Når Jenny (4) får innbydelser til bursdager, kjenner foreldrene at det stikker i magen. Det er så mange matvarer datteren ikke tåler, at selskap blir mer en bekymring enn glede.

Dette tåler ikke Jenny:

Kumelkprotein, korn og soya.

Fire år gamle Jenny fra Sandnes har matintoleranse, og må ha et kosthold uten gluten, melk og soya. Bare én bit med for eksempel feil leverpostei kan sette henne helt ut.
– Skjer det et uhell i forhold til melk, tar det rundt ni dager til Jenny er seg selv igjen. Korn er verst. Vi hadde et lite uhell lille julaften, og først en måned senere var hun helt god igjen, forteller pappa Jan Tore Usken.

Mange symptomer
Noe av det første som skjer når Jenny får i seg mat hun ikke tåler, er at hun får mageknip og kraftig diaré – i flere dager. Foreldrene må gjerne ty til bleier på fireåringen for å unngå for mange uhell, og det er ikke alltid like populært for ei som sluttet med bleie for lenge siden. Hun blir også grinete, får vondt i beina og vil ikke gå. Jenny slutter også å spise, og vil helst sitte på foreldrenes fang 24 timer i døgnet.

– Hun sover også veldig dårlig, så vi voksne må tilpasse arbeidsdagen slik at Jenny får sove litt ut om morgenen – og ha kortest mulig dager i barnehagen, forteller Jan Tore.

Kastet invitasjon
I høst kom det en koselig invitasjon til Jenny – Halloween-selskap. Mamma Janet er sikker på at Jenny hadde elsket å være på fest og gå knask eller knep. Med tungt hjerte kastet hun likevel invitasjonen – før Jenny fikk se den.
– Jeg ringte til moren som inviterte og forklarte hvorfor, og hun sa at hun forsto oss. Det var ikke kjekt i det hele tatt å gjøre slik, men jeg vet jo at vi hadde måttet kaste nesten alt Jenny hadde fått i posen sin. Da var det bedre å finne et eget alternativ der vi kunne ha kontroll, sier Janet.




Har med egen matpakke i selskap
Dersom Jenny skal i bursdag, lager foreldrene en egen matpakke som hun kan ha med seg. I tillegg blir mamma med for å se at hun ikke får i seg noe hun ikke bør.
– Som regel går dette fint. Hun er fornøyd så lenge det finnes et alternativ til henne, og det hjelper godt hvis vi lager avtaler på forhånd. Men det er jo dumt når hun kommer i selskap, og de for eksempel har laget en stor flott Frost-kake. Selvsagt har Jenny lyst til å smake, slik som alle de andre, sier Janet.

Noen har tilbudt seg å lage mat Jenny kan spise, men foreldrene synes det er veldig ubehagelig når de nærmest må ha et kryssforhør for å sjekke at hun ikke får i seg noe hun ikke tåler. For det skal så lite til for å sette henne ut av spill.
– Vi må vite alt som er oppi. Og produsenter endrer ofte på ingrediensene i ulike produkter, slik at du alltid må dobbeltsjekke, sier Jan Tore.

Hjemme har Jenny en egen skuff med mat som hun tåler. Også i barnehagen er Jennys mat skilt fra de andres.


Kan barnet ditt ha matallergi eller matintoleranse?

– Ved mistanke er det viktig at en finner ut om barn har allergi eller intoleranse mot mat. Samtidig må vi passe på at vi ikke overdiagnostiserer, sier overlege og professor Knut Øymar ved Barne- og ungdomsklinikken ved Stavanger Universitetssjukehus.

Øymar uttaler seg på generelt grunnlag, og ikke om Jennys historie.

Mellom to og seks prosent av alle barn har matallergi. Det første leveåret er det allergi mot kumelk og egg som dominerer. Litt eldre barn får gjerne allergi mot nøtter og peanøtter. Allergi mot fisk og skalldyr er noe sjeldnere. En del allergier vil avta med årene, og kan forsvinne helt. Andre varer livet ut.


– Ved matintoleranse er det ofte vanskeligere å teste, eliminere og provosere fram reaksjoner. Det er ofte litt mer synsing, og noen ganger får maten mer skyld enn det er grunn til, sier Øymar.

Klikk her for å lese hele artikkelen. 


Ikke som alle andre
Jenny forstår at hun er annerledes. I barnehagen har hun en helt separat matkurv med spesialtilpasset mat.
– Barnehagen har en egen kokk, som sørger at hun får sin egen mat. Og Jenny har vært utrolig heldig, siden den pedagogiske lederen må holde seg unna mye av den samme maten som Jenny. Da er det liksom Jenny og henne. Hun har vært til stor hjelp for oss, sier foreldrene.

Godt med andre som forstår
– Jeg merker at Jenny synes det er dumt å ikke kunne spise som alle andre. Hun spør gjerne ”Kan jeg ha den?” Det er vondt når vi må si nei, men det ser ut til å være en hjelp i at vi er to. Og barna i barnehagen er veldig flinke til å hjelpe Jenny, forteller pedagogisk leder Christine Christensen i Håbet friluftsbarnehage.

Selv fikk Christine påvist sine allergier som 12-åring, og vet alt om hva feil mat kan føre til.
– Jeg kan spise det jeg selv lager. Det vanskeligste er når jeg skal spise hos andre, og må stole hundre prosent på at de har gjort som de skal. Jeg forstår godt frustrasjonen til Janet og Jan Tore, men synes de er veldig flinke og legger ting til rette for Jenny, sier hun.

Lang vei å finne ut av hva det var
Janet og Jan Tore forteller at det har tatt flere år å finne ut hva som plaget Jenny. Håpet er at hun vil vokse noe av seg, slik at ikke kostholdet må være like strengt resten av livet. Derfor må de også prøve ut litt underveis.
– I et halvt år forsøkte vi å la Jenny følge et helt vanlig kosthold. Det gikk bra en stund, men hun ble gradvis dårlig igjen. Så fra august i fjor har hun fulgt dietten uten gluten, melk og soya. Vi føler vi har fått en helt ny jente, sier Jan Tore.

Også i barnehagen har de lagt merke til at Jenny har blitt seg selv igjen.
– Jeg har sett Jenny både før og etter hun la om kosten. Nå ser hun ut til å tåle mer, er mindre trøtt og klager ikke lenger på vondt i magen, sier Christine.

Jenny var stolt da hun fikk sin egen Frost-kake i bursdagen sin. Deltar i matlagingen
Pappa Jan Tore er veldig glad i å lage mat, og prøver å inkludere Jenny i matlagingen. Siden jenta har fått aversjon mot en del mat, tenker han at det ofte smaker bedre med mat hun har vært med på å lage selv. Så når pappa kokkelerer, sitter gjerne Jenny på kjøkkenbenken og smaker underveis.
– Jenny er veldig kresen, men vet ikke alltid helt hva hun vil ha. Derfor er det ekstra stas når hun spiser og sier ”grævlig godt”, sier han.

Nylig feiret Jenny fireårsdagen sin, og denne dagen fikk alle gjestene mat som Jenny tåler.
– Det var veldig stort for henne. Hun legger merke til når hun kan være lik alle andre, sier Janet.

Smaker annerledes
Foreldrene spiser en del av Jenny sin mat, for å støtte datteren. Og de innrømmer gjerne at det ikke smaker så godt som vanlig mat.
– Det finnes for eksempel erstatninger for pasta, så det kan hun spise. Men jeg liker jo en god carbonara med fløte i sausen. Det kan ikke hun ha, så da blir det tomatbasert saus i stedet. Men hun går jo glipp av en del kulinariske opplevelser, sier Jan Tore.

Vondt for foreldrene
Det kan være sårt for foreldrene at Jenny må følge en streng diett. Nylig gjorde det for eksempel vondt i både mamma- og pappahjertet i forbindelse med at Jenny skulle til tannlegen.
– Jenny lurte veldig på når hun kom til å miste tennene sine, og spurte om det både titt og ofte. Det viste seg at hun trodde at når hun ble så stor at hun mistet tennene og skulle begynne på skolen, da kunne hun spise vanlig mat igjen, sier Jan Tore. 



Hva synes du om artikkelen?