Alle som har arrangert barnebursdag har sett hva som skjer når kake, is og godteposer er fortært. Likevel hevder forskning at barn slett ikke blir hypre av sukker. – En unnskyldning for foreldrene, mener lege.

– Forskning er nokså unison på at det bare er tull at barn blir hypre av sukker. Myten står nå for fall. Men om den bidrar til at barn får mindre sukker, er det ikke så farlig at den lever videre, sier lege Kari Løvendahl Mogstad.

Hun tror mye av årsaken til at myten er så seiglivet, er at den er så praktisk for foreldrene. En studie på emnet sjekket nemlig effekten på foreldrene; de ga barna sukkerfri saft, men sa til foreldrene at det var sukker i den. Foreldrene var enige om at barna ble påvirket av sukkeret i saften.

– Å skylde på sukkeret er en enkel løsning på problemer med barnas oppførsel, eller en slags unnskyldning på det høye lydnivået, sier Løvendahl Mogstad.

Hun forteller at oppførselen og lydnivået foreldre gjerne gir sukkeret skylden for, ofte kan skyldes flere ting: For eksempel at barnet gleder seg sånn til anledningen hvor det blir servert sukker, for eksempel barnebursdag. I tillegg kommer foreldrenes forventninger – for barn har en tendens til å oppføre seg som forventet.

– Hvis du ser på barn som kler seg opp og går ut med godteribøtten på Halloween så er de gira allerede før snopet lander i bøtten, sier Løvendahl Mogstad.

Hun legger ikke skjul på at barna forbigående likevel kan oppleve å bli litt mer energiske etter inntak av hvitt sukker.

Les også: Vant søksmål mot Nutella

Sukkerkick føles godt - både for store og små. Men blir det verre etterpå?– Jo, barn blir hypre av sukker
Ernæringsekspert og kokebokforfatter Margit Vea er overbevist om at sukkeret gjør barn hypre.

– Forskningen spriker på området, og jeg har mer tiltro til den som stemmer overens med det jeg merker i realiteten, sier hun.

Hun forteller om en gruppe fotballgutter som i utgangspunktet var rolige og litt slitne. Etter en pause på en bensinstasjon på vei hjem fra kamp, endret stemningen i bussen seg markant. Barna klarte ikke å sitte i ro, de begynte å tøyse og krangle, og lydnivået gikk opp.

– Jeg tror også at mange barn blir stressa og hypre av tilsetninger i søte drikker, for eksempel fargestoffer og aromaer, og at det kan ha enda større innvirkning på adferden enn sukker. Noen blir også aggressive og slitne av kunstige søtstoffer, sier Vea.

Hun bekymrer seg for barna som spiser seg mette på karbohydrater uten næringsstoffer. De er ekstra sårbare for sukkerets effekt.

– Det er klart at sukker gjør barn stressa, ukomfortable, aggressive og sure, mener hun.

Men de får sukkerkick
Hvitt sukker er den kjappeste energikilden vi har, men bortsett fra energi til cellene, gir ikke sukkervarer oss noe annet kroppen trenger. Fordi sukkeret tas så raskt opp i kroppen, får vi også en umiddelbar effekt – og føler oss glade, pigge og opplagte. Endorfiner i hjernen frigjøres, og vi får en god følelse i kroppen. Men så går det raskt nedover igjen.

– Kroppen produserer insulin for å få ned blodsukkeret igjen, og kroppen tappes raskt for energi.  Har man god blodsukkerregulering, skjer dette raskt, slik at sukkerkicket er kortvarig, forteller Løvendahl Mogstad.

Og barn har som oftest kortest effekt av sukkeret, nettopp fordi deres blodsukkerregulering er så god. Skulle noen bli hypre av sukker, burde det vært de eldste i befolkningen, for deres sukkerkick varer lengst.

– Men vi ser jo ikke så mye av det på diverse konditorier rundt omkring, der de koser seg med napoleonskaken sin, sier hun.

Men at det er deilig med et lite sukkerkick, kan nok de fleste skriver under på. Hvem har vel ikke nytt litt ”bensin” på en fjelltur, eller kost seg med en sjokolade på tampen av en lang arbeidsdag. Også barn får denne godfølelsen når de spiser sukker.

– Det er litt som dop. Vi elsker det, og koser oss med det. Vi får et gledeskick. Men vi blir ikke hypre av sukkeret, sier Løvendahl Mogstad.

Les også: Når kan barnet starte med godteri?

Tapper kroppen for krefter
Margit Vea forteller at noen barn er mer ømfintlige for sukker og tilsetningsstoffer enn andre, og at disse barna oftere blir kranglete og sure etter godteriinntak. Hun tror mange barn kunne blitt mye roligere om de slapp unna mye av sukkeret vi får i oss i dag.

– Når kroppen produserer insulin for å få ned blodsukkeret, må den bruke viktige næringsstoffer i prosessen. Resultatet blir at barnet går litt i minus i forhold til hvordan det var før sukkerinntaket. Man gjør altså barnet en bjørnetjeneste, og sitter igjen med et barn med økt søtsug og dårlig humør, mener hun.

Vea forteller at dette søtsuget også fører til at vi spiser mer, og gjerne søt mat. Som forsterker konsekvensene. Dessuten vil kroppen ifølge Vea gradvis kreve mer for å få tilfredsstilt søtsuget.

Les også: Lag smoothies som is!

Barn er aktive – med eller uten sukker
Løvendahl Mogstad forteller om en studie som viser at foreldre har mer aksept for uro og aktivitet på dagen enn på ettermiddag og kveld. I så fall er det kanskje gunstig å feire bursdagen tidlig på dagen i helgen? Men hun tror ikke at sukkeret er det som gjør at ti fireåringer er høyt og lavt i bursdagsselskapet.

– De gleder seg, og koser seg. Da trenger ikke godteri for å holde aktivitetsnivået oppe, sier hun.

Men hun har selv forsøkt å kutte ut godteposen i barnebursdagsselskaper, uten at det ble særlig godt mottatt.

Les også: De kuleste tema-bursdagene!

Sukker = kos?
Vi bruker mindre sukker enn før, men har fremdeles langt igjen før vi er under et akseptabelt nivå. Løvendahl Mogstad mener vi er for usunne.

– Vi koser oss glugg i hjel med alt sukkeret. Alt gøy skal koses med snop, is og brus. Vi er for lite flinke til å kose oss uten sukker, mener hun.

Sommerstid er ofte frysere fylt til randen med iskrem, og det er ikke alltid så farlig om barnet koser seg med en is i hverdagen hvis bare været er fint nok.

Vea forteller om da sønnen skulle på skitur med klassen. Han ville ha med seg kakao, brus, kjeks og kvikklunsj. Da hun regnet ut hvor mye sukker det var i nistepakken hans, var det 260 gram.

– Det er seks ganger anbefalt maksimum døgndose med sukker for en tiåring, sier hun.

For de minste holder det lenge med ti gram sukker eller mindre.

– Det er helt vanvittig hvor mye sukker barn får i seg. Det blir mye for kroppen å takle. Sukker er en gift, sier hun.

Vea mener at det er vi voksne som legger mye av grunnlaget for at barna blir sukkerslaver.

– Vi venner barn til å like det søte. Ta for eksempel Biola, den inneholder mer sukker enn brus, men foreldre tror det er sunt. Det er vi voksne som venner ungene til de søte smakene, sier hun.

Vea er opptatt av at barn bør få bli kjent med, de naturlig søte smakene – for eksempel fra frukt og bær.

Les også: Kveldskos med god samvittighet

Er kunstig søtning bedre?
Det finnes mange alternativer til sukker i dag – både saft, godterier og brus finnes i sukkerfrie varianter. Men er de bedre? Margit Vea mener nei.

– Mange reagerer på både søtstoffer, fargestoffer og andre tilsetningsstoffer i slike produkter. Søtstoffene gir sannsynligvis også hyperaktivitet og det skaper et behov for at alt skal smake søtt, sier hun.

Det er foreløpig gjort lite forskning på slike søtstoffer.

Unngå de små dryppene med snop - for tennenes skyld. Og hold snopet til en gang i uka.Behold lørdagsgodtet
At barna får en godtepose til barne-tv på lørdagen synes Løvendahl Mogstad er helt greit, så lenge det bare er snakk om denne ene dagen i uken. Men du trenger ikke å gi så mange bitene før det er nok.

– Lørdagsgodt er et gammelt og godt begrep som skiller hverdag og fest, sier hun.

Men klarer du å holde på regelen for deg selv óg? Eksempelets makt veier som regel tyngre enn det vi sier, så lurer du i seg litt godteri nå og da, er sjansen stor for at barnet får det med seg. Og forventer lik behandling.

– Det skal være et skille mellom voksne og barn, men ta gjerne etter de rådene du gir til barna dine, råder hun.

Og det finnes nok av unntak fra regelen om snop bare på lørdager, for de fleste barn blir jo invitert i noen bursdager og andre tilstelninger hvor det serveres kaker, is eller godteri.

– Da trenger det det ikke hjemme i tillegg, sier Løvendahl Mogstad.

Magit Vea er også tilhenger av lørdagsgodtet, men råder foreldre til å tenke gjennom hva de gir barna.

– Velg rene produkter, og lag dem gjerne selv – da vet du hva som er inni. Om jeg gir barna mine hjemmebakte kjeks kjenner jeg det ikke en plass, men de får ikke de ferdigproduserte variantene, selv om det kanskje er mer sukker i mine, sier hun.

Vea sier det er god livskvalitet i baking, og råder foreldre til å ta med barna på helgebaksten. Hun forteller også at fruktgrøter både smaker godt, og er rike på mineraler og vitaminer. Kanskje en idé til helgen?

Les også: Er barnet overvektig?

Gode alternativer til sukkeret
Er alle skrubbsultne når dere kommer hjem fra jobb og barnehage? Dere er ikke alene. Da faller mange for fristelsen ved å snike seg til en kjeks fra skuffen eller en is fra fryseren i påvente av middag.

– Hvis du skjærer opp frukt, lager en smoothie eller setter fram en skål med nøtter, blir behovet møtt på en sunnere måte, sier Løvendahl Mogstad.

Hun sier at mange også liker vann med litt sitron eller appelsin oppi, og det kan være et godt alternativ til saft eller brus.

Hun sier at det skal være lov til å kose seg litt ekstra på bursdagen, men at det i stadig økende grad er snakk om status for mamma, mer enn for ungene. Og det blir gjerne for mye med både kake, muffins, gelé og godteposer.

– Mange kunne nok spart litt både med tanke på penger og kalorier ved barnebursdager, sier Løvendahl Mogstad.

Vea slår et slag for sunnere mat i bursdagene, og tror det kan bidra til bedre stemning og mindre hyperaktivitet.

– Hvorfor gir vi dem den dårligste maten når de skal feires? Det smaker jo mye bedre med kjøttboller og båtpoteter, for eksempel, og det er også mat som er bedre for dem. Unger liker god mat, sier hun.

Og  i posene barna får på tampen av bursdagsfeiringen, trenger det ikke å være godteri. En liten leke eller hobbyting kan være vel så gøy. Selv om man må være forberedt på noen klager med én gang.

– Det ungene husker fra bursdagen er jo den kjekke leken, ikke de fancy cupcakesene med blå glasur, avslutter Vea.

Hva synes du om artikkelen?