Sliter du også med å klare å få husholdningsbudsjettet til å vare hele måneden? Økonom og ernæringsfysiolog gir deg sine beste tips.

Er du en av de som går innom butikken på vei hjem fra jobb, gjerne med slitne og sultne barn på slep? Da er det ikke alltid like lett å forholde seg til budsjett og vite hva en virkelig trenger. Og hvor mye er det egentlig vanlig å bruke på handling?

Den største feilen mange gjør, er å handle på tom mage.
– Mange handler helt uten mål og mening. De har ikke planlagt, og har ikke noe forhold til hva de egentlig trenger, sier siviløkonom og programleder i «Luksusfellen» Hallgeir Kvadsheim.

Les mer: Sparetips fra A til Å

Beregningskalkulator
Trenger du en liten realitetssjekk på hvor mye dere faktisk behøver til handling hver måned, har SIFOs (Statens institutt for forbruksforskning) laget et nyttig verktøy som kan hjelpe deg på veien. På deres nettsider finner du en kalkulator for hva en husholdning kan regne med av utgifter i løpet av en måned. Du legger inn alle familiemedlemmene, kjønn og alder, og får opp ulike poster med antatte utgifter.

– Dette er gulvet for hva en kan forvente av utgifter. Når jeg jobber med «Luksusfellen», er det ingen kreditorer som vil gå med på budsjett som har lavere summer enn SIFOs minstenorm. Forholder du deg til SIFOs beregninger, har du et noenlunde stramt budsjett, og ikke rom for store spillopper. Men det er fullt mulig å leve etter, og gir ikke nødvendigvis så mye lavere livskvalitet, sier Kvadsheim.

Eksempel på utregning for en familie på fire, med ett barnehagebarn og én baby. Familien har én bil.

Les mer: Slik kommer du ut av pengeknipen
                Trenger du middagsinspirasjon? Tenk enkelt!               


Kartlegg pengebruken

Nettbanken kan også være til god hjelp når du skal prøve å få oversikt over hvor mye du faktisk bruker.
– Mange store banker har en forbruk/budsjettfunksjon. Så trekker du kortet på en matbutikk, vil dette beløpet gå inn på matposten. Da får du raskt oversikten over hvor mye du faktisk bruker på handling, sier Kvadsheim.

Her er det selvsagt viktig at du er gjennomført, og bruker kortet hver gang du handler. Det er også smart å notere seg om du tar ut litt ekstra penger i butikken når du handler. Da må dette trekkes fra det totale beløpet, ellers vil du overvurdere hvor mye penger du faktisk behøver på budsjettet.

Så mye kaster vi

Ifølge ForMat, næringslivets egen satsing for å redusere mengden mat som kastes, er det anslått at hver nordmann kaster over 50 kilo mat i året. Dette tilsvarer 25 prosent av maten som omsettes.

Lag riktig mengde – kast mindre
Klinisk ernæringsfysiolog Oddveig Fossdal Drøpping jobber med forebyggende helse, og sier det er fullt mulig å ha et bra kosthold uten å bruke for mye penger.
– Det første du kan tenke over, er om du kjøper og lager riktig mengde mat. Mange kjøper altfor mye mat, og utrolig mye går rett i søppelet. Med god planlegging kan du beregne hvor mye du trenger, sier hun.

Drøpping oppfordrer folk til å bruke sansene før de kaster mat.
– Det er forskjell på mat som har «best før» og «siste forbruksdag». Egg, melk og yoghurt er eksempler på mat som kan holde lenger enn datoen som står på pakken. Med for eksempel karbonadedeig, ville jeg sett hvordan pakken er. Buler plasten, kan det tyde på at det er for mye bakterier. Men ser alt fint ut, og det lukter greit, er det ingen ting i veien for å bruke den på siste forbruksdag, og ofte ikke dagen etterpå heller, sier hun.

Les mer: Lær barn om penger

Rester er ok
Drøpping sier mange matvarer i dag er enkle å dele opp i porsjoner, som for eksempel frossen laks i porsjonspakninger. Klipp av de du trenger, og la resten bli igjen i fryseren.
– Og har du ris til overs etter en middag, går det an å ha stekt ris dagen etterpå. Legg gjerne opp til at dere har restemiddag, eller restetapas, en dag i uken. Husk bare på å oppbevare maten riktig. Kjøl den fort ned, og ikke la den bli stående på kjøkkenbenken i timevis først, sier hun.

Ikke handle på tom mage
For ikke å handle etter sulten mage, er det viktig å lage en liste før du drar til butikken.
– Og så må du holde deg til denne listen. Klarer du å handle én gang i uken, og handle stort, kan du fort spare både tid og penger, sier Kvadsheim.

Noen synes kanskje det er mye jobb å handle alt de trenger på én gang. Men gir du det litt tid, vil du gjerne se at du får en god oversikt over hva dere trenger.

– Et godt tips kan også være å handle om kvelden etter at ungene har lagt seg. Da er det roligere i butikken, betjeningen har bedre tid til å hjelpe deg og det er mindre køer – både i trafikk og butikk, sier Kvadsheim. Et pluss kan også være at du slipper mas fra barna, slik at du får være mer konsentrert og ikke gir etter på unødige impulskjøp som de krever.

Se etter tilbud
– Fremdeles er det slik at det er lurt å kjøpe basisvarer i butikk-kjeder som er kjent for å ha jevnt lave priser, som for eksempel Rema 1000 og Kiwi. Men det er absolutt mye å hente på å være bevisst på tilbud, råder Kvadsheim.

Mandager fylles postkassen opp med reklame fra alle matvarekjedene. Hvis du setter deg ned og blar gjennom, kan det være at det er mange gode tilbud du burde få med deg.
– Men da er det viktig å være bevisst. Selv om det er tilbud på noen varer, er ikke nødvendigvis de andre varene billige. Så hvis du egentlig skulle ha med deg tre-fire tilbud, men ender opp med å gjøre hele ukeshandelen der, kan du fort tape penger, sier Kvadsheim.

Frukt og grønt
Bor du i en større by, råder Kvadsheim deg også til å tenke alternativt når det gjelder frukt og grønt.
– Flere butikk-kjeder har selv innrømmet at de ikke klarer å holde prisene nede på frukt og grønt. Går du til mer spesialiserte butikker, er det helt klart penger å spare. De som selger frukt og grønnsaker har ofte høy omløpshastighet, slik at det er mye ferske varer. Det er også ofte god kvalitet, siden grossistene selv håndplukker det som selges videre, sier Kvadsheim.

Les mer: Fire knallgode hverdagsmiddager
                Slik får du et alt-etende barn

Frossent er like bra
Noen velger også å gå for et billigere alternativ – frosne grønnsaker. Og ernæringsmessig er det ikke noe i veien med å velge dette.
– Undersøkelser viser at frosne grønnsaker inneholder like mange vitaminer og mineraler som ferske. Noen ganger er det til og med mer, sier Drøpping.

Men det er også mange grønnsaker som er billige, for eksempel kål, kålrot, løk og gulrøtter.
– Ikke bare er de billige, de er også veldig sunne. Og det går an å ovnsbake eller finne alternative måter å tilberede det på, sier Drøpping.

Billigprodukter
– Hva med matvarekjedenes egne billigprodukter?
– Her tror jeg det viktigste rådet er at du følger litt med. Det er slettes ikke slik at det alltid er det dyreste som er det beste, men kvaliteten varierer også på billigproduktene, sier Hallgeir Kvadsheim.

– Generelt er det lurt å kikke på innholdsfortegnelsen på all mat vi spiser. Den ingrediensen som står først er det mest av, og så står de i synkende rekkefølge, tipser Oddveig Fossdal Drøpping.

Så kjøper du for eksempel en müsli, er det best at kornsortene står først.
– Frokostblandinger og müsli er dyrt for mange. Det koster kanskje 40 kroner for 400 gram müsli. Jeg har funnet en av et billig merke som koster under 20 kroner for ett kilo, og den er like bra. Det går også an å lage blandingen selv, da har du enda bedre kontroll på hva som er oppi, sier Drøpping.

Er du glad i smoothie, går det også an å kjøpe store pakker med frosne bær. De er like næringsrike som friske, og du kan ta opp akkurat det du trenger.

– Mange bruker en del kjøttdeig, som også er billigere enn karbonadedeig. Hva tenker du om det?
– Det kommer jo an på hvor ofte du bruker det. Men mange bruker kjøttdeig mye, og jeg synes uansett at folk bør gå over på karbonadedeig. Det går an å drøye tomatsausen med å ta oppi for eksempel raspet gulrot, finhakket løk, tomater og sellerirot. Da blir den også sunnere. Etterpå kan du ta det i stavmikseren, og du får mer masse. Det går også an å spe ut selve karbonadedeigen med for eksempel røde kidney-bønner. Skyll de, hakk i småbiter og bland sammen, foreslår hun.

Se alt under ett
Drøpping oppfordrer alle til å se all handlingen under ett.
– En rapport fra Helsedirektoratet viser at om lag 20 prosent av matvarene vi kjøper er sukkervarer og leskedrikker. Har vi råd til så mye søtt og snacks, har vi også råd til frukt og grønt. Og vi bruker tre ganger så mye penger på søtt som på fisk. Så det handler ofte om prioriteringer, hun. Investering i god helse er også god økonomi, avslutter hun.