BabyKostholdKan barnet ditt ha matallergi eller matintoleranse?

Kan barnet ditt ha matallergi eller matintoleranse?

Lurer du på om barnet ditt reagerer på noen mattyper, er det lurt å få det undersøkt. Illustrasjonsfoto: iStock
Av Janet Molde Hollund 9382 Sist oppdatert 25.01.16
– Ved mistanke er det viktig at en finner ut om barn har allergi eller intoleranse mot mat. Samtidig må vi passe på at vi ikke overdiagnostiserer, sier overlege og professor Knut Øymar.

Mellom to og seks prosent av alle barn har matallergi. Det første leveåret er det allergi mot kumelk og egg som dominerer. Litt eldre barn får gjerne allergi mot nøtter og peanøtter. Allergi mot fisk og skalldyr er noe sjeldnere. En del allergier vil avta med årene, og kan forsvinne helt. Andre varer livet ut.

– Ved matintoleranse er det ofte vanskeligere å teste, eliminere og provosere fram reaksjoner. Det er ofte litt mer synsing, og noen ganger får maten mer skyld enn det er grunn til, sier overlege og professor Knut Øymar ved Barne- og ungdomsklinikken ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS).

Forskjell på allergi og intoleranse
Matallergi betyr at immunforsvaret reagerer på mat en får i seg. Ved intoleranse er det andre mekanismer som spiller inn. For eksempel mangler personer med laktoseintoleranse et enzym i tarmen som er med på å bryte ned laktosen. Dermed kan barnet få problemer med mageknip, luft eller diaré.

– Noen ganger kan intoleransen forsvinne. Hos noen er laktoseintoleransen en følge av en annen tilstand, som for eksempel cøliaki. Ved behandling av cøliaki kan laktoseintoleransen forsvinne, sier Øymar.

Ikke alltid at det er maten som har skylden
Foreldre tenker ofte matintoleranse når det er symptomer i tarmen og avføringsendringer. Noen knytter også matintoleranse til ulik atferd.
– Vi spiser hele tiden, og det er derfor lett å tenke at mat kan ha skylden. Men det er ikke alltid at objektive tester kan bekrefte dette. Det kan heller ikke alltid avkreftes at maten har skylden, sier Øymar.

Hvordan går du fram?
Dersom du er usikker på om barnet ditt kan ha matallergi eller matintoleranse, tar du kontakt med fastlege. Dersom det er noe som er uavklart, henviser fastlege videre til spesialist for videre testing.

Overdiagnostisering
Også i forbindelse med allergier sier Øymar at det er en overdiagnostisering.
– Det er ikke sikkert at du er allergisk, selv om du har positivt utslag på en allergitest. Og du kan være allergisk selv om det ikke slår ut på tester. Tester og symptomer må vurderes samlet, sier Øymar.

Når en ikke har helt klare symptomer, er det alltid rom for tolkninger. Øymar forklarer at det i slike tilfeller kan være nødvendig med såkalt dobbeltblindprovokasjon.

– Det er gullstandarden for matallergi. Da vet hverken lege eller foreldre hva barnet blir testet for inntil koden åpnes. Dette gjøres ofte i forskning, men om nødvendig gjøres det også klinisk. Ofte er det nok med åpen provokasjon, det vi si at en vet hva barnet utsettes for i testen, sier Øymar.

Allergier

Straksallergi
Straksallergier er sjelden forklaring på magesymptomer, spesielt hos litt eldre barn og voksne.

De alvorligste allergiene er de vi kaller straksallergier, og det sees oftest i forbindelse med inntak av nøtter og peanøtter. Ved straksallergi får barnet reaksjon kort tid etter inntak, og det er derfor relativt enkelt å finne ut hva barnet reagerer på. Allergiene kan da bekreftes ved prikktester i huden eller blodprøver.

Straksallergi kan dukke opp plutselig. Symptomene kommer ofte i hud og luftveier, og noen kan få allergisk sjokk. De som har alvorlig straksallergi, bør alltid ha adrenalinpenn og allergitabletter tilgjengelig. I sjeldne tilfeller kan støv fra peanøtter eller nøtter være nok til å framkalle allergisk reaksjon.

– Det er vanlig at en er veldig påpasselig når det gjelder barn med straksallergi. I barnehager og på skole er det ofte strenge regler for å passe på barna, og i noen tilfeller er det kanskje innført strengere regler enn nødvendig – for å være på den sikre siden. Det arbeides nå med å utarbeide skriftlige råd for barn med allergi i barnehage og skole, slik at en ikke har flere restriksjoner enn nødvendig, sier Øymar.

Kryssallergi
Noen kan få allergiske reaksjoner mot nøtter og peanøtter på grunn av pollenallergi. Slik kryssallergi gjelder blant annet også for gulrøtter, epler og steinfrukter, fordi det ligner bjørk i allergiegenskaper.
Ved kryssallergi blir det sjelden alvorlige reaksjoner, men det kan for eksempel kjennes som kløe i halsen.

To vanlige former for kumelkallergi
I tillegg til straksallergi mot kumelk, er en annen form for kumelkallergi vanlig hos barn. Den gir mer symptomer i mage- og tarmkanalen, og kan føre til både diaré, brekninger og magevondt.

For å bekrefte denne formen for kumelkallergi må det ofte gjøres eliminering og provokasjon. Det betyr at en fjerner kumelk og mat med kumelk og fra kosten, og senere prøver å ta det inn i kosten igjen.

Mens reaksjonene ved straksallergi kommer i løpet av få minutter, kan det ta timer og inntil et døgn før reaksjonen på slik kumelkallergi kommer. Det kan derfor være litt vanskeligere å vite hva som forårsaker symptomene.

Cøliaki
En tredje og vesentlig grunn til problemer med mat og fordøyelse er cøliaki. Du kan lese mer om det her:

Les også:

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: