Du bestemmer hva barnet får servert, og det bestemmer hvor mye det vil spise. Høres jo enkelt og greit ut. Men hvorfor er det så mange av oss som sliter med barnas måltider da?

Sist oppdatert: 20. februar 2019

Det er helt normalt at barns matlyst varierer over tid. Barnet vokser også i perioder, og trenger dermed mer og mindre mat ettersom om det vokser eller ikke. Tiden rundt sykdom er også en typisk periode hvor matlysten synker.

Familieverdens ernæringsfysiolog Oddveig Fossdal Drøpping mener foreldre bekymrer seg unødig:

– Friske barn sulter seg ikke. De vokser i perioder og har dermed ulik appetitt. Er de ikke sultne, kan det rett og slett være at de ikke trenger mat akkurat da. Er barnet friskt, er det ingen krise å vente til neste måltid, sier hun. Og legger til:
– Men unngå å servere noe annet i stedet, eller å tilby ekstra mellommåltid.

Råd fra Matportalen
Matportalen har egne råd til foreldre med småspiste barn. Det viktigste med tanke på småspiste barn, er å sørge for variert og sunt kosthold, og at måltidene er godt sammensatt. Småspiste barn kan også ha behov for noe hyppigere måltider enn andre barn, gjerne cirka hver andre til tredje time. Men også Matportalen står på at barna selv må få regulere matinntaket sitt.

Et småspist barn som kan gjerne få litt grønnsaker kuttet opp i små biter i begynnelsen av måltidet, særlig om barnet vanligvis ikke spiser så mye grønnsaker. Grønnsaker er viktige vitaminkilder. Men pass på at det ikke får så mye at det ikke blir plass til annen mat etterpå. Barnet trenger mat som gir mer energi og blant annet jern.

Kumelk og andre melkedrikker metter mye. For noen barn kan det derfor være lurt å begrense mengden slik drikke til fordel for mer mat. Maksimalt fem til seks desiliter melk og melkeprodukter om dagen er en grei tommelfingerregel. La barnet drikke seg utørst på vann tidlig i måltidet, og vent med å gi melk eller jus til slutten av måltidet. Da unngår du at barnet drikker seg mett.

 

Kresenhet avgjøres i spedbarnsalderen
Barn er født med en sans for søte smaker, men når barnet nærmer seg et halvt år, er det mer åpent for å bli kjent med andre typer smaker også. Det er viktig å sørge for at barnet får bli kjent med både ulike smaker og ulike konsistenser i alderen 6-12 måneder.

Kresenhet:

Grunnlaget for akseptering av mat legges tidlig, men preferansene er stadig i endring.

Ved ettårsalderen kan barnet begynne å vise frykt for ukjente matvarer. Det aksepterer eller avviser mat ut fra karakteristiske kjennetegn ved maten – for eksempel ukjent emballasje på yoghurten, eller vil bare spise grønne epler, eller bare en type brød.

Når barnet er halvannet år er det som oftest tydelig både for barnet og omgivelsene hvilke smaker og matvarer barnet foretrekker. Samtidig er barn i denne alderen opptatt av hva andre spiser. Det andre i familien spiser, blir for eksempel fortere oppfattet som trygt.

Vi har hørt at barn skal smake på matvarer ti ganger før vi kan avgjøre om det liker matvaren eller ikke. Rut Anne Thomassen har skrevet boken ”Bare barnemat” og mener at mange foreldre for lett tolker spedbarnets ansiktsgrimaser som ”dette liker ikke barnet mitt”, og slår seg til ro med det.

Drøpping oppfordrer til å ikke gi opp.
– Jeg anbefaler å ta på grønnsakene hver dag, gjerne bare en liten bit – uansett. En dag spiser kanskje barnet det det ikke trodde det ville ha, sier hun.

For selv om barnet hevder at det ikke liker en matvare, er det heldigvis ikke nødvendigvis satt i stein. Kanskje husker du selv noe du ikke likte i en periode, men som du liker nå – eller omvendt.

Mange barn er også skeptiske til ny mat. Da er et triks å servere den ukjente matvaren sammen med en eller flere andre ting som barnet liker.

Barnet kan ikke bestemme
Det er du som bestemmer hva som skal serveres. Det er ikke bare fordi det er du som voksen som er den som lager mat, men også fordi det er du som er ansvarlig for barnets kosthold. Barnet kan ikke ha den rollen selv. Det kan gjerne protestere mot det du servere, nekte å smake eller si at det ikke liker, men hvis du gir barnet ansvaret for eget kosthold, kan det fort gå galt.

Er egentlig hva som helst bedre enn ingenting?
– En del foreldre gir etter og lar barna spise søt yoghurt, fordi det er det eneste de vil ha. Eller de gir barna nugatti på brødskiva, for da spiser de i alle fall en brødskive. Men da er det gjort: Det blir mye vanskeligere å servere brødskive med leverpostei en annen gang. Hvis en vil ha barn som spiser sunt og allsidig, må en være konsekvent. Da kan en ikke bare ta lettvinte løsninger. Dette handler om barns helse og fremtid, sier Bjørk Ingul, lege og forsker ved medisinsk fakultet ved NTNU til Aftenposten.

Kreativitet og lureri
Det er mange måter å lure inn sunne matvarer på. Lager du pastasausen selv, kan du tilsette ekstra grønnsaker i den. Raspet gulrot i kjøttdeigen på pizzaen, og gjerne grov bunn, er andre triks. Oppkutta frukt og grønnsaker er ofte mer spennende enn kokte grønnsaker til middag. Kanskje en dipp er det som skal til for at barnet hiver innpå med grønnsakene det ”ikke likte”?

Husk å være et godt forbilde. Hvis du koser deg med fruktsalat, grønnsaksdipp eller skryter av at brokkolien smaker godt, er sjansene mye større for at barnet vil smake enn om du sier ”spis brokkolien din, ellers får du ikke dessert”.

Ensidig kosthold?
Nasjonalt kompetansesenter for barnehabilitering med vekt på spise- og ernæringsproblemer ved Rikshospitalet sier i sin informasjon til foreldre at det er helt normalt at barn i 2-6-årsalderen spiser ensidig i perioder. De anbefaler derfor å se på kostholdet over en tidsperiode på et par uker for å vurdere variasjonen. Matvarevalget påvirkes av hva andre i familien spiser, og ikke minst av hva de ser andre barn spiser.

Barn i skolealder bør ha et mer selvstendig forhold til mat og måltider. Da har barna ofte god kontroll på hva som fins i skuffer og skap, og det er foreldrenes ansvar å bestemme hva som er tilgjengelig valgmuligheter.

Når er det grunn til bekymring?
Så mange som opp mot halvparten av alle foreldre vil på noe tidspunkt oppleve barnets kosthold som problematisk enten fordi barnet er kresent eller fordi det er småspist. I de aller fleste tilfellene går dette over uten spesielle tiltak.

Barnets høyde er et viktigere mål enn vekt.Den viktigste markøren for om barnet får i seg nok næring, er om det fortsatt er like aktivt.

– Er man bekymret for om barnet får i seg det det skal, er det greit å ta en tur på helsestasjonen og få målt og veid barnet. Følger barnet sin kurve og vokser fint, er det ingen grunn til bekymring, sier Drøpping.

En undersøkelse gjort av Helsedirektoratet viste at hver fjerde familie har opplevd problemer i forhold til spising og mat, og mye tyder på at dette er et underrapportert problemområde.

Les også: – Vi fikk jenta vår tilbake

Spisevansker
Barn som ikke spiser kan i noen tilfeller være alvorlig, og knyttes til et medisinsk problem eller utviklingsavvik. Ved Oslo Universitetssykehus (OUS), Rikshospitalet, finner man Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker. De skriver på sine nettsider at spisevansker hos barn kjennetegnes ved problemer med å spise eller drikke tilstrekkelig for å dekke sitt næringsbehov. En annen måte en kan merke vanskene på er at barnet har et svært anstrengt forhold til spising og måltider, uten at det gir mangelfull ernæring.

Ofte er problemene sammensatt. Vanskene kan ha en kjent årsak, men i noen tilfeller er det vanskelig å påvise sikker årsak. Foreldre blir ofte både bekymret og stresset når barnet sliter med spisevansker, og det er derfor viktig at reaksjonene fanges opp. I noen tilfeller kan nemlig foreldrenes reaksjoner være med på å opprettholde, og også forsterke, vanskene hos barnet. Avvikende spiseutvikling er vanligere hos barn med alvorlig sykdom, og er særlig utbredt ved enkelte diagnoser.

OUS skriver at vanskene kan deles inn i tre kategorier:

  • Vansker relatert til mengde: dårlig appetitt, manglende interesse for eller avvisning av mat, som medfører at barnet ikke klarer å spise/drikke tilstrekkelige mengder. Det blir gjerne beskrevet som småspisthet og spisevegring.
  • Vansker relatert til konsistens: problemer med å innta mat/drikke med konsistens som barn på samme alder vanligvis mestrer, for eksempel mat som krever munnmotorisk bearbeiding og må tygges. Det blir omtalt som umoden munnmotorikk, oralmotoriske vansker og dysfagi (vansker med å svelge maten).
  • Vansker relatert til kostholdets sammensetning: avvisning av all mat utenfor et snevert og begrenset utvalg, ekstrem og vedvarende kresenhet, og preferanse for sære smaker. Det blir omtalt som selektivt kosthold, ekstrem kresenhet og særspising.

Det er ikke uvanlig at barn med alvorlige spisevansker har utfordringer innen alle disse tre kategoriene samtidig.

Om du lurer på om ditt barn kan ha spisevansker, bør du ta kontakt med helsestasjonen eller fastlegen.

Les også: Legemoren skjønte ikke at datteren var syk

Kilder: Oddveig Fossdal Drøpping, Matportalen, Oslo Universitetssykehus, VG, Aftenposten, NRK

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelLikeverdighet er viktigst!
Neste artikkelDe 14 vanligste fellene
DEL