Maten er servert, men barnet ser bare på den med kritisk blikk og sier ”Liker ikke”. Hvordan skal du reagere?

– Mange foreldre blir veldig frustrerte når barnet ikke vil spise det de ønsker. Men det er viktig å ikke tvinge barnet til å spise maten det sier det ikke liker, sier ernæringsfysiolog Maiken Anwar Walle, gründeren bak nettstedet Sunnstart.

Barnepsykolog Helge Holgersen sier at det er helt naturlig at barnet ikke liker alt. Mange voksne er heller ikke alt-etende.

– Men ofte er det ikke kroppslig, men en psykologisk greie at barnet sier at det ikke liker noe. Og som regel går det over hvis foreldrene ikke gjør det til en maktkamp. Mitt beste råd er derfor å ta det med ro, for det går over, sier han.

Les også: Middagstips fra A til Å

Her er ekspertenes beste tips:

  • Tål at barnet spiser lite
  • Sjekk om det spiser greit i barnehagen
  • Krev av barnet smaker på maten
  • Liker ikke? Prøv igjen om en stund.
  • Ikke lag alternativ mat!
  • Gjør måltidet til en hyggestund
  • Husk at du former barnets forhold til mat
  • Ikke la barnet forsyne seg selv
  • Lur inn tingene barnet ikke liker
  • Sjekk at barnet faktisk er sultent
  • Unngå tvang og belønning
  • Ta barnet med i forberedelsene
  • Det er lov å gi etter – en gang i blant

Les mer om hva ernæringsfysiologen og barnepsykologen legger i tipsene under:

Tål at barnet spiser lite
Mye av problemet ligger i foreldrenes bekymring for at barnet ikke får i seg nok mat, eller ikke nok næring.

– Barn sulter seg normalt ikke, sier Holgersen.

Ofte er det ikke alle måltidene som er problematiske, men ett av dem – gjerne middagen. Da bør man som forelder har litt is i magen.

– Fortsett å utfordre barnet til å smake, men pass på at du ikke gjør det til alle måltidene. Ett måltid til dagen er nok. Til de andre måltidene kan du servere mat du vet barnet liker, sier Walle.

Dette er kanskje det punktet som er vanskeligst å svelge for foreldrene. For hva om barnet spiser for lite?

– Så lenge barnet spiser greit ellers, eller at perioden hvor barnet nekter det meste av mat ikke varer i flere måneder, og barnet vokser og har det bra, er det ikke farlig. Fortsett å tilby maten, og unngå å ty til nødløsninger i form av matvarer du vet barnet spiser uansett, sier Walle.

Les også: Småspist eller kresen?

Ofte bare et problem hjemme
Hjemme liker barnet nesten ingen ting, men i barnehagen er det alt-etende. Eller så spiser de nesten besteforeldrene ut av huset, men bare pirker i maten hjemme. Høres dette kjent ut?

– Barn påvirkes av andre. Hvis de sier at de ikke liker mat, men ser at barnet ved siden av elsker den, kan det være at det vil prøve likevel. At barnet ikke vil spise hjemme, kan handle om at barnet prøver å finne ut hvor mye makt de har overfor foreldrene. At de ikke liker handler egentlig om at barnet øver seg i å protestere. Ikke la dere lure inn i en maktkamp. Sjekk derfor med barnehagen hvordan barnet spiser der før du bekymrer deg for mye, sier Walle.

Holgersen mener vi kan lære mye av hvordan måltidene håndteres i barnehagen.

– Når barn ser at andre spiser maten uten masse diskusjon, spiser de ofte mer selv. Gjør dere ikke noe stort nummer ut av at barnet ikke liker noe, men ignorerer det, er det absolutt det beste, sier Holgersen.

Ikke lov å si at mat er ekkel

Det er mye oppdragelse i måltidssituasjonen. Og det er lov til å kreve at barnet oppfører seg fint ved bordet.

– En god regel er at ingen har lov til å snakke negativt om maten. Slik er det ofte i barnehager også. Barnet kan si at det ikke liker maten, men får ikke si at den er ekkel, sier barnepsykolog Helge Holgersen.

Krev at barnet smaker på maten
Selv om du ikke kan tvinge barnet til å spise maten, kan du kreve at det smaker på den. Barns smaksløker er i utvikling – og det kan faktisk godt hende at maten ikke smaker like godt for dem som for oss.

– Barn er født med aversjon mot bitre smaker. De må gjerne smake maten mange ganger før de liker den. Forskning viser at barn noen ganger må smake på mat 10-15 ganger før de liker den. Samtidig viser en studie at foreldre flest gir opp etter tre til fem ganger. Så at barnet ikke liker, skyldes kanskje at foreldrene ikke har vilje til å prøve videre, sier Walle.

Men du skal ikke kreve at barnet spiser opp maten.

– Nei, det må være lov å ikke spise opp, sier Walle.

Les også: Barnet ditt trenger ikke fancy nistepakke!

Prøv igjen om en stund
Har du virkelig prøvd å tilby matvaren, barnet har smakt, men ikke likt den – da er det lov til å ta en pause. Men ikke tenk at barnet ikke vil like matvaren noen gang.

– Smaksløkene er i utvikling hele tiden. Mat barnet hatet for noen måneder siden, kan godt smake godt nå. Dette gjelder eldre barn og voksne også. Bare fordi du ikke likte noe for et halvt år siden, betyr det ikke at du ikke kan like det nå, sier Walle.

Ikke lag alternativ mat!
Noe av det dummeste du kan gjøre, er å gi barnet spesialmat fordi det ikke vil ha det alle de andre spiser.

– Da gjør du barnet en bjørnetjeneste. Liker det ikke fisken, får det bare spise tilbehøret. Det er ofte foreldrene som synes det er stusselig, ikke barnet. Ikke tenk at det er leit at dere koser dere med god mat, og barnet spiser bare poteter. Det er ikke sikkert at barnet tenker sånn, sier Holgersen.

Når man har det hyggelig, spiser man ofte mer. Illustrasjonsfoto: ShutterstockGjør måltidet til en hyggestund
Det kan være lettere sagt enn gjort, men klarer du å lage god stemning rundt bordet, kommer du langt. Viser du at du liker maten, og nyter å spise den, blir det også lettere for barnet å gi maten en sjanse. Hyggelig prat rundt bordet er også viktig for å sørge for at måltidet blir en fin opplevelse – for hele familien.

– Jeg vil slå et slag for matglede. Ikke gjør måltidet til en slåsskamp mellom deg og barnet, råder Walle.

Du kan også godt telle til ti inni deg når du kjenner irritasjonen ta over.

– Vær et godt eksempel. Smak på alt, og fortell barnet at maten smaker godt. Ikke gjør måltidet til en stress-situasjon ved å bli sint, sier Walle.

Les også: Hvordan få barna til å spise?

Husk at du former barnets forhold til mat
Grunnlaget for barnets forhold til mat legges mens det er lite. Ikke glem det når du hører ”liker ikke”. For vil du at barnet skal få et anstrengt forhold til mat? Glem det heller ikke når du gir etter og gir nugatti på brødskiven på en tirsdag.

– Et godt utgangspunkt er verdt å kjempe for. Klarer du å stille og rolig tilby maten, og få i barnet matvarer det ikke liker på en alternativ måte i en overgangsfase, er mye gjort. Husk at vaner er vanskelige å snu på, sier Walle.

Du bør også være forsiktig med å putte mat i munnen til barnet etter at det har lært å spise selv.

– Dytter du mat barnet ikke liker inn i munnen på det, blir det en stressende opplevelse for barnet, og du gir det mer grunn til å protestere ved måltidene, sier Walle.

Holgersen oppfordrer foreldre til å ikke snakke om å ikke like mat ved bordet.

– La det være en regel at vi snakker om fine ting rundt bordet. Det er ikke tiden for å ta opp problematiske ting, eller snakke om hvorfor barnet ikke liker matvarer, sier han.

Har du noen ganger tenkt på hvorfor mat som pølser og pizza ofte er helt uproblematisk, mens sunnere varianter er mer trøblete? Det kan skyldes holdningene dere viser.

– Dette er mat vi bare regner med at alle liker, og ikke gjør noe stort nummer ut av at de skal spise. Det er mat vi feirer med. Burde det ikke egentlig vært mulig å gjøre det samme med fisk, spør Holgersen.

Du bestemmer hva som skal være på tallerkenen, barnet bestemmer hvor mye det spiser. Foto: ShutterstockIkke la barnet forsyne seg selv
Lar du barnet forsyne seg selv, er sjansene store for at de velger vekk alt som ikke frister. Det kan bli veldig lite på tallerkenen, eller fryktelig ensidig. Og maktkampen begynner ofte før barnet i det hele tatt har fått mat på tallerkenen.

– Ha barnets tallerken klar når det setter seg ved bordet. Da har du bestemt hva som skal være på den. Gjør det til en rutine, sånn at barnet vet at sånn er det bare. Du kan kreve at barnet smaker på alt på tallerkenen, men det må være lov til å ikke like, sier Walle.

Lur inn tingene barnet ikke liker
Vil ikke barnet spise grønnsaker, eller ikke den grønnsaken du vil det skal spise, må du bare fortsette å servere den, og kreve at barnet smaker på den. Men er du bekymret for at barnet ikke får i seg viktige næringsstoffer mens du venter, er det lov til å snike matvarene inn i ting barnet liker.

– Du kan lure matvarene i barna gjennom smoothies, eggerøre, supper, sauser og gryteretter. Det er lov, men du må fortsette å tilby dem til barna ved siden av. Det nytter lite å bare lure maten i dem, sier Walle.

Holgersen er skeptisk til å lure barnet så mye. Det skal lære seg å spise matvarene.

– Ofte er det ikke så mye som skal til før det er nok. Kroppen tar jo ikke til seg mer vitaminer enn den trenger. Barn klarer seg ofte fint med lite. Det er egentlig ikke så stor nød som foreldre tror, sier han.

Den trøblete fisken

Det er ikke til å komme unna at fisk kan være vanskelig å få i barn. Og det er kanskje ikke noen god idé å blande fisk i smoothies eller annen mat. Så hva gjør man?

– Det gjelder å tenke kreativt. Liker barnet fisk hvis det blir servert i en annen konsistens eller form? Mange foreldre blir overrasket over hvor små mengder som faktisk er nok rent ernæringsmessig. Men nytter det ikke, er det jo mulig å ta tran, omega 3 eller kosttilskudd, sier ernæringsfysiolog Maiken Anwar Walle.

Hun understeker at foreldre likevel må fortsette å servere barnet fisk.

– Prøv dere fram. Kanskje liker barnet fiskekaker? Da kan du forklare at det også er fisk, og på den måten åpne for å smake på annen fisk, sier barnepsykolog Helge Holgersen.

Naturlig skepsis til det som er nytt og/eller annerledes

Mye av maten vi spiser i dag, er enkel å spise. Det vil si – den krever ikke så mye av oss. Kjøtt og fisk er uten bein, grønnsaker er ferdig skrelt og oppkuttet. Den krever lite av oss – både når den er på tallerkenen, og når den spises.

– Må barnet plutselig skjære i kjøtt, eller skrape det av beinet, kan det godt hende at det sier at det ikke liker maten. Det er normalt å ha motvilje mot ny mat, sier Holgersen.

Kanskje en god grunn til å venne barnet til ulike typer matvarer og konsistenser fra det er lite?

– Noen barn blir også redde for mat, og opplever at den vokser i munnen. De blir redde for å sette noe fast i halsen eller lignende. Da må man prøve å finne ut hvorfor, sier Holgersen.

En skje for mamma, og en for pappa? Kanskje egentlig ikke så lurt? Foto: ShutterstockDu må spise tre skjeer
Det er lett å komme i en situasjon hvor du inngår et kompromiss. ”Hvis du spiser tre skjeer, så trenger du ikke å spise mer”. Men er det greit å gjøre det sånn? Ernæringsfysiologen og barnepsykologen ser ulikt på det.

– Da får jo barnet smakt på maten, og det er jo positivt, så jeg mener det er greit. Men du risikerer jo at barnet henger seg opp i tallet, og ikke vil spise mer enn den nedre grensen du har satt, sier Walle.

Holgersen er mer skeptisk til dette, og mener det i bunn og grunn blir å tvinge barnet til å spise.

– Det er viktig å smake, og det er jo pussig å ikke like noe du ikke har smakt. Men du bør unngå kranglesituasjoner hvor du risikerer å tape. Du kan nemlig ikke bestemme at barnet skal spise. Det kan nekte, eller spytte ut maten, sier Holgersen.

Er barnet egentlig sultent?
Det høres kanskje elementært ut, men er du egentlig sikker på at barnet ditt er sultent? Hvis ikke, kan det jo hende at det ikke spiser nettopp av den grunn.

– Sultne barn spiser mer enn barn som ikke er sultne. Ha derfor faste måltider, og forsøk å unngå småspising i mellom, sier Holgersen.

”Så flink du er til å spise”
Vi har alle hørt det, og kanskje har du sagt det til barnet ditt? Men ernæringsfysiologen vil at vi skal slutte å si den setningen.

– Mat er noe vi må ha for å vokse oss store og sterke. Si heller at maten er god eller gjør godt, sier Walle.

Også Holgersen er skeptisk til denne setningen, og vet at det ofte er besteforeldregenerasjonen som kommer med slike kommentarer.

– Holdningen til mat har endret seg gjennom generasjonene. Men du trenger ikke å gjøre noe stort nummer utav det. Si heller ”Du vet, mormor snakker så mye om spising, hun.” Barna tåler mer variasjon enn du tror, sier Holgersen.

På samme måte trenger du ikke å bekymre deg for at besteforeldrene skal gi barna ”gode vaner” fordi de reagerer annerledes når barnet ikke liker.

– Barn er flinke til å skille mellom regler hjemme og ute. Dette handler nok mer om at du irriterer deg fordi besteforeldrene ikke respekterer dine regler, sier Holgersen.

Les mer: – Så flink du er til å spise

Er stemningen feil, er det lite mat som smaker. Foto: ShutterstockMat smaker ikke bra når alt er feil
Du har kanskje merket det på deg selv – når du er trist eller sint, så smaker ingen mat godt?

– Da kan det være at barnet ikke spiser fordi det har mistet matlysten, ikke fordi de ikke liker den, sier Holgersen.

Husk at barn er forskjellige
Spiste eldstemann alt fra dere introduserte fast føde, mens minstemann har nektet det meste?

– Barn er ulike, og det er ikke alltid like enkelt å få dem til å spise. Stort sett går det seg til uansett, sier Holgersen.

Som med det meste annet, er det sjelden mye å hente på å sammenligne barn med andre.

Dropp belønningen
Spiser du opp, så skal du få en is. Hvis du ikke spiser opp, får du ikke dessert. Velkjente for mange, men kan med fordel unngås, mener ekspertene.

– Det blir feil. Fokuset bør være på at maten i seg selv er god, sier Walle.

Og det er jo logisk når du tenker deg om. Forteller vi ikke egentlig barnet at de skal lide seg gjennom den ekle maten, og så bli belønnet for strevet?

Når barnet ikke liker på besøk hos andre
Dere er i middagsselskap og barnet rynker på nesen når maten blir servert. Det liker ikke. Hva gjør du?

– Det kan være ubehagelig for foreldrene. Men ofte er det oppførselen vi synes er pinlig, ikke at barnet ikke liker maten. Lærer du barnet å høflig takke nei, er det ofte enklere for dem man er på besøk hos å tåle at barnet ikke spiser maten. Og tilpasser du maten hjemme, bør du ikke ta kampen på besøk. Da må du heller innrømme at dere har et problem, sier Holgersen.

Ta barnet med i forberedelsene!
Har du fisket fisken selv, er det ofte lettere å gå med på å smake på den. Sånn er det ofte med mat. Har du valgt ut brokkolien selv, eller vært med på å kutte opp grønnsakene, får du et slags eierskap til maten.

– La barnet være med på butikken, ta det med på matlagingen og fortell om maten. Uansett om barnet liker maten eller ikke, er det lurt å la det delta i forberedelsene, sier Walle.

Intensjonene er gode, men hjelper lite på en fastlåst situasjon. Foto. ShutterstockSlitsomt både for voksne og barn
Vi vil så gjerne at barnet bare skal spise den maten det får servert – uten at det skal bli en maktkamp. Men sånn er det ikke alltid.

– Jeg tror ofte at kresne barn mest er et problem for foreldrene. Men det kan bli slitsomt både for foreldre og barn. Foreldrene bekymrer seg nok ofte mer enn de bør, sier Walle.

Det er Holgersen enig i.

– Mye handler om hvor mye vi som foreldre tåler uten å føle oss mislykket. Eller før vi blir redde for at barnet ikke får i seg det de trenger for å vokse. Noen synes også synd på barna hvis de ikke får mat de liker. Da gjelder det å stoppe opp og tenke om det er vi som foreldre som synes dette er vanskelig – som kjenner skyldfølelse eller synes det er flaut, sier Holgersen.

Han sier at vi mennesker ofte ikke umiddelbart lærer av feilene vi gjør, men heller gjentar dem med økt intensitet.

– Begynn med deg selv som forelder. Hva er viktig for deg? Hva kan du leve med? Hva er verdt en krangel, spør Holgersen.

Han sier det er forståelig at foreldre i dag blir bekymret når overskrifter skremmer med det Holgersen kaller helseangstopplysning.

– Mange blir bekymret, og strekker seg langt for å få i barna god mat fordi de vil være gode foreldre, sier han.

Det er lov til å gi etter – en gang i blant
Foreldre kan bli slitne av å krangle med barnet om å smake på mat de ikke liker. Da kan det være så uendelig fristende å bare gi etter – og få matro og god stemning.

– Lager du egen middag til barnet, serverer jus i stedet for vann eller gir sjokoladepålegg på brødskiven på en ukedag en gang i blant, er det greit. Men du kan ikke gi opp og gjøre det til alle måltider som er vanskelige, sier Walle.

Det samme gjelder hvis barnet nekter det meste av mat, og du er veldig fristet til å få i barnet noe – og er villig til å tilby nesten hva som helst.

– Har du prøvd å tilby sunne alternativer hele dagen, er det ikke krise om du ender opp med sjokoladepålegg til kvelds, sier Walle.

Les mer om mat og måltider

Hva synes du om artikkelen?