BabyKostholdSlik lærer du barn sunne matvaner

Slik lærer du barn sunne matvaner

Av Margit Vea 2361 Sist oppdatert 19.01.11
Å begrense inntaket av søtsaker og gatekjøkkenmat er en stor utfordring for de fleste foreldre. Lær barna til å velge næringsrik mat ved å ha den rette typen snacks tilgjengelig, og snakk heller om hverdagsmat og ”av og til”-mat, i stedet for sunn og usunn mat.

I dag spiser mange barn for mye av matvarer som inneholder sukker og fett, og som samtidig er fattige på gode næringsstoffer som jern, kalsium og sink. Dette kan få følger for vekst og utvikling og øke faren for livstidssykdommer senere i livet.

Små mager og næringsrike snacks
Barn har små mager og stort energibehov. De fleste barn trenger tre til fire hovedmåltider om dagen, og ett til to mellommåltider. For noen barn er frokost, lunsj og middag hovedmåltidene, mens andre barn spiser lite til frokost og desto mer til kvelds.

Mellommåltidet bør bestå av ”smarte snacks” som gir energi og konsentrasjon både i barnehagen og hjemme. Mellommåltidet er med på å dekke behovet for de ulike næringsstoffene barnet trenger i løpet av dagen. ”Smarte snacks” kan være: frisk frukt i alle varianter, yoghurt med havregryn eller mysli, supper, tørket frukt, gulrot- og agurkstaver, cherrytomater, grovt knekkebrød med ost og smoothies laget av ferske råvarer.

Styrk barnets immunforsvar ved å servere:

• Yoghurt som inneholder melkesyrebakterien LGG, som bidrar til en sunn tarmflora og stimulerer immunforsvaret. Én yoghurt om dagen er nok.
• Vitamin C fra sitrusfrukter, kiwi, tomater og paprika
• Jern fra rent rødt kjøtt, posteier og grønne bladgrønnsaker
• Sink fra rent rødt kjøtt, fiskemat og grønnsaker

”Av og til”-mat
Snakk med barna om hverdagsmat og ”av og til”-mat, i stedet for sunn og usunn mat. Alle typer mat har sin plass i et sunt kosthold, det er mengde og hvor ofte den spises som teller. Hverdagsmaten bør alltid bestå av grovt brød, grove kornprodukter, frukt og grønnsaker, magre melkeprodukter, fisk og kjøtt, og ”av og til”-maten kan for eksempel være sjokolade, iskrem, potetgull og kaker.

Når barna blir større, kan dere sette dere ned og bestemme sammen når det skal være kosestund og tid for ”av og til”-mat. Foreldre kan fort bli overrasket over hvordan barn selv kan ta ansvar for et sunt kosthold. Prøv å gjøre det trivelig rundt måltidet, selv når hverdagsmaten står på bordet. Da smaker alt godt, og ”av og til”-maten blir ikke fullt så attraktiv.

”Ute av øye, ute av sinn”
Legg ”av og til”-mat og godteri der barna ikke får øye på det. Når du har nok av hverdagsmat og sunne snacks for hånden, vil barna forsyne seg av dette først. Fyll opp fruktfatet daglig og la det du ønsker barna skal spise, stå tilgjengelig

Ferdigmat
Vil dere ha ferdigmat en dag, er det mulig å velge sunne alternativer som thailandsk, italiensk og kinesisk mat. Unngå soyasaus til de små – den er svært salt.

Gode drikkevaner starter med vann
En god familievane er å alltid ha en stor mugge med isvann på middagsbordet. Du må gjerne sprite det opp med noen båter lime, sitron eller appelsin. Vann er den beste tørstedrikken og bør være førstevalg for alle barn. For små barn bør vann også være den eneste drikken som drikkes fra flaske.

Juice
Juice blir ofte sett på som et helsevennlig alternativ, men det stemmer ikke nødvendigvis. Juice har høy konsentrasjon av fruktsukker og inneholder ofte mye energi. Det brukes flere appelsiner for å lage ett glass appelsinjuice.

Innholdet av fiber er mindre i juice enn i frukt. Du bør derfor ikke gi barnet ditt juice i store mengder, men ett glass daglig kan hjelpe barn til å få et optimalt inntak av frukt. Den syrlige juicen sliter på tennene, og for mye juice fører til mindre appetitt på annen mat. Det er fullt mulig å blande ut juicen med vann og venne barnet til å drikke det fremfor ren juice.

Melk
Barn kan få melk å drikke fra de er ett år, og melk bør være valget til brød og grøtmåltidene. Melk er en god kalsiumkilde og inneholder også mye riboflavin og proteiner. Velg gjerne skummet, ekstra lett eller lettmelk.

Helmelk inneholder mye mettet fett og bør ikke være drikkemelk. Syns du barnet ditt trenger litt ekstra fett i kosten, bør du heller berike middagen med olje eller bruke litt myk plantemargarin på brødet. Dette er bra for hjertet og hele kroppen.

Brus og saft
Brus og saft er vanlige og populære drikker, men barn som drikker brus, saft og andre søte drikker, får ikke annet enn smak, farge, bobler og store mengder sukker. Saft er en av de største kildene til sukker blant små barn. Dette inntaket øker risikoen for at barnet blir overvektig.

Kunstig søtet brus og saft skal ikke gis til barn under tre år. På grunn av syren de inneholder, er kunstig søtet saft og brus like uheldig for tannhelsen som sukrede varianter.

Råd for å skjerpe appetitten
Se til at barnet får mye frisk luft, er fysisk aktivt og sover godt.
• La barnet få spiseredskap som er behagelige og passende for dem.
• Prøv å innføre faste måltider og sett av god tid til måltidet.
• Unngå konflikter og uro under måltidet.
• Tilby nye retter flere ganger dersom barnet ikke liker dem umiddelbart.
Gi barnet annen mat etterpå, og vent noen dager mellom forsøkene. Tilby gjerne flere nye retter i samme periode.
• Smak på maten og sjekk om den smaker godt, er passe varm og har en konsistens som barnet liker.
• Vær oppmerksom på at barn har behov for å bestemme selv og finner tidlig ut at de kan bruke mat for å oppnå noe de ønsker.

Spisenykker
Sunne barn regulerer appetitten selv. De spiser når de er sultne, og drikker når de er tørste. Barnet vokser ikke så raskt lenger, og mange foreldre blir bekymret når de synes barnet spiser for lite. Det legges mye tid, penger og energi i å lage mat som barnet kanskje ikke vil ha.

Spisenykker går i perioder, men de tar slutt etter en tid. Barn vil helst ha mat de kjenner igjen, og synes de maten ser fremmed ut, sier de ofte at de ikke liker den. Vegringen kalles neofobi. Det er en normal reaksjon, og det er ikke selve maten barnet reagerer negativt på.

Overvekt?
Viser barnet ditt tendenser til overvekt, kan du vurdere hvor mye tid barnet tilbringer foran TV eller data, og hvor fysisk aktivt barnet er. Barn bør være i aktivitet i minst 60 minutter hver dag, og de bør ikke bruke elektroniske media for underholdning i mer enn to timer per dag. En tur på helsestasjonen for veiing og måling av og til vil kunne vise om barnet følger en stabil vekstkurve eller øker mer i vekt enn lengdeveksten skulle tilsi.

Hentet fra Gobokens foreldreveilederserie. Fagkonsulent: Gunn Helene Arsky

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: