BabyBarnehage– Barnet ditt trenger ikke fancy nistepakke!

– Barnet ditt trenger ikke fancy nistepakke!

Trenger maten i matboksen å ha ansikter? Illustrasjonsfoto: iStock
Av Babyverden 3937 Sist oppdatert 12.08.13
Har du dårlig samvittighet fordi du sender med barnet ditt brødskiver i matboksen hver dag? Det trenger du ikke. Ernæringsfysiolog Oddveig Fossdal Drøpping slår et slag for det enkle. Og mener maten bør se ut som mat – ikke blomster, hjerter eller kaniner.

– I fjor høst var det et voldsomt hysteri rundt innholdet i matboksene til de små. Det skulle være smilefjes på brødskiven og agurkbitene skulle se ut som blomster. Maten blir jo ikke sunnere av at de er stanset ut med pepperkakeformer. Man skaper bare et behov hos ungene, og dårlig samvittighet hos foreldrene. De fleste har ikke tid til sånt, sier ernæringsfysiolog Oddveig Fossdal Drøpping.

Hun er selv firebarnsmor og smører barnas matpakker i tillegg til sin egen hver dag. Og har ikke dårlig samvittighet for at det som regel er brødskiver i samtlige matbokser.

– Bruk sunn fornuft, og tenk gode råvarer og variasjon. Det er en grei matpakketradisjon med brødskiver, og brød er godt nok, sier hun.

Velg riktig brød
De fleste av oss har lagt merke til kakediagrammet på brødene i butikken. På de groveste variantene er alle de fire kakene skravert, men Drøpping råder foreldre til å ikke velge de groveste brødene til de minste barna.

–Velg et brød med tre skraverte kaker, sier hun.

Til de minste barnehagebarna kan du gjerne skjære brødskiven i to eller fire biter slik at den blir lettere å spise.

Mange barn liker knekkebrød, men alene er ikke dette ikke nok til et fullgodt måltid. Drøpping forklarer at det blir for mye fiber og for lite energi for aktive barnehagebarn. Men knekkebrød kan være fint å ha til fruktmåltidet senere på dagen. Det samme gjelder yoghurt.

– Små barn trenger å få i seg nok jern, og det finnes ikke i for eksempel yoghurt. Grovt brød med variert pålegg er derimot en god kilde til jern, sier hun.

Variert pålegg
Spiste du også det samme på brødskivene år inn og år ut som liten? Du bør satse på mer variasjon i barnas matpakker. Selv om brødet går igjen, kan man lett variere på påleggsfronten. Fiskepålegg som makrell i tomat eller kaviar er gode alternativer. For å unngå at det trekker gjennom skiven eller lukter sterkt, går det an å sende ved porsjonspakker som de voksne i barnehagen kan hjelpe til med å smøre på. Leverpostei, ost og magert kjøttpålegg er også gode varianter, i tillegg til plantemargarin.

– Variér blant det barnet spiser, råder Drøpping.

Husk noe grønt!
I barnehagen får de fleste barn frukt i løpet av dagen, men grønnsaker skorter det ofte på. Derfor mener Drøpping at noe grønt bør med i matboksen hver dag.

– Til de minste trenger det ikke å være så mye – et par små tomater, et par gulrotstaver, en paprikaring eller et kvart eple. De kan gjerne få med seg litt frukt og bær også, men det skal ikke så mye til. Frukt og grønt skal være tilbehøret, ikke hovedmåltidet, sier hun.

Hun råder foreldre til å ikke legge alt i ett stort rom i matboksen, men heller legge tilbehøret i en egen boks eller pakke det inn i plast.

Les også:

Når du ønsker å variere
Selv om barnet kan få med seg brødskiver hver dag uten problem, vil mange barn (akkurat som voksne) sette pris på litt variasjon i blant. Da kan du sende med et grovt rundstykke, en sunn frokostblanding, havregryn med rosiner eller annen mat du vet barnet liker. Men husk på at maten bør være sunn – syltetøy og sjokoladepålegg hører ikke hjemme i nistepakken.

Friske barn sulter seg ikke
Mange foreldre kjenner et stikk i magen når matboksen kommer hjem igjen – urørt. Da frister det kanskje å bytte innholdet i matboksen til noe du vet barnet spiser – for eksempel skive med nugatti, bare yoghurt eller pastaskruer. Men Drøpping advarer mot å gi barnet kontrollen på denne måten.

– Det er helt normalt at barn ikke spiser så mye i perioder. Ha litt is i magen og vent et par dager. Som regel tar barna det igjen, sier hun.

La maten se ut som mat!
Har man tid til å lage gulrotblomster eller stanse ut et hjerte av fiskepuddingen, vil nok barnet sette pris på det. Og det kan være gøy å finne på en gang i blant. Men stort sett mener Drøpping at maten bør få se ut som mat.

– Det er viktig at maten ser delikat ut. Barna spiser med øynene, akkurat som oss voksne! Men en agurkskive kan være delikat uten at den er formet som en blomst, sier Drøpping.

Vet det kan være vanskelig å få barna til å spise
Kokk og pappa Charles Tjessem kan kokkelere de flotteste måltider, men på hjemmebane opplever også han barn som ikke liker. Derfor forsøker han å bare sende med mat barna liker – eksperimentene og nye smaker får vente til middagen.

– Ellers risikerer du jo at matboksen kommer hjem urørt. Det kan være vanskelig å få barn til å spise det du vil at de skal spise. Og det de liker i dag, liker de kanskje ikke i morgen. Ofte er vi foreldre bare glade at de spiser noe, sier han.

Men selv om han bare sender med mat barna liker, er det ikke snakk om Nugatti og syltetøy på loffskiver.

– Man må tenke så sunt som mulig, og legge til rette for riktig mat, sier han.

Dermed blir det ofte skiver eller knekkebrød og mye paprika.

– Det hadde vært kjekt om alle spiste mer frukt og grønt. Men jeg vet at det er en kamp. Til slutt blir det jo opp til barnet om det spiser det du sender med, sier han.

Gode alternativer til brødskivene
Havregryn sender han gjerne med, og hjemmelagde salater er populære hos barna hans.

– Couscous-salat med nøtter, gulrøtter og andre grønnsaker de liker har fungert bra hos oss. Det samme gjelder pastasalat. Om du velger ting som lett tar til seg smaker, og bruker noen sauser eller toastet sesamfrø, gjør det mye. Kylling liker de også godt. Upolert ris, appelsiner, nøtter, olivenolje, salt og pepper fungerer også fint. Ta det du har, og som du vet at barnet liker. Du vil jo at barnet skal spise opp, sier Tjessem.

Han pleier å lage salatene klar kvelden i forveien, men mange holder flere dager i kjøleskapet, så man kan også lage store porsjoner.

– Variasjon er bra for både store og små. Men man blir fort vanedyr – særlig om foreldrene også er det. Ofte handler det vel så mye om hva foreldrene liker og ikke liker. Men liker barnet godt leverpostei, kan du sende med det én dag, men så tar du kanskje ost neste dag hvis barnet spiser det, sier han.

Akkurat svett gulost har Tjessem lite til overs for – og mener at man ikke kan forvente at barnet spiser det, om man ikke ville gjort det selv.

Barn spiser ikke varm yoghurt
Helst skulle Tjessem sett at barna fikk varmmat til lunsj både i barnehage og på skole. Men han mener det burde være et minimum at det fantes kjøleskap i barnehager og klasserom. Likevel må mange foreldre fortsatt tenke på at matpakken skal kunne tåle noen timer i romtemperatur.

– Ofte får maten feil temperatur, og det skyldes oppbevaringen. Brød skal være romtemperert, mens osten oppå skal være kald. For at det skal bli riktig, må de holdes separat, og det er ikke så lett når man sender med matboksen hjemmefra om morgenen. Det blir feil av logistikkgrunner – litt som når du får servert varm brus og iskald rødvin om bord på fly, sier han.

Oppfordrer foreldre til å være mer oppfinnsomme
Matpakkemat trenger ikke å være en skive med gulost og en med leverpostei. Det er ingen regler for hvilken mat som kan være med i nisten (bortsett fra de mest usunne alternativene).

– Foreldre kan godt være mer oppfinnsomme, for det er bare fantasien det står på, avslutter Tjessem.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: