God økonomi handler ikke så mye om å ha mye penger, men å ha et bevisst forhold til dem – og hva man velger å bruke pengene på.

Det koster å ha barn. Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) har beregnet at babyen koster dere ca. 50 000 kroner innen den fyller ett år. Her er noen av emnene dere som foreldre bør ha et bevisst forhold til:

Hverdagsøkonomi

Som småbarnsforeldre vil dere merke at det kommer en del nye utgifter i husholdningen. Det kan være mye å spare dersom man er litt oppmerksom.

Her er noen forslag:

  • Kjøp på tilbud der det er mulig.
  • Kjøp brukt, arv eller bytt med venner der det er mulig.
  • Ta en gjennomgang av de faste utgiftene – er det noe dere ikke trenger, eller kan bruke mindre penger på?
  • Skriv handleliste, og gjør matinnkjøpene én til to ganger i uken. Bruk en matapp som viser de beste tilbudene.
  • Sett opp et årlig møte med banken for å sjekke at dere har de beste betingelsene. For mange kan det være gunstig å ha kontoer, lån, sparing og forsikringer i forskjellige banker for å oppnå bedre betingelser.
  • Innhent tilbud på forsikringer med jevne mellomrom (minst annethvert år) – det er ikke sikkert ditt forsikringsselskap er det billigste og/eller beste.
  • Man kan spare på å bytte strømleverandør – sjekk årlig.
  • Bruk som hovedregel kun kredittkort ved kjøp på internett eller på utelandsreise. Beløpet betales så fort som mulig.
  • Samboere bør skrive samboerkontrakt og få med eien-deler og fordeling av utgifter. En oversiktlig kontrakt kan hjelpe dere å unngå konflikter om egen økonomi.

Bufferkonto og sparing

Alle bør ha et enkelt budsjett som viser inntekter og utgifter i det daglige. Noen banker tilbyr dette i nettbanken, eller du kan finne en app som gjør jobben enklere.

  • En felles regningskonto gjør det enklere å ha oversikt over betalinger, og se om man har unødvendige utgifter.
  • Opprett en bufferkonto til uforutsette utgifter. Mange velger å sette av en sum tilsvarende to månedslønner her, men dere må avgjøre hva som er riktig for dere.
  • Ha en konto til kortsiktig sparing. Sett av et fast beløp hver måned. Skal dere spare mer langsiktig, bør dere høre med en uavhengig rådgiver om hvordan dere best kan gjøre det.

Ulønnet permisjon

Etter at foreldrepermisjonen med foreldrepenger er slutt, ønsker mange foreldre å ta ulønnet permisjon i en periode. Enten for å være hjemme lenger med barnet av eget ønske eller fordi man ikke har fått barnehageplass. Uansett grunn kan det gi familien en økonomisk utfordring.

Ting å tenke over før dere velger ulønnet permisjon:

  • Har dere råd til å være hjemme? De faste utgiftene er like store om du er i arbeid eller ikke.
  • Start planleggingen tidlig, og sett av penger som dere kan bruke når en av dere er uten inntekt.
  • Lag et regnestykke over hva det vil bety for økonomien om en av dere er hjemme i ulønnet permisjon. Risikerer dere å måtte ta opp ekstra lån og leve på kreditt?
    Søk kontantstøtte. Dette kan veie opp for store deler av tapt lønnsinntekt.
  • Snakk med banken om mulighet for avdragsfrihet på bolig-lånet i denne perioden.

Spare til barnet?

Det er smart å spare til barnet. Noen setter barnetrygden på sparekonto, andre har større eller mindre faste månedlige trekk.

Her er noen punkter å tenke over:

  • Hvor lang tidshorisont skal det være på sparepengene? Skal de brukes ved behov, eller skal barnet få dem når det blir myndig? Eller skal du spare på begge måter?
  • Velg en type sparing som samsvarer med punktet over. Skal dere spare på konto, aksjefond eller BSU?
  • Skal dere spare i barnets navn? Fordelen er at pengene med sikkerhet går til barnet, ulempen er at barnet ved 18 år fritt kan disponere pengene. Overstiger sparebeløpet 2G (pr. 01.05.17 utgjorde 1G 93 634 kroner), skal barnets formue forvaltes av fylkesmannen. Dette kan omgås ved å skrive et gavebrev hvor det kommer frem hvem som skal forvalte pengene uten fylkesmannens tilsyn.
  • Ved formue over 403 264 kroner (per 01.01.18) vil barnet få avkortning i stipend fra lånekassen. Sparer man i foreldrenes navn, har de full kontroll over hva pengene skal brukes til. Ulempen er at pengene kun kan stå på én av foreldrene, og kan disponeres av denne. Konto i barnets navn vil normalt kunne disponeres av begge foreldrene.

Barneforsikring

Det norske velferdssamfunnet skal i utgangspunktet ivareta barn og ungdom som blir utsatt for ulykke eller blir syke. Men man er ikke garantert at barnet vil få en normalt god økonomi som voksen. Derfor kan det være lurt å tegne en barneforsikring. Du skal likevel vite hva du gjør når du tegner den. Å velge riktig barneforsikring kan være avgjørende om det utenkelige skulle skje.

Her er punktene du bør sjekke:

  • Dekning av uførhet, medisinsk invaliditet og kritisk sykdom regnes som viktigst.
  • Dekningen ved uførhet må være god. Den gir økonomisk trygghet dersom barnet blir så sykt eller skadet at det ikke kan være i arbeid etter fylte 18 år. Denne dekningen koster noen hundrelapper ekstra i året, men kan være vel verdt det. En forsikring uten regnes ikke som fullgod. Ønsker dere én stor utbetaling, månedlige utbetalinger eller begge deler? Her er gjerne svaret avhengig av hvor mye en ønsker å betale for forsikringen.
  • De fleste forsikringene har god dekning ved medisinsk invaliditet som følge av både sykdom og ulykke. Nesten alle har også en dekning med økonomisk førstehjelp ved visse alvorlige sykdommer.
  • Sjekk om forsikringen dekker utgifter knyttet til sykehusopphold – som dagpenger for døgn på sykehus (vanligvis utover 14 dager) og/eller rask utbetaling dersom foreldre må ta permisjon for å ta seg av barnet i en periode.
  • Hvilken er riktig for dere? Årlig test av barneforsikringer finner du på norskfamilieøkonomi.no.

Hvis du har noen spørsmål, kan du gå inn på Norsk Familieøkonomi sine rådgivningssider på nett.

Hva synes du om artikkelen?