God økonomi handler ikke så mye om å ha mye penger, men å ha et bevisst forhold til dem – og hva man velger å bruke pengene på.

HVERDAGSØKONOMI

Nå som dere har blitt småbarnsforeldre vil dere merke at det kommer utgifter som dere ikke har måttet forholde dere til tidligere. Bleier, barnemat, barneutstyr osv. er alle utgiftsposter, men man kan likevel spare mye penger dersom man er litt oppmerksom.

Det er viktig å oppdatere seg på hvem som har de beste tilbudene. Bli prisbevisst og se etter tilbud. Det er store prisforskjeller, og noen butikker har kampanjer blant annet på bleier.

Når det gjelder barneutstyr, trenger man ikke å kjøpe alt nytt. Man får mye bra og lite brukt på finn.no. Mange gjør avtaler med venner og familie, slik at de kan overta eller kjøpe billig barneutstyr og klær hos hverandre. Avtal «byttekvelder» med venner og familie, så kan dette bli en sosial affære. Her kan de voksne også bytte klær, så får man en «ny» garderobe uten ekstra kostnader.

For mange er den største utgiftsposten kjøp av mat og drikke. Det viser seg at man kan spare mye ved å planlegge innkjøpene og foreta handelen én gang i uka. Man sparer både tid og penger, da man unngår de små impulskjøpene i butikken på vei hjem fra jobb.

Ta en gjennomgang av utgifter til boliglån, gebyrer, forsikringer, telefon, internett og strøm. Mange er passive medlemmer hos treningsstudio o.l. Ta en gjennomgang av kontoutskrifter, og se om dere har unødvendige utgifter som kan slettes eller minimeres.

Vi anbefaler at man tar et årlig møte med banken for å se at man har de beste betingelsene. For mange vil det være gunstig med «flerbankeri». Det vil si at man har lån og lønnskonto i en bank, og andre produkter som personforsikringer og sparing i andre banker. Det er stor forskjell på priser og renter hos de forskjellige bankene. Norsk Familieøkonomi har eget bankbarometer som viser hvilke banker som har de beste boliglånsrentene til enhver tid.

Det er mye å tjene på å innhente tilbud på forsikringer. Dette bør man gjøre med jevne mellomrom, minst annethvert år, for det er ikke alltid ditt forsikringsselskap er det billigste. Hent inn priser og presenter gjerne tilbudene for ditt eget selskap for å se om de kan sette ned prisen før du eventuelt bytter. Mange sparer mye på medlemskap i organisasjoner og foreninger som gir rabatterte priser.

Man kan spare penger på å bytte strømleverandør. Her bør man være bevisst og teste leverandørene en gang årlig.

Samboerkontrakt

Ha orden på felles økonomi. Er dere samboere, skriv en utfyllende samboerkontrakt som viser hvem som har hatt med hva inn i forholdet, og hvordan dere skal dele på utgifter. Det er spesielt viktig dersom det er skjevfordeling på boligen at dette kommer fram i samboerkontrakten, og at dere blir enige om hvilken fordeling dere skal ha på utgifter til boligen.

Dette må være med i kontrakten:

• Hvilke eiendeler er bare dine? Gave og arv kan unndras ekteskapets felles midler, det samme i samboerforhold.
• Eierandel for bolig, fritidsbolig, bil, motorsykkel og andre verdifulle eiendeler.
• Ansvarsfordeling av boliggjeld og annen gjeld.
• Kompensasjon for å gå hjemme med barn, oppussing eller oppgradering av bolig.
• Regler for hvem som skal bo hvor etter et samlivsbrudd

Få en takst eller en verdivurdering av felles bolig. Begge innhenter utskrifter av både bankkontoer og annen type sparing en måtte ha. Samtidig innhenter begge en oversikt over de ulike utgifter en har, typisk bankutskrift av forbrukskontoene og annet. En slik gjennomgang bør også omfatte de ulike ordninger som en er med i, privat eller kollektivt. Partneren bør kunne ha en oversikt over de ulike dekninger den andre er eksponert mot, eksempelvis gruppelivsforsikring, helseforsikring, pensjon o.l.

Budsjett

Alle bør lage et enkelt budsjett som viser inntekter og utgifter i det daglige. Noen banker har fine budsjetter i nettbanken som gir deg god kontroll over egen økonomi. Det finnes óg apper med budsjettfunksjon som dere kan laste ned.

Bufferkonto

Sett av penger på en bufferkonto, slik at dere har til uforutsette utgifter. Ved å sette av litt hver måned, vil man ha pengene disponibelt dersom man må kjøpe nye hvitevarer eller ha reparasjon på bil. Unngå å bruke forbrukslån/kredittkort på slike investeringer, da det er høy rente på disse, og det tar lang tid å betale ned. Mange velger å sette av 2 månedslønninger til en bufferkonto, men her bør man vurdere hva som er riktig for den enkelte.

Regningskonto

Ved å benytte en felles regningskonto får dere god oversikt over hvilke regninger som betales i det daglige. Dette gjør det også enklere å gå gjennom egne betalinger for å se om man har unødvendige utgifter.

Sparing

I tillegg til lønnskonto bør man ha en sparekonto til kortsiktige formål. Ved lengre horisont på sparingen bør man vurdere alternative produkter for å få mer igjen for sparepengene sine. Dersom dere føler at dere har lite å avse til langsiktig sparing, kan dere starte med en liten spareavtale på noen hundrelapper hver måned. Sett av på lønningsdagen. Over tid vil dere se at dere får mer igjen for disse pengene og når dere får bedre økonomi kan dere enkelt øke spareavtalen. Ved å spare i globale fond har dere spredd risikoen, slik at dere slipper å forholde dere til den økonomiske utviklingen innenfor spesielle områder/land. Ved sparing i aksjefond anbefaler vi indeksfond, da man sparer en del kostnader i forhold til aktivt forvaltede fond. Historien viser at det er vanskelig å slå indeks over tid.

BSU (Boligsparing for ungdom)

Har du mulighet (til og med 33 år) bør du spare i BSU. Ved sparing i BSU reduseres skatten med 20% av sparebeløpet. Maksimalt sparebeløp pr. år er kr. 25 000 og skatten reduseres derfor med inntil kr. 5000 i innbetalingsåret. Maksimalt samlet sparebeløp er kr. 200 000,00 i tillegg kommer rentene. BSU er fleksibel på den måten at man kan spare mye ett år og lite det neste. Det er ingen bindingstid på pengene, men det er ete krav at pengene brukes som enten egenkapital til bolig som er anskaffet etter at BSU kontoen ble etablert, eller til nedbetaling av ny boliggjeld. Hvis midlene brukes til andre formål, må skattefordelen betales tilbake. En BSU- konto kan kun opprettes én gang. Hvis kontoen er avsluttet, kan det ikke etableres en ny selv om kunden ennå ikke er fylt 33 år. Det er viktig å være klar over at det ikke gis skattefritak for det året pengene tas ut. Det kan derfor lønne seg å vente til det året man blir 34 med å bruke pengene.

Kredittkort

Som hovedregel bør man kun bruke kredittkort når man handler på internett eller på reise i utlandet. Dette bør ikke bli «langsiktige» lån, men dekkes inn så fort man har anledning.

BARNEFORSIKRING


Det norske velferds-samfunnet er i utgangspunktet bygd slik at det skal ivareta barn/ungdom som blir utsatt for ulykker eller blir syk. Det viser seg likevel at ved sykdom eller skader som fører til varig endring, er ordningene av en slik karakter at barnet kan risikere å ikke være i stand til å få en normalt god økonomi som voksen. Dersom barnet skulle få sykdom eller skader som gjør at det ikke har mulighet til å komme i jobb, vil han/hun få en minimumsinntekt som ligger noe over (eller tilnærmet) minstepensjon fra 18 år. Det vil si at barnet ikke vil få muligheten til å opparbeide seg egenkapital til kjøp av bolig. Med utgangspunkt i dagens boligmarked vil det og være vanskelig å få lån i banker, da den månedlige inntekten vil være for lav i forhold til å kunne betjene lån i tillegg til daglige utgifter.

Med bakgrunn i dette har forsikringsselskapene utviklet barneforsikringer som skal dekke opp for fremtidig tap av inntekt og bidra til å gi barnet/ungdommen en bedre økonomisk forutsetning for å kunne ha en relativt normal levestandard. Vi anbefaler alle foreldre å sikre barnet sitt gjennom en barneforsikring, og vil her gi deg noen råd i forhold til hva som er viktig:

Dersom du ønsker å ha barneforsikring, bør du vite hva du gjør når du tegner den. Å velge feil kan være avgjørende hvis det utenkelige skulle skje. Leverandørene av barneforsikringer opererer med forskjellige priser og forskjellige produkter.  Det er viktig å sjekke ut hva forsikringene faktisk dekker.

De viktigste dekningene er de som du med stor sannsynlighet aldri får bruk for, men som er gull verd dersom noe skulle skje. Når du skal velge barneforsikring er det først og fremst dekning ved uførhet, medisinsk invaliditet og kritisk sykdom du bør vektlegge. Du bør også gjøre deg noen tanker i forhold til om det skal være utbetaling av engangssum, månedlige utbetalinger over tid eller begge deler. Slik vi ser det bør det være begge deler, da man kan gi barnet mulighet til å få egenkapital til bolig og samtidig øke de månedlige inntektene slik at de får en forbedret «dagligøkonomi».

Den aller viktigste dekningen i en barneforsikring er dekning ved uførhet. Den gir en ekstra økonomisk trygghet dersom barnet i forsikringstiden blir så sykt eller skadet at det blir ute av stand til å fungere i arbeidslivet etter fylte 18 år. Det er to typer uføredekninger.

  1. Engangsutbetaling ved minst 50 prosent varig arbeidsuførhet (uførekapital)
  2. Uførepensjon etter minst 50 prosent arbeidsuførhet i 12 måneder sammenhengende.

Selv om det koster noen hundrelapper ekstra i året, bør du unne deg denne ekstra tryggheten. Dersom barneforsikringen ikke har en uførepensjon, anser vi den ikke som fullgod. Den blir utbetalt som en kompensasjon på tapt inntekt, samt at den kan være med å bidra til at barnet kan komme inn i boligmarkedet.

En dekning ved medisinsk invaliditet som følge av både sykdom og ulykke er også viktig. Nesten alle selskaper har også en dekning med økonomisk førstehjelp ved visse alvorlige sykdommer. Dette er sykdommer som sjelden oppstår, men skulle de oppstå, så er det en kjærkommen sum som utbetales, og gir større økonomisk handlefrihet der og da.

Noen foreldre vil kanskje ha behov for å ta permisjon eller dekke andre ekstrautgifter som kan oppstå. Dersom man har tegnet en barneforsikring som innehar kritisk sykdom, vil foreldre/forsikringstaker raskt få utbetalt en engangserstatning dersom barnet skulle få en alvorlig sykdom: Denne er viktig i form av at den kommer raskt til utbetaling. Det er likevel viktig å merke seg hvilke sykdommer den dekker før man tegner denne type forsikring.

Ved å tegne en barneforsikring som inneholder dagpenger ved sykehusopphold, kan man få en erstatning for hver natt på sykehus, vanligvis ut over 14 netter. Erstatningen gis for maksimalt antall dager, normalt 365 netter for samme sykdom/ulykke. Utbetalingen går til foreldre/forsikringstaker. Dette kan være en gunstig forsikring, da denne forsikringen gir foreldrene mulighet til å være til stede for barnet i en vanskelig periode.

SPARING


Barnetrygd

Som forelder vil du motta barnetrygd for ditt barn. Dette skal bidra til å dekke utgifter som følger med det å ha barn.

Barnets mor eller far kan få barnetrygd. Hvis foreldrene har inngått avtale om delt bosted for barnet, kan barnetrygden deles likt mellom dem. Som hovedregel skal du ikke trenge å søke barnetrygd, men det finnes unntak. Vi anbefaler deg å lese om reglene for barnetrygd på NAVs hjemmesider.

For mange er barnetrygden en kjærkommen ekstrainntekt som bidrar til å dekke daglige utgifter. Andre har muligheten til å spare deler av eller hele barnetrygden til barnet. Dersom du er i denne situasjonen, anbefaler vi deg å gjøre deg noen tanker rundt hva som er formålet med sparingen. Hvor lang tidshorisont skal det være på sparepengene, skal de stå til barnet er myndig eller er det mer kortsiktig sparing som skal benyttes til kortsiktige investeringer som kjøp av sykkel eller annet barneutstyr. Alternativt begge deler. Når det gjelder kortsiktig sparing bør pengene settes på konto. Er det mer langsiktig bør man vurdere å spare i aksjefond for å få mer igjen for pengene over tid.

Konto
Det er mye man skal ta hensyn til når man skal opprette konto for barnet. Det er mange regler å forholde seg til både i forhold hvilken informasjon banken må ha ved opprettelse og hvem som skal ha disposisjonsrett over kontoen. Hovedregelen er at vergen (normalt foreldrene i fellesskap) skal disponere kontoen.

Det er og mulighet for en giver å bestemme at den ene vergen kan disponere midlene alene. Denne bestemmelsen må i tilfelle være skriftlig og datert.

Langsiktig sparing

I forhold til langsiktig sparing anbefaler vi alle småbarnsforeldre å opprette en investeringskonto så tidlig som mulig. I en slik konto kan man spare dåpsgaver, barnetrygd, fødselsdagsgaver osv. i en langsiktig spareløsning hvor giver kan bestemme avkastningsgrad og risiko. Fordelen med å ha en investeringskonto er at man kan bytte fond underveis i spareperioden uten å måtte ta hensyn til skatt på avkastning.  Det er også en fordel i forhold til regelen om formue over 2 G. Dersom man sparer på barnets navn og kommer under denne ordningen vil man kunne beholde sparingen i aksjefond da giver har bestemt risiko på sparingen.

Spare i barnets navn eller spare på foreldrene
Fordelen med å spare i barnets navn er at det er garantert at pengene går til barnet. En ulempe kan være at barnet ved 18 år fritt kan disponere pengene. Noe som i seg selv kan være en risiko da mange 18 åringer ikke er like fornuftig i forhold til egen økonomi. Man må og merke seg at ved en formue over 370 304 kr. i 2015 vil man få avkortning i stipend fra lånekassen.

Når man snakker om formue benyttes ofte betegnelsen G. Grunnbeløpet i folketrygden (forkortes vanligvis til G) benyttes som grunnlag for å beregne norske trygde- og pensjonsytelser. Grunnbeløpet reguleres årlig (fra 1991) med virkning fra 1. mai. Fra 1. mai 2015 tilsvarer G 90 068 kroner.

Mindreåriges formue over 2G skal forvaltes av fylkesmannen. Det finnes likevel måter å unngå dette. Man kan skrive et gavebrev hvor det framkommer at disse midlene ikke skal være underlagt fylkesmannen. Det er viktig at denne bestemmelsen er skriftlig og datert. Bestemmelsen må være gitt senes samtidig med at gaven gis eller fremgå av et testamente.

Sparer man i foreldrenes navn har de full kontroll og kan bestemme hva pengene skal brukes til og man unngår at fylkesmannen overtar kontrollen over formue over 2 G. Ulempen er at beløpet kun kan stå i på den ene av foreldrene og dermed disponeres av denne. Dette kan skape utfordringer ved samlivsbrudd, dødsfall mv. da midlene vil inngå i boet.

FARSKAP OG FORELDREANSVAR
Som ugift er det viktig at far erklærer farskap til barnet.  Dersom dere ikke har dette på plass snakk med jordmor eller lege. Har dere kommet hjem fra sykehuset kan dere eventuelt ta kontakt med folkeregisteret.

Gifte foreldre får automatisk felles foreldreansvar for felles barn. Det samme får samboere hvis de er registrert med samme adresse i folkeregisteret når farskapet blir erkjent. De aller fleste beholder felles foreldreansvar etter et samlivsbrudd.

Hvis foreldrene ikke bor sammen, eller ikke har samme adresse i folkeregisteret når et barn blir født, må foreldrene avtale felles foreldreansvar. Foreldre som inngår avtale om felles foreldreansvar, må sende melding til folkeregisteret om dette. Hvis de ikke inngår avtale om dette, får moren i utgangspunktet foreldreansvaret alene.

Det er svært sjelden at rettssaker i forbindelse med barnefordeling kun handler om foreldreansvaret. De fleste rettssaker handler om fast bosted og samvær. I den grad saker om foreldreansvaret havner i retten, skal det mye til før retten avviser en biologisk fars krav om felles foreldreansvar.

Hvis du har noen spørsmål, kan du gå inn på Norsk Familieøkonomi sine rådgivningssider på nett.

Hva synes du om artikkelen?