Her er de 14 vanligste fellene foreldre går i når det kommer til mat og måltidssituasjoner.

Sist oppdatert: 7. April 2011

1. For store porsjoner:
Oppleves gjerne som så uoverkommelig at barnet mister motet på å forsøke.

2. Gir alternativer:
Hvis barnet får tilbud om annen mat enn det de voksne spiser, er sjansen stor for at det benytter seg av det. Spesielt hvis alternativet er noe barnet liker og anser som trygt. Da vil det heller ha brødskiven i stedet for middagsmaten det aldri har spist før. Dette kan også føre til ensidig kosthold. Denne kan være vanskelig for foreldre å svelge, men husk da det Drøpping sier innledningsvis om at friske barn ikke har vondt av å vente til neste måltid.

3. Bruker tvang:
Drøpping peker på at tvang sjelden løser noe som helst. Heller ikke i måltidssituasjoner: ”Tvangsmating er en type overgrep mot barnet. Foreldrene kan ødelegge den normale sult- og metthetsfølelsen, og et normalt forhold til mat,” sier hun og legger til at tvangsmating både er uklokt og unødvendig.

4. Prestasjonsfokus:
Barn er aldri flinke til å spise. Å spise er ikke en prestasjon, men en naturlig ting. Bestikkelser, ros og belønning gjør derfor ting bare verre. Fokus på hva eller hvor mye barnet spiser er usunt og kan føre til at barnet slutter å lytte til sin egen metthetsfølelse eller egne følelser for hva som smaker godt og ikke. Dessuten kan slikt fokus gjøre måltidet til en kamparena som barnet gjerne vegrer seg for.

5. Usunne mellommåltider:
Om det i det hele tatt kan kalles måltid, kan jo diskuteres, men jus, melk, kjeks, boller, godterier og lignende mellom måltidene demper matlysten ved neste måltid, og går dermed på bekostning av sunne alternativer.

6. Uro rundt måltidet:
Krangling, kjefting, masing, støy fra tv eller en venn som venter kan gjøre barnet så urolig at det ikke klarer å konsentrere seg om måltidet.

7. Sender barna ut av kjøkkenet:
Mange tror (feilaktig) at matlagingen tar mye lengre tid om barna inkluderes i matlagingen. Dessuten er kjøkkenet fullt av skarpe kniver, varme plater og faren for brannskader og skålding er til stede. Men hvis barna får delta i matlagingen, er det også mye større sjanser for at de spiser den opp.

8. Gjemme bort den usunne maten:
Vil du ikke at barna skal spise usunn mat og godteri i ukedagene, bør du hellerikke ha det i hus. Slik mat brenner gjerne i skapene, og det ulovlige er ofte mye mer fristende enn det som er lett tilgjengelig og sunt.

9. Slanking:
Barn skal ikke slankes, og de skal heller ikke følge dietter fordi mor eller far slanker seg. Når mor eller far ikke spiser det samme som resten av familien sender det også feil signaler. Flytt heller fokus på hva som er bra for kroppen. Barn vet altfor godt hvem som er tynne og hvem som er tykke.

10. Serverer mat du ikke liker selv:
Hvis du ikke liker brokkoli, men serverer det til middag, skjønner barnet at du ikke liker det, og da er sjansen stor for at barnet bestemmer seg for at det heller ikke liker det.

11. Ihjelkokte grønnsaker:
Du vet vel selv hvor kjedelig og traurig vasne grønnsaker smaker. Sånn trenger det ikke å være. Barn liker godt rå grønnsaker, og lett oppkok eller damping bevarer smaken bedre. ”Ikke vær redd for å bruke litt smør på grønnsakene, det frigjør faktisk de fettløselige vitaminene i grønnsakene”, sier Thomassen.

12. Gir opp for lett:
At barnet rynker på nesen første, andre og kanskje til og med åttende gang noe blir servert betyr ikke at det aldri vil like matvaren. Ikke gi opp. Men ikke tving barnet til å smake eller spise.

13. Spør barnet hva det vil spise:
Barn har ikke noe grunnlag til å vite hva det trenger av mat. Derfor kan du heller ikke forvente at det skal gi deg det svaret du ønsker. Barnet svarer da kun på hva det har lyst på, ikke hva det har behov for.

14. Gjør mat til maktfaktor:
Hvis det åpnes for forhandling om mat og måltider, vil barnet snart oppdage at de kan bruke mat som maktfaktor. Å nekte å spise kan gjøre at barnet får trumfet gjennom sine ønsker, gjerne på bekostning av eget kosthold og god familiedynamikk.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSmåspist eller kresen?
Neste artikkelRådene som virker
DEL