparer du både tid og penger, sier Hallgeir Kvadsheim.