Sist oppdatert: 6. september 2011

Som enebarn regnes barn som har vokst opp uten søsken. I tillegg har vi de såkalte funksjonelle enebarna, som har søsken som er seks år yngre eller eldre. Også barn som vokser opp med handikappede eller syke søsken kan være i denne gruppen.

– Det råder en del fordommer om at enebarn er bortskjemt og egoistiske, men det trenger ikke være tilfelle. Mange ledere og presidenter er enebarn. Bill Clinton og Barack Obama er funksjonelle enebarn, sier Schönbeck.

Enebarnet er og skal være alt. Barnet får all kjærlighet og oppmerksomhet, og blir ofte vant til å være midtpunktet. Men samtidig føler gjerne barnet at det skal oppfylle foreldres drømmer og videreføre familiens tradisjoner.

– På en ytterkant har vi det veslevoksne barnet som allerede som tre-fireåring lager frokost til mamma og pappa. Du glemmer nesten at barnet er barn. Enebarn er ofte veldig flinke barn, som for eksempel Tiger Woods. Allerede som toåring var han en dyktig golfspiller. Men enebarn får gjerne et stort press på seg, og har ofte et litt forsinket tenåringsopprør, sier Schönbeck.

Hun sier at enebarn ofte ikke er vant til å ta konflikter, siden de ikke har søsken til å diskutere og krangle med. Når familien skal på biltur slipper barnet å kjempe for vindusplassen i baksetet. I barnehagen går enebarnet gjerne bare bort når det er konflikter. De synes det er lettere å lede en gruppe enn å være en del av den.

–Mange enebarn mener de lett kjenner igjen andre enebarn, selv på en fest med femti deltakere dras de lettere mot hverandre. De forteller at de sender på samme frekvens og kjenner igjen andre som tenker likt, sier Schönbeck.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelHvem er du i søskenflokken?
Neste artikkelTo søsken
DEL