– Guttene i gata tar med seg fiskestanga og drar til nærmeste fiskevann en fridag, i stedet for å sitte inne med tv-spill, sier Elizabeth Tjørhom. Hun flyttet fra byen til bygda - og har ikke angret et sekund.

Publisert: 1. august 2013

– Det er veldig viktig og sunt for unger å være mye ute. Her er alt lagt til rette for å oppleve dyreliv og norsk natur på sitt beste. Med få innbyggere er det lett å få kontakt med andre. Alle kjenner hverandre, og vi har blitt tatt godt imot, forteller Elizabeth Tjørhom.

Les mer: Ulike forventninger til familielivet?
              Hva er egentlig en familie?

Trygt sted å vokse opp
For to og et halvt år siden flyttet hun, mannen og lille Marius fra rekkehus sentralt i Stavanger til en skjermet enebolig med stor tomt på Jørpeland i Ryfylke i Rogaland. De fikk huset for halve prisen av det de solgte rekkehuset for.

– Vi valgte å forlate storbyen til fordel for et lite sted av flere grunner: Boligprisene, komme bort fra storbyens støy, stress og jag - og ikke minst et ønske om å bo i den fantastiske naturen og friske lufta som finnes utenfor storbyen. Det virket som et flott og trygt sted for barn å vokse opp - og det er det! sier Elizabeth.

En undersøkelse utført av Sentio for Nationen i 2011 viste at fire av ti osloinnbyggere har planer om å flytte ut av byen. Til sammenligning var én av ti innbyggere på landsbygda fornøyde med bosituasjonen sin.

Thuva og Philippa koser seg i en park i OsloVil vekk fra byen
Thuva Emilie Nelvik er en av dem som bor i en bygård i Oslo, og drømmer om stort hus med hage. Hun og samboeren har datteren Philippa på ett år.

– Jeg vil flytte til Fredrikstad, fordi jeg ønsker at Philippa skal vokse opp i et hus med hage hvor hun kan gå ut og leke uten at vi må dra i en park. Vi føler oss ikke ferdige med Oslo-livet, så vi vil vente til Philippa skal begynne på skolen, sier hun.

Thuva forteller hun misunner venninner som bor i hus, blant annet fordi de kan kjøre vognen rett inn i gangen.

– Philippa kan ikke ligge ute og sove mens jeg er inne og holder på med noe. Vi må ut og gå tur, eller jeg må sette meg i en park, sier hun.

Likevel ser Thuva også fordeler med å bo midt i byen.

– Jeg tror at barn i en bygård blir litt mer utforskende og tryggere på nye ting. De er vokst opp med lyder og folk rundt seg hele tiden. Vi som bor i Oslo er i hvert fall oftere ute på café og i parker, og på den måten tror jeg barn i byen og bygårder blir mer sosialisert enn barn på landet, sier hun.

Les mer: Best å være hjemme med mamma?

               Lærerik lek med jevnaldrende

Større rom for individualitet
Marte Fjeldsgaard bor i Oslo. Hun tror, i motsetning til Thuva, ikke at datteren Kaja blir mer sosial enn barn som vokser opp på landet. 

– Men barn i byen blir mer vant til å forholde seg til mange nye mennesker og å bygge overfladiske relasjoner til andre. Kanskje blir de flinkere til small talk? sier hun.Marte Fjeldsgaard med datteren Kaja

Hun mener at barn som vokser opp på landet har færre valg, og hennes inntrykk er at barna enten havner innen idrett eller i et festemiljø.

– Jeg tror barn som vokser opp i byen har større valgmuligheter for ting å drive med, og hvem de skal være sammen med. Det er ikke kun ett miljø som man enten passer inn i eller ikke. Jeg tror det er større rom for individualitet og å skille seg ut i byen, sier Marte.

Elizabeth som bor på landet tror at så lenge det er et barnehage- og skoletilbud blir ikke barna usosiale eller ensomme av å bo utenfor byen.

Ulike faser i livet

Forsker Mariann Villa ved Bygdeforskning har tatt doktorgrad på bygda som bosted, og så nærmere på hva som får småbarnsforeldre til å flytte til landet.
– Foreldrene jeg snakket med hadde selv vokst opp på landet, men flyttet til byen blant annet i forbindelse med studier og arbeid. Når de fikk barn valgte flere å flytte tilbake igjen, sier Villa.

Mer nærhet til familie og større nettverk var noen av grunnene til at de flyttet tilbake. Men det handlet også om hvordan de egentlig ønsket at barna skulle vokse opp.
– Mange tenker at det er mer romslig på landet, det er friere i forhold til natur, og det er kanskje færre stressituasjoner i forhold til reising mellom jobb og barnehage. Det kan også være mindre forurensning, sier Villa.

Mariann Villa forteller at andre forskere har gjort lignende funn for storbyer, for eksempel København.
– Men i storbyer handler det ikke alltid kun om miljø og omgivelser, det er ofte økonomiske årsaker til at en flytter ut. Vil folk ha større hus, er det billigere hvis de kommer lenger ut på landet, sier Villa.

Hun mener flytting mellom by og land ofte følger ulike livsfaser.
– Folk flytter bort for å gå på skole og få seg arbeid, og vender tilbake når de er i en ny fase med familie og barn. Når barna er store og flytter ut, er det nok en ny fase. Mens det før gjerne var slik at barna flyttet (tilbake) til et sted i nærheten av foreldrene sine, ser vi nå flere eksempler på det motsatte. Unge og friske besteforeldre flytter også gjerne etter barn og barnebarn til mer sentrale strøk, sier hun.

– Barn er mye flinkere til å finne venner enn det voksne er, og kanskje kan det være enda lettere å knytte livslange vennskap på et lite sted, der barna gjerne går i både barnehage, barneskole og ungdomsskole sammen? sier hun. Elizabeth legger til at det hadde vært egoistisk om de  flyttet til et sted det ikke fantes andre barn i nærheten.

Les mer: Oppskriften på veloppdragne barn

               Overbeskytter vi barna våre?

Ensom på landet
Selv om Marte er glad for å bo i byen, tror hun ikke det er det som avgjør hvor god oppveksten til barnet blir.

– Det viktigste er å legge tingene til rette for å gi barnet en god oppvekst, uavhengig av hvor man bor. Og ofte handler det om å bruke tid sammen med barnet til å gjøre ting sammen, noe man kan gjøre uansett hvor man bor, poengterer Marte.

I teorien kunne Marte tenke seg å bo på landet, men tror likevel ikke det hadde passet for henne.

– Jeg liker tanken på store områder med natur, frihet til å leke hvor man vil, klatre i trær og mulighet for husdyr. Men jeg er redd for at jeg hadde følt meg ensom og isolert uten familie og venner i nærheten, sier hun.

– Det viktigste for oss er å bo i nærheten av familie og venner. Jeg har både en bror og en søster som bor i samme borettslag, som har barn på samme alder som Kaja (3). I tillegg til at vi da har barnevakt i umiddelbar nærhet, får Kaja et trygt og godt oppvekstmiljø med mange voksne hun kjenner godt, og fettere og kusiner å leke med. Vi har også mange venner som bor i byen som vi treffer ofte, sier Marte.

Hun synes det er viktig å ha mulighet til å finne på aktiviteter.

– I byen er det svømmebasseng, lekeplasser, kino, parker, og med marka i nærheten har vi fine turmuligheter til fots og på ski. Dette er ting vi heller vil prioritere framfor å ha et stort hus og hage, som krever mye arbeid. Det er også mange andre barn å leke med overalt, sier Marte.

Hva synes du om artikkelen?