Det er to år siden sist barnet var på kontroll på helsestasjonen når brevet dumper ned i postkassen. Helst skal man stille med et motivert og godt forberedt barn, og som forelder skal vi holde oss i bakgrunnen. Er dere klare?

Publisert: 19. mai 2011

– Det viktigste er at barnet er friskt, opplagt og ikke for trøtt, sier helsesøster Åse Karin Meling i Stavanger.

Hun ser gjerne at foreldrene bruker litt tid på brevet fra helsestasjonen slik at de kan snakke med barnet om hva som skal skje. Og kanskje spesielt om sjørøverlappen som skal festes over ett øye om gangen når synet skal sjekkes.

Så lenge varer kontrollen:

En vanlig fireårskontroll varer i 30-45 minutter.

– Noen syns det er skummelt med denne lappen over øyet. Det er uvant og ganske slitsomt. Ofte er guttene lettere å overtale enn jentene akkurat her. Hvis barnet nekter, er det mulig at foreldrene holder hånden sin foran barnets øye, forteller hun.

Med litt forberedelse vet både barnet hva som skal skje, og foreldrene gjerne hva de ønsker å få svar på. Dermed oppleves ofte kontrollen bedre både for store og små.

Men fireårskontrollen begynner egentlig allerede ute på venterommet.

– Det er mye vi ser som vi ikke sier. Og ting vi gjør som kanskje ikke oppleves som en del av kontrollen. Mye kan observeres på venterommet. For eksempel observere barnet og samspillet med foreldrene. Så går jeg bort og prater med barnet. Spør hvor gammel han er, forteller at jeg har sett ham før og at jeg vet hva han heter til fornavn, men heter han noe mer? Allerede der danner jeg meg et inntrykk av barnets språk, samspill og motorikk, sier Meling.

Les også: Tøff med sjørøverlapp

Vekst, kosthold og fysisk aktivitet
Så er det tid for måling av lengde og vekt.

– Som regel går det greit, og foreldrene kan hjelpe til hvis barnet heller ønsker det.

Helsesøster Åse Karin Meling.

Når alle kommer inn på kontoret til helsesøster er det forelderen og helsesøster som snakker sammen først. Barnet kan godt gå rundt i rommet og gjøre seg kjent. Helsesøster legger inn målene og får fram barnets vekstkurve.

– Barnet skal følge sin egen kurve. Går det ut av kurven, er det viktig å snakke om hvorfor. De fleste er normalvektige, men av dem som avviker fra kurven ser vi ser klart flest barn som er overvektige, og sjelden barn som er undervektige.

Derfra er veien kort til å snakke om barnets kosthold og mengden fysisk aktivitet. Dette gjelder uansett hvordan barnets kurve ser ut. Mat og måltider er en viktig del av hverdagen og noe som ofte bekymrer foreldre. Enten fordi barnet spiser mye eller lite, eller fordi det er kresent. Dersom helsesøster mener barnet er overvektig, kan det være aktuelt å henvise barnet videre.

Les også: Barn i balanse

Har foreldrene dårlig syn?

Dersom en eller begge av barnets foreldre hadde svekket syn og/eller brukte briller som barn er dette viktig å opplyse om på kontrollen.

Hovedmålet: Synstesten
– Hvis barnet er forberedt og motivert til synstesten, pleier jeg å ta den ganske kjapt mens interessen er der. Trenger barnet litt tid på å tø opp, venter jeg gjerne litt lenger, men det er viktig å ta den mens man har barnets oppmerksomhet, sier Meling.

Synstesten går ut på at helsesøster viser fram en plansje med fire symboler på og ber barnet navngi dem. Ikke alle klarer det, og da får familien med seg en kopi hjem til å øve på før en ny sjekk.

– Mange barn opplever det som en mestringssituasjon, men fokuset her er jo primært å sjekke om barnet ser godt nok. Derfor er positiv tilbakemelding kjempeviktig her, forklarer hun.

Mens noen ikke kan, er det også noen som ikke vil eller klarer å konsentrere seg.

– Det er ikke det samme som at de ikke ser. Da blir det som regel ny sjekk igjen innen kort tid, gjerne innen en måned.

Hvis barnet gjenkjenner symbolene og er klar for synstesten, stiller helsesøster seg opp tre meter fra barnet og holder opp en ny plansje med de samme symbolene på rekker hvor de blir stadig mindre.

– Hvis ikke synstesten er optimal, pleier vi å avtale ny tid. Da er gjerne barnet mer opplagt og vet mer hva han går til. Dermed pleier det å gå bra.

Men hovedfokuset på fireårskontrollen er å luke ut dem som trenger videre henvisning fordi de ikke ser godt nok.

– Det er ikke så mange som blir henvist videre, men for dem er det utrolig viktig at svekket syn blir oppdaget tidlig.

Både barn som har svekket syn og barn som bruker øynene ulikt er viktige å fange opp. Det siste er det sjørøverlappen er til for. Noen barn bruker nemlig ikke det ene øyet og får dermed svekket syn. I de fleste tilfellene er det mulig å trene det opp ved hjelp av lapp foran det ”gode øyet”. Dermed kan man oppnå at barnet bruker begge øynene aktivt.

Det er helt normalt og naturlig at barnet blir slitent av synstesten. Det er krevende å konsentrere seg over tid, og enda mer slitsomt å kunne se med bare ett øye når det andre er dekket av sjørøverlappen.

Les også: Ikke bare øyet som ser

Ikke bland deg!
Som forelder kan det være vanskelig å ikke skulle hjelpe barnet å svare på spørsmål, eller lirke ut det svaret du ønsker. På samme måte kan det være vanskelig å holde skuffelsen tilbake hvis barnet sier feil eller mister konsentrasjonen underveis. Men det beste for barnet er om du klarer å forholde deg nøytral i de delene av kontrollen hvor barnet og helsesøster er i dialog.

Les også: Når er det grunn til bekymring for barnet språk?

Plansjen har illustrasjoner som får igang samtalen.

Språktesten
Det er mye som skal kartlegges om barnets språk på denne kontrollen. Helsesøster skal fylle ut et skjema, og også her er det barnet og helsesøster som skal prate sammen. Ikke du som forelder. Barnet og helsesøster ser på en plansje med to dører som kan brettes ut. Bak dørene gjemmer det seg illustrasjoner som gjennom at barnet forteller selv, eller svarer på helsesøsters spørsmål forteller mye om barnets språk. Her kommer det inn elementer som farger, tall, følelser og størrelse.

– De fleste barna liker denne testen. Og når de får sitte på ”voksenstol” ved siden av helsesøster føler de seg gjerne viktige, sier Meling.

På baksiden er det illustrasjoner med en hund og et hundehus. Her skal det testes preposisjoner.

– Tospråklige barn har sjelden full pott på preposisjonene, men hvis språket er greit ellers, er det helt i orden.

Så blir barnet bedt om å gjenta setninger som helsesøster sier.

– Hvis barnet ikke har godt utviklet språk, oppfordrer vi ekstra til å lese for barnet og gjerne øve opp språket i samarbeid med barnehagen, sier Meling.

Hvis det er grunn til å tro at barnet ikke hører skikkelig, vil henvisning videre være aktuelt.

Les også: Slik tar du vare på barnas kunst!

Tegning
Barnet blir bedt om å tegne på skjemaet til helsesøster. En sirkel (eller ball), et kryss og et menneske. Helsesøster sjekker gjerne at barnet holder blyanten riktig. Vanligvis blir barnet også spurt om det kjenner bokstaven sin.

Mye mellom linjene
Det skjer også mye underveis som verken foreldre eller barn merker. Gjennom kontrollen danner helsesøster seg nemlig et bilde av barnets modenhet i forhold til andre ting også: grovmotorikk, finmotorikk, ansiktsmimikk og samspill.

Hvis helsesøster er i tvil om alt er som det skal, kan hun be om samtykke fra foreldrene til å snakke med barnehagen. De har observert mange barn, fulgt barnet over tid og kan ofte gi gode svar.

– Hvis barnehagen sier at barnet fungerer bra, så roer jeg meg ofte med det. Men hvis de også er usikre, henviser vi til PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste).

Rom for spørsmål
Det er også rom for foreldre til å ta opp spørsmål de lurer på. Gjengangere er grensesetting, sykdom, om barnet fremdeles bruker bleie og tissing på natten.

– Foreldre står fritt til å ta opp hva de vil, sier Meling.

Hvis tiden blir for knapp til å rekke over alt, eller foreldre ønsker å ta opp emner som er vanskelige hvor barnet gjerne ikke bør være til stede, er det mulig å avtale ny tid.

Det er fort gjort å bli andpusten av alt som skal sjekkes, og som foreldre vil vi jo helst at barnet skal komme seg gjennom med best mulig resultat. Men kontrollen er ikke en prøve – den er et verktøy for å sikre barnets helse.

– Uansett er det alltid kjekt å treffe barna. Og fireårsalderen er en fantastisk alder, avslutter helsesøster Åse Karin Meling.

Les også: Dette kan du gjøre for å stimulere barnets språkutvikling

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelBarn må få lov til å kjede seg!
Neste artikkelStas med selvknytta sko
DEL