Sist oppdatert: 6. september 2011

Med tre barn blir det et mellombarn i familien. Barnet er verken – eller, samtidig som det er både – og. Ifølge Schönbeck er mellombarn er ofte mer fleksible, de er meklere og liker seg midt i gruppen. De er flinke til å inngå kompromisser og finne løsninger alle er fornøyde med. Mellombarnet er mer sosialt og mer avhengig av sine lagspillere enn de eldre og yngre søsknene er.

– Mellombarnet er også barnet som ikke får alenetid med foreldrene. Eldstemann får alenetid den første tiden, mens minstemann får alenetid når de eldste søsknene flytter ut.  Det er heller ikke bestemte forventninger til rollen i midten, og det gjør at det kanskje er lettere å snike seg unna, sier Schönbeck.

Hun tar et eksempel med tre søsken som leker på lekeplassen. Plutselig skjer det noe. Eldstemann går hjem og sladrer, han opptrer som politi. Yngstemann gråter mest og går hjem for å få trøst av mamma. Mellombarnet blir gjerne i stedet igjen med kameratene og vrir seg unna hele episoden.

Mellombarnet stikker seg ofte ikke ut i noen spesiell retning, og de kan føle seg overskygget av yngre og eldre søsken og oversett av foreldre.

– Som småbarnspedagog ser jeg gjerne at tre til fire års aldersforskjell mellom to søsken er det som fungerer best i teorien. Da er førstemann ferdig med sin individuelle fase, de har gått gjennom seperasjonsfasen og har fått en grunnleggende trygghet, sier Schönbeck.

Er det større aldersforskjell mellom hver av søsknene enn tre til fire år, er det gjerne snakk om flere funksjonelle enebarn. Med to tette og en etterpåklatt blir det pseudotvillinger og et funksjonelt enebarn.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelPseudotvillinger
Neste artikkelFlere enn tre barn
DEL