Frida (2 ½) og Julia (4) og er begge enebarn – og ingen av foreldreparene ville ikke hatt det annerledes. – For oss er det riktig, men vi har bare fått negative tilbakemeldinger fra andre. Enebarn blir fortsatt stigmatisert, sier Jeanette Langvik, mamma til Frida.

Sist oppdatert: 27. mai 2013

– Jeg kjenner ikke savn etter flere barn. Jeg er fornøyd slik det er nå. For meg er livet med ett barn akkurat som det skal være, sier Jeanette Langvik.

Før hun fikk barn hadde hun sett for seg å få to, men da Frida kom til verden fant hun ut at det holdt med ett. Og hun har heller ikke tro på at det vil endre seg når Frida blir eldre.

4 av 10 nyfødte har ikke søsken

42 prosent av barna født i 2011 var familiens eneste barn. Mange av dem vil få søsken etter hvert. 36 prosent var andremann i søskenflokken, 15 prosent var tredjemann, 4 prosent var fjerdemann og 2 prosent var nummer fem eller mer i søskenflokken. Flest nyfødte uten søsken var det i Oslo hvor over halvparten var eneste barn i familien. Flest nyfødte med søsken var det i Sogn og Fjordane hvor knapt 35 prosent av barna ikke hadde eldre søsken.

Kilde: Medisinsk fødselsregister

– Jeg ønsker å gi henne alt fokus, kunne følge henne opp og bruke tid med henne. Med bare ett barn får man jo også bedre mulighet til å pleie parforholdet, sier Langvik.

Hun er selv enebarn og har aldri savnet søsken. Det tror hun heller ikke Frida vil gjøre.

Ingen positive reaksjoner
Selv om Jeanette er sikker på at familien har truffet riktig valg ved å la Frida være enebarn, har hun ikke møtt forståelse hos andre.

– Vi blir sett på som rare, og får ofte høre at det er synd på henne som ikke har noen å leke med. Men hun har jo venner, det er jo ikke bare søsken barn kan leke med, sier Langvik.

Hun forteller at datteren er en helt vanlig liten jente på snart tre år. Hun er langt framme i utviklingen, og har et godt ordforråd.

Vær forsiktig med hva du sier!
Langvik skulle ønske folk tenkte seg litt mer om før de kritiserer familier med bare ett barn.

– Det kan være mange årsaker til det. Noen kan jo for eksempel ikke få flere barn, og da kan det være sårt å få slike kommentarer. Det er en uting at alle skal blande seg hele tiden. Og det er jo ingen som spør om hvorfor andre velger å få andre- eller tredjemann, sier hun.

Like populære som barn med søsken

En amerikansk studie fra 2010 av nærmere 13500 skoleelever om å nevne sine fem beste venner på skolen. Enebarn ble valgt like ofte som barn med søsken.

Douglas Downing, en av forskerne bak studien, undersøkte i 2004 barnehagebarn, og kom fram til at enebarn hadde flere atferdsproblemer. Etter den nye studien, sjekket han barnehagebarna igjen, og fant ingen forskjell på enebarna og barna med søsken.

– Det viser at den motgangen det kan gi å ha søsken, er helt vekk når barna kommer i femte klasse. Det skyldes antagelig at barna er mer sammen med andre, sier han ifølge Forskning.no

Kilde: Forskning.no

Les også:

Hvem er du i søskenflokken?

Enebarn og funksjonelle enebarn

Hva er egentlig en familie?

– Jeg tror enebarn blir sterke
Hege Marita Kolstad har sju søsken, og så for seg å få flere barn selv. Men da Julia kom til verden for fire år siden, skjønte hun hvor mye ansvar et barn fører med seg, og endret mening. Hun er lei av å få høre at søsken er det viktigste man kan gi barnet sitt.

– Jeg mener kjærlighet er det viktigste man kan gi barnet sitt, sier hun.

Nå kan hun gi Julia det lille ekstra, som ville blitt vanskeligere om det var flere barn i familien. For eksempel går den vesle jenta i engelsk barnehage et stykke unna der familien bor. Bussturen på morgenen går fint nå, men Kolstad tror ikke de hadde orket det med en liten søster eller bror i tillegg.

– Dessuten er det lettere å finne på ting. Om Julia har lyst til å gå i svømmehallen, så kan vi gjøre det. Vi slipper å ta hensyn til søsken med ulike behov, sier hun.

Kolstad trekker også fram at det er enklere å passe på ett barn, og også billigere. Hun tror også det ville blitt mye krangling om Julia hadde fått et søsken. Men Kolstad tror ikke at datteren blir bortskjemt.

– Nei, jeg tror enebarn blir sterke. De enebarna jeg kjenner er både snille og gavmilde, og slett ikke egoistiske. Men det er klart, foreldrene må jo være bevisste og ikke gi barnet alt det peker på, sier hun.

Mytene om enebarn er tilbakevist
Professor emeritus Kirsten Hofgaard Lycke ved pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo har forsket på søsken. Hun har også skrevet boken Søsken for livet, men  er ikke så bekymret for barna som vokser opp uten.

– På 1970-tallet mente man at enebarn gikk glipp av noe, og manglet noe i forhold til barn som vokste opp med søsken. Man trodde enebarn ville bli dårligere sosialt tilpasset, selvopptatte og bortskjemte. Men nyere forskning har ikke konkludert i den retningen, snarere tvert imot, finner man at enebarn er som de fleste andre barn, forklarer Lycke.

Hun tror noe av årsaken er at foreldre i dag i større grad selv tar valget om å ha enebarn. Tidligere fantes det kanskje andre årsaker til at barn vokste opp uten søsken, og foreldrene var gjerne overbeskyttende med god grunn.

Enebarn mindre fornøyde med seg selv

En spørreundersøkelse utført av Elitepartner, en datingside i Finland, viste at selv om enebarn ofte oppfattes som egoistiske og egosentriske, så er virkeligheten en helt annen.

– Det er overraskende at enebarna var de som var minst fornøyde med seg selv. De søkte harmoni i større grad enn andre, og anså seg selv som mindre sjarmerende og suksessrike enn de med søsken. Faktisk var det minstemann i søskenflokken som hadde best selvbilde, forteller samlivseskpert Lisa Voigt i Elitepartner.

Hun tror en av årsakene kan være at foreldre har for store forventninger til enebarna.

245 voksne finner svarte på spørreundersøkelsen.

Kilde: Elitepartner

Mer oppmerksomhet og høyere IQ
Selv om enebarn naturligvis går glipp av det å ha andre barn rundt seg døgnet rundt, får det også noe ekstra. De får foreldrenes udelte oppmerksomhet, men også ofte mer oppmerksomhet fra slekten ellers. Ofte får jo første barnebarn mer oppmerksomhet fra besteforeldre, og det samme gjelder tanter og onkler. Denne oppmerksomheten minner om den enebarn kan få.

Det å begynne livet som enebarn ser også ut til å være bra for intelligensen. For selv barn som senere får søsken, scorer høyere på prestasjoner og IQ. Men denne forskjellen er i ferd med å utjevne seg nå som store søskenflokker ikke er like vanlig lenger. I dag ser man lite forskjeller mellom enebarn og søskenflokker bestående av bare to barn.

Les også:

Slik blir du en bedre mamma

Ikke push barnet for mye!

Stille barn trenger å bli hørt

Foreldrene, ikke plassering i søskenflokken som avgjør
Man kan noen ganger høre barn (og voksne) forklare ting med at de er enebarn, akkurat som andre forklarer seg utfra sin plassering i søskenflokken. Men det er ikke naturgitt at plasseringen sier noe om deg som person. Det avhenger blant annet av hvordan du er oppdratt.

– Foreldre til enebarn har andre utfordringer enn foreldre til flere barn. De må balansere hvor mye oppmerksomhet barnet skal få med å slippe tøylene litt også. På en annen side klarer enebarn seg ofte godt, og da må man passe på at barnet ikke blir gående for mye alene. Det viktigste er å være oppmerksomme på å hjelpe barnet til å bygge relasjoner til andre barn, sier hun.

Mer sårbart når barna blir eldre?
Barn i barnehage, skole og SFO omgås andre barn store deler av dagen, og sjansen er stor for at de også finner venner – uavhengig av om de har søsken eller ei. Men hva skjer med barna når de blir så store at de ikke lenger går på SFO etter skoletid? Eller når de blir voksne? Det sier forskningen lite om, ifølge Lycke. Og det tror hun kunne være interessant å se på.

Fem av seks barn bor med søsken

1. januar i år var det 1 066 400 barn under 18 år i Norge som var hjemmeboende. 82 prosent av dem bodde sammen med søsken. Andelen er høyest i kystfylkene fra Aust-Agder til og med Møre og Romsdal og i Nord-Trøndelag. Klart lavest er andelen i Oslo. Det er mest vanlig å bo sammen med ett søsken.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

 

– Det er ikke sikkert at det å komme hjem til et tomt hus etter skoletid har noe å si, men for noen kan det kanskje bli ensomt? På samme måte kan det senere i livet føles som en stor belastning å være alene om omsorgen for gamle foreldre, men samtidig finner de vel en måte å håndtere det på også, sier hun.

Lycke sier at søsken ofte blir viktige når man blir gammel. Om man ikke har flere gode venner å trekke på, vil søsken kunne være viktige brikker i nettverket. Og hun tror det er lettere å komme i kontakt med et søsken etter noen år, enn en tidligere venn. Som enebarn må man kanskje derfor sørge for å bygge gode relasjoner for å forhindre ensomhet, tror hun.

Vil du vite mer om enebarn?

Forsker Toni Falbo har skrevet om enebarn over mange år. Du finner mange artikler av henne i ulike tidsskrift på nett. Noe av forskningen er også brukt i boken The Future of Your Only Child (klikk på lenken for fullversjon).

Men egentlig er ikke Lycke særlig bekymret for enebarna.

– Og det trenger ikke foreldrene å være heller. Mytene er tilbakevist, og enebarn preges jo tilsynelatende ikke av å være det. Det er ikke noen grunn til å være mer bekymret for dem enn andre, avslutter hun.

Hva synes du om artikkelen?